Bekymret for idretten etter kuttforslag
Styreleder mener den reelle konsekvensen av å skru av undervarmen på kommunens kunstgressbaner betyr at banene må stenge vinterstid.
NB: Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.
Kutt var onsdagens store overskrift i lokalsamfunnet og kommunedirektør Øyvind Henriksen har foreslått å redusere kostnader med 243 MNOK i løpet av 3 år og allerede neste budsjettår skal det spares inn 105 MNOK. Dette er nødvendig sier Henriksen, dette er vondt sier både lokalpolitikere og innbyggerne. Vi kan ikke leve over evne, redusere kostnadene er tvingende nødvendig, vi vil snart være blakke om det fortsetter slik.
Breddefotball og toppserie
Jeg har et lønnlig håp og et inderlig ønske om at kommunen kan investere i et garderobebygg for fotballen ved Sofiemyr kunstgress. Planer med tegninger for et slikt bygg har ligget hos kommunen i et års tid nå. Det ble gjort et verbalvedtak i kommunestyret i 2023 der det ble enighet om å etablere et garderobebygg ved Sofiemyr Kunstgress med Toppserie-standard og hvor også breddefotballen skulle få dekket sine behov.
Jeg representerer breddefotballen i lokalsamfunnet gjennom verv i Kolbotn IL allianse, men jeg ønsker også å slå et slag for toppfotballen i vårt distrikt. Vi kan slå fast at i Norge så er det en felles enighet, nærmest en sannhet – om at bredde skaper topp og vi er således avhengig av hverandre. I vår idrettsallianse har vi et primærbehov som er like viktig for bredde som for topp og det er baneflater og garderober.
Det vil være synd, kanskje nærmere en skam, dersom ikke et nøkternt planlagt garderobebygg og en tribune med 310 sitteplasser skulle bli etablert rundt Sofiemyr Kunstgress. Kommunen har gjort en god jobb med å finansiere ny kunstgressbane for et par år siden på Tømte samt nytt dekke på Sofiemyr kunstgress.
Undervarmen til begge banene har Kolbotn IL selv lånefinansiert ved å bygge en energisentral. Energisentralen er meget effektiv i bruk, men trenger driftsstrøm for at anlegget skal fungere etter hensikten.
Kolbotn IL Allianse har fått noe driftsstøtte fra kommunen til våre to kunstgressbaner, men på langt nær tilstrekkelig til å dekke de viktigste driftskostnadene for å kunne produsere undervarme. Nå kan derimot tilskuddet fra kommunen til undervarme ryke for oss og de to andre kunstgressbanene i kommunen, denne posten står også oppført på kuttlisten til Henriksen!
Alvorlige konsekvenser
Kostnadene for å ha undervarme må dekkes inn om baner skal være vintergrønne/spillbare. Om vi ikke får driftsstøtte til undervarme må kostnadene sannsynligvis dekkes inn gjennom betydelig økning i treningsavgifter til spillerne. Alternativet til økte treningsavgifter vil være å slå av strømmen på Energisentralen og da vil ikke Sofiemyr kunstgress kunne benyttes på vinteren. Dette som følge av garantibestemmelsene kommunen har mot underleverandør der det fremkommer at kaldbrøyting av vinterbaner bryter med garantivilkårene fordi underliggende PAD og infrastruktur kan bli ødelagt.
Vi vil i så fall ikke ha banetilbud til spillerne på vinterstid. Jeg håper inderlig ikke at vi havner der, men dette kan bli en realitet.
Et planlagt garderobebygg vil gagne både bredde- og toppfotballen. I dag er det rundt 1.000 barn, unge og unge voksne fotballspillere i Kolbotn IL som ukentlig trener og spiller kamper på Sofiemyr kunstgress og Tømte kunstgress. En hel generasjon fotballspillere fra Kolbotn og omegn er vokst opp uten erfaring med å skifte, dusje, gå på do eller ha pep-talk i en garderobe i forbindelse med kamp og trening på Sofiemyr kunstgress. Kun noen få lag og spillere har de siste 20 årene hatt tilgang til fasilitetene på Sofiemyr stadion, et anlegg der til og med garderobene en gang var mulig å benytte.
Nå har garderobene i det nedslitte klubbhuset på Sofiemyr stadion vært stengt i 2 sesonger, dette blir den 3. – som følge av muggsopp i dusjsonene. Ingen kommunelege med respekt for seg selv kan godkjenne slike garderober. Det er ingen konkret plan for å pusse opp garderobene. Ergo – ingen toppseriekamper tillates spilt på stadion.
Kolbotn-damene spiller derfor sine hjemmekamper borte på Grorud, tenk det – alle toppserie-kampene til Kolbotn jentene må anses som bortekamper!
Også på Sofiemyr kunstgress er det foreslått kutt på det planlagte garderobebygget som skal være ferdigstilt våren 2026. Kuttet vil i så fall medføre at det ikke kan spilles toppseriekamper i Kolbotn-distriktet i 2026 fordi minimumskravet til fasiliteter fra NFF ikke vil bli innfridd dersom Henriksens forslag vinner frem. Jeg er redd for at mye av entusiasmen og kulturen rundt hele damefotballen vil forvitre og aktiviteten vil dale, dersom opprinnelig plan etter vedtaket i kommunen ikke blir realisert. Det er dog positivt at ikke hele garderobeanlegget er lagt på kuttlisten.
Bør kommunen sette ut spesifikke driftsoppgaver til egnede virksomheter?
Henriksen og co. sier de har snudd alle steiner som snus kan og kommet frem til sine anbefalte kutt-kandidater for å redusere kostnader i kommunen. Kuttlisten består av blandet drops og få områder slipper unna, ikke engang kommunepolitikernes godtgjørelse er uteglemt på kuttlisten.
Jeg innser at kommunedirektøren ikke har en enkel jobb, men onsdagens presentasjon av forslag til nedskjæringer var mildt sagt trist lesning.
Men når inntekter svikter i en virksomhet, ja da må kostnadene også justeres, så også i Nordre Follo kommune. Dog kan det faktisk være noen gode ideer blant kandidater for kutt:
Det foreslås blant annet at enkelte oppgaver f.eks. innen drifting av idrettsanlegg bør kunne bli utført av andre aktører enn kommunen, mot en riktig godtgjørelse selvsagt.
Er jeg objektiv når kuttlisten vurderes?
Jeg kjenner at det er vanskelig å stille seg helt objektiv når jeg skal mene noe om kuttlisten. De lokale kampsakene til hvermannsen og meg endrer seg ofte med livsfasen man er i, miljøene man vandrer i, verdier og holdninger man strekker seg etter – som sosial rettferdighet og mangt og mye.
Det som er sikkert er at man ikke kan gjøre alle til lags når kostnader skal kuttes. Jeg har på ingen måte kontroll på samtlige budsjettposter som Henriksen og co. har vendt opp og ned på, men de som er fremlagt som kutt-kandidater har jeg forsøkt å sette meg inn i og noen er enklere å forstå effekten av enn andre.
Det er eksempelvis ikke uten videre greit at seks sykehjemsplasser er foreslått nedlagt gitt at behovet for nye sykehjemsplasser eksempelvis er tolv plasser. Men det er her jeg kommer til kort, jeg har ikke satt meg inn i hva konsekvensen av de fleste forslagene til kutt betyr i praksis.
Er det slik at siden Henriksen foreslår å kutte seks sykehjemsplasser så er dette forsvarlig eller tvert imot, han vet at dette er helt uforsvarlig og forventer en reaksjon?
Jeg lurer på om målsettingen om å bli en lagt mer effektiv kommune etter sammenslåingen er oppnådd.
Bjørn Henning Hansen
Investeringer og driftskostnader
Det jeg stusser litt over på kuttlisten til Henriksen er at driftskostnader i noen grad omhandles i samme ordelag som investeringskostnad. Ja, kostnadsnivået må reduseres. Sunne investeringer bør derimot vurderes selv i tøffe tider. Selvsagt har en investering innvirkning på budsjettet det året investeringen gjøres, men en investering er et engangsforetakende der kostnaden tas over ett, kanskje to år og hvor driftskostnader blir den langsiktige kostnaden.
En refleksjon, kanskje en digresjon. Når jeg leser om forslag til kostnadskutt og slanking av kommunedriften i Nordre Follo så ville det for meg som innbygger vært interessant å kunne avlese effekten av sammenslåingen som ble gjort av Ski og Oppegård kommune.
Sammenslåing av våre kommuner ble gjort for noen år tilbake og var ikke å anse som en tvangssammenslåing slik andre kommuner ble. Men jeg lurer på om målsettingen om å bli en lagt mer effektiv kommune etter sammenslåingen er oppnådd.
Det å bli en mer effektiv storkommune var da faktisk en av de viktigste målsettingene for flere politiske partier og som bidro til at sammenslåingen ble en realitet. Har vi oppnådd målet?
Jeg spør fordi Henriksen foreslår å spare 75 MNOK bare på selve «organiseringen» av kommunen. Selv om de fleste kutt også har en bakside så drister jeg meg til å mene at det ligger et betydelig potensiale rundt dette punktet.
Eiendomsskatt
Henriksen leker også med tanken om å innføre eiendomsskatt i kommunen, både for næring og private. Jeg er prinsipielt imot eiendomsskatt. Skatten oppfattes som både urettferdig og meningsløs for svært mange, men kanskje fristende å ty til for å få kommunebudsjettet til å gå opp. Fra andre kommuner vet vi at dersom eiendomsskatt først innføres så vil den forbli der for evig og alltid – den er klin umulig å bli kvitt!
Eiendomsskatt for privatboliger med et spenstig bunnfradrag er fristende å se for seg. Da vil fortrinnsvis eiendommer med særs høy markedsverdi bli inntektsbringende objekter. Selvsagt må bunnfradraget være såpass høyt at ikke min egen bolig rammes av denne urettferdige skatten!
Men vil en modell med høyt bunnfradrag monne særlig i kommunekassa da, om kun de mest verdifulle eiendommene beskattes?
Og er det riktig at kommunen skal tjene penger på barndomshjemmet til enkefru Hansen, et hus som etter hvert har fått en høy markedsverdi og som hun fortsatt bor i, dog nå alene?
En beskjeden pensjon tåler kanskje ikke denne beskatningen og hun har trolig ikke annet valg enn å selge før hun hadde tenkt. Dette øker nok ikke livskvaliteten hennes.
Eiendomsskatt for næringsbygg er også vurdert av Henriksen. Nei, vi kan ikke skremme bort eksisterende og nye bedrifter ved å pålegge næringen en ny lokal skatt. Regningen for dette vil i så fall gå til bedriftene som leier disse lokalene og det vil bli enda tøffere å etablere næring i Nordre-Follo.
Nei, jeg kjenner at jeg fortsatt ikke tenner på ideen om eiendomsskatt, i alle fall ikke nå. Men hva om noen smarte hoder kan endre mitt syn og overbeviser meg med en god modell til hvordan skatten skal beregnes og enda viktigere – hvordan midlene skal anvendes og kanskje øremerkes? Da er jeg høyst sannsynlig lutter øre. Kanskje kunne også idretten dra nytte av dette?
Vi kan være enige om at det ikke enkelt å være verken kommunepolitiker eller kommunedirektør i disse tider, men håper på gode løsninger når beslutninger må tas utover våren.
Bjørn Henning Hansen
Styreleder fotballgruppa i Kolbotn IL Allianse
