Nordre Follo – en barne- og ungdomsfiendtlig kommune?
Etter 12 år i Oslo gledet Marianne Bjarstad seg til å flytte tilbake til Kolbotn. Tilbakekomsten har dessverre vært en stor skuffelse, skriver hun i dette debattinnlegget.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsenders meninger.
Etter 12 år i Oslo gledet jeg meg til å flytte tilbake til Kolbotn, men tilbakekomsten for ett år siden har vært en stor skuffelse. Jeg forlot «Norges beste oppvekstkommune», Oppegård, og kommer tilbake til daglige nyheter om ungdomskriminalitet i den fusjonerte storkommunen, Nordre Follo. Jeg lever helt fint uten Åpent Bakeri og Alex Sushi, men ikke med forfallet som har skjedd på vegne av den oppvoksende generasjonen.
Ved første øyekast ser det bra ut med utsikt til nye Kolbotn skole, med visstnok mer enn romslig plass til nye elever fra et sted i kommunen, men uten parkering til lærerne. Kolbotn har fått sin Instagram- og 17.maitale-vennlige Baalsruds plass, og for ikke å snakke om hvor flott Torget i Ski skal bli.
Vel, alle kommuner skal vel ha sitt «stupetårn».
Ved nærmere ettersyn er det tydelig at barn og unge har blitt systematisk nedprioritert de siste 13 årene. Hvor ble det av Høyres første punkt i partiprogrammet: «Trygg oppvekst og landets beste skoler»?
Unge skattebetalere med 1-3 barn har strømmet til Myrvolltoppen med løfte om barnehage i nærmiljøet og gangavstand til barneskole. Slik ble det ikke. Det er storskoler som gjelder. Barna som bor i gangavstand til Østli skole skal kjøres eller busses til store Sofiemyr skole. Unge med utsikt til Flåtestad ungdomsskole skal kjøres eller busses til planlagte store Fløysbonn ungdomsskole. Pass opp alle barn: Det blir mye biltrafikk på skoleveien for deg som er så heldig å ha gangavstand til skolen. Unge i etableringsfasen vil bruke mye av sin verdifulle arbeids- og omsorgstid på hverdagslogistikk.
Det er en skam at Norges 15. mest befolkningstette av 357 kommuner (kilde: SSB) ikke skal kunne ha rimelig gangavstand til skolene for de aller fleste. Det er ikke en tidligere «Norges beste oppvekstkommune» verdig.
Drammen er forbildet. Hvilke skoler skal legges ned? Hvilke lokalidrettslag vil dø ut? Hvilke barn vil falle utenfor fordi de ikke har foreldre som kan kjøre dem til aktiviteter i den andre enden av kommunen? Hvilke lokalforeninger vil gi opp og resignere? Hva skjer med lokale foreldreinitiativ ved manglende tilhørighet til nærmiljøene? Hvilke gatehjørner blir satt av til dopsalg? Hvor store og kostbare tiltak må vi iverksette for å bekjempe ungdomskriminaliteten? Ja, for økt ungdomsproblematikk og -kriminalitet kan vi budsjettere med allerede, hvis vi slutter å prioritere de unge.
I 2031 vil Norges befolkning over 65 år passere befolkningen mellom 0 og 19 år. (kilde: Hovedalternativet i befolkningsframskrivingen til SSB 2024) Men forskjellene mellom fylker og kommuner er store, og kampen om de yrkesaktive skattebetalerne vil være hard. Den kampen taper Nordre Follo med glans. For unge i etableringsfasen flytter ikke til kommuner i blinde, og lar seg ikke lure av spektakulære lekeapparater. Derfor er det totalt ulogisk for meg at en kommune som i stor grad skal basere seg på skatteinntekter fra yrkesaktive innbyggere, skal nedprioritere nettopp disse. Det hjelper ikke at vi er en ideell pendlerkommune og har god togforbindelse til arbeidsplassen i Oslo når ryktene om kommunens nedprioriteringer av barn og unges oppvekstsvilkår sprer seg. Det er kanskje for sent allerede. Slike rykter spres like raskt, og enda mer pålitelig, enn Follobanen flytter seg fra Ski til Oslo S.
Jeg forstår at kommunen står i en vanskelig situasjon med stram økonomi. Jeg forstår at en over 5 år lang krevende omorganiseringsprosess, som følge av kommunesammenslåingen, har vært et byråkratisk pengesluk.
Drømmen er at jeg om noen år skal kunne si at jeg ble gammel i nettopp en kommune med Norges beste oppvekstmiljø. Men det forblir kanskje bare en drøm.
Marianne Bjarstad
