– Slik er det ikke hos oss
Langt fra alt glimrer på RA, men «Ullern-tilstander» har de ikke ifølge rektor Pernille Herje Haga.
NB: Dette er et debattinnlegg i spalten «Slik har vi det nå», skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsenders meninger.
Den siste tiden har det vært en del i media om ungdomsmiljø preget av sosiale hierarkier, rangeringer av hverandre og press av ulik art. Ved noen videregående skoler er elever og ansatte intervjuet og problemet konkretisert som klespress, karakterpress, sexpress og utenforskap.
En av skolene det er skrevet om i media er Ullern vgs. I artikkelen beskrives det om at det snakkes det om en kulhetsskala, der elevene deler hverandre inn i A-, B- eller C-gjengen, samt flere andre grupperinger.
Ved Nordahl Grieg vgs i Bergen, kjenner de seg ikke helt igjen i beskrivelsene fra Ullern vgs i Oslo. De påpeker likevel at sosial medier er med på å skape frykt. Både uthenging, utenforskap, utfordringer knyttet til utseende og popularitet trekkes fram.
Tøffe kår
Andre skoler har også vært med i debatten, og det ser ut til at skoler over hele Norge i større eller mindre grad kjenner på disse problemene. Dette har vært beskrevet ved flere skoler og flere deler av landet. Dette er tøffe kår og for ungdommene som vokser opp under disse forholdene, gir det både muligheter og ansvar.
Jeg tok en prat med ungdommene ved min skole, for å høre hvordan står det til for ungdommene på Kolbotn, kjenner de seg igjen i beskrivelsene fra Ullern vgs?
Det var klare tilbakemeldinger om at slik er det ikke hos oss.
Pernille Haga, rektor på RA
Det var klare tilbakemeldinger om at slik er det ikke hos oss. De mente det framstod ganske ille å måtte yte seksuelle tjenester som betaling for å være komme i den kuleste gjengen. Det hadde de ikke hørt om ved RA.
Men det er jo gjenger også hos oss og det er noen som ønsker å få være i gjengen, som ikke får være med. Det kan også oppleves som rangering av gjenger og da spesielt mellom de som er på ulike russebusser. Elevene kjente seg ikke igjen i de ulike karakteristikkene om press av ulike grad.
Kontinuerlig jobb
Det siste halvannet året har et inkluderende skolemiljø vært et overordnet mål ved skolen. Elever, foreldre, lærer og ledelse har deltatt i samtaler og bidratt med synspunkter for å forebygge at miljø skal preges av sosiale hierarkier, rangeringer og press. Utallige samtaler har handlet om hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan skal vi ha det sammen. I kantina vår har vi fjernet langbordene hvor de faste gruppene alltid satt sammen. Dette er slett ikke alle elevene enige i at er et bra tiltak.
De som har en gruppe og som har fast plass i kantina, har kjent på utrygghet når de ikke lenger har et fast bord.
Noen har valgt å dele seg og sitter sammen ved mindre bord, mens andre velger å flytte stoler for å forsøke å få plass til alle 20 rundt et bord med tenkt plass til 8. Det handler om å høre til og det skal være trygt for alle. For oss voksne på skolen fortsetter jobben med flere samtaler for å få alle til å forstå hva som må til for at alle skal føle seg inkludert.
Åpenhet og ærlighet
I skolen skal vi også jobbe med god kommunikasjon og positiv digital kultur. Å legge til rette for respektfull kommunikasjon på digitale flater, er en utfordring. Veien inn til en positiv kultur rundt sosial medier, vil være å legge til rette for åpenhet og ærlighet. Eksempler på kommunikasjon som ikke oppleves som respektfull, kan diskuteres og begrunnes med konkrete eksempler fra elevene og med elevene.
Gjennom gode diskusjoner kan vi legge til rette for meningsbrytning og skape en tryggere arena for å respektere andres meninger. Gjennom å belyse konkrete eksempler fra sosiale medier i diskusjoner, vil man kunne se saker fra ulike perspektiver og kanskje i større grad tolerere uenighet. Mest av alt må vi sikre at den enkelte elev ivaretar sin egen og andres integritet. Ved å få innsikt i hvordan andre føler ting som er skrevet om dem, kan det åpne øynene for hvorfor innlegg i sosiale medier kan føre til press og utenforskap.
Krever årvåkenhet
For oss voksne som jobber i skolen og foreldre hjemme, kan det være krevende å komme i posisjon. Føler du deg utenfor eller uthengt, kan det være smertefullt å ta det opp med voksne. Det er mange typer sanksjoner for de som sier fra om det som ugreit, og dette er ofte til hinder for at vi voksne kan få til de gode og åpne samtalene, som kan øke den felles forståelsen for god kommunikasjon.
Vi må likevel være årvåkne, observere hva som skjer og spørre og bry oss hvis noen er lei seg. Forebyggende kan vi også snakke om tema og ta ansvar for at ungdommene får bredere perspektiv og verktøy til å være mer kritisk og reflektert i sin kommunikasjon om og med hverandre.
