Hvilken førtiårskrise?
«Etter hvert som dagene telles ned, blir det spennende å se om det kommer en Harley i oppkjørselen eller om det svis av 150 lapper på en hårtransplantasjon», skriver Glen Emil Eriksen.
Med nyttårsrakettene fyrt av sted, julepynten ryddet vekk og ungene trygt tilbake i skole og barnehage, begynte livets realiteter brått å synke inn igjen. Det har seg slik at dersom du trekker mitt fødselsår fra 2024, så kan ikke selv den mest innovative matematiker endre det faktum at jeg i år blir førti.
Alder er bare et tall er det mange som sier, men du skal ikke bla langt tilbake i bildearkivet på Facebook for å se at alderen faktisk har satt sine spor. Hårfestet har sakte, men sikkert krøpet seg bakover, klesstilen har modnet og det uskyldige glimtet i øyet, er byttet ut med 4-5 rynker over. Jeg ser det i speilet og jeg merker det på kroppen. Før var restitusjon et fremmedord, men nå etterfølges en treningsøkt fort av sykemelding og trøbbel i trappa. Legger du til et dårlig kne og at måking av vinterens enorme mengder med snø har gitt meg lyskebrokk, så er det i det hele tatt ikke mye lys å spore i enden av tunnelen.
Eller er det kanskje det?
Jo, det er det. For det første er jeg født seint på året, så jeg har et fint halvår nå der jeg kan godte meg med at venn etter venn runder de magiske førti, mens jeg fortsatt på papiret enda er «ung».
For det andre så opplyser folkehelseinstituttet at forventet levealder for menn har passert 80 år. Det er jo helt fantastisk, for det betyr at bare halve distansen er fullført. Legger du til at de store spørsmålene rundt hva man skal bli og hvem man skal være, allerede er godt på vei krysset ut, så bør vel 2. omgang av livet bli som en sjarmøretappe å regne, burde det ikke?
Så enkelt er det selvfølgelig ikke, og vi har alle våre utfordringer, store som små. Noen er preget av en tung oppvekst, andre av å være alene eller kanskje har stått utenfor arbeidslivet en stund. For noen er glasset halvfullt, for andre er det på vei til å bli tomt. Slik er vi forskjellige og fortiden vår er med å definere hvordan vi oppfatter innholdet i glasset. Men husk på at ingen er perfekte, og vi gjør alle feil - det er en uunngåelig del av det vi kaller livet.
Men vi kan lære av feilene vi gjør, og sørge for at vi ikke gjør de igjen. Vi kan velge å se tilbake, savne, dvele og til og med angre, men gårsdagen kan vi aldri gjøre om eller oppleve igjen. Derfor er det viktig å fokusere videre på det vi faktisk kan gjøre noe med, nemlig potensialet som ligger i morgendagen.
Lett for deg å si, tenker du kanskje. Og ja, det er forskjell på folk, men jeg tror vi alle kan begynne et sted. Vi kan begynne med å bli flinkere til å luke ut destruktiv innflytelse. Vi kan sette bedre pris på det positive i hverandre og ikke minst på alle de gode øyeblikkene mens de pågår, der og da, i nuet. For husk at selv om livet er langt, er tiden allikevel dyrebar.
Ingen har fasiten på hva som skjer når du står opp av senga, men du har den unike muligheten til å påvirke. Husk på at når du våkner i morgen, er det faktisk en ny dag. Det spiller ingen rolle om du fyller førti, tyve eller åtti. Grip den muligheten en ny dag gir med begge hender.
Så tilbake til spørsmålet om det er en liten førtiårskrise i emning, så er det vel egentlig ikke det. Jeg er som sagt kun halvveis, og er med det i en slags balanse, mellom det kjente og det ukjente i fortellingen om mitt liv. Med tanke på alt hva de første førti har bydd på, synes jeg det skal bli utrolig spennende å se hva de neste førti bringer med seg. Mange frø er allerede sådd, og det er vel i denne delen av livet man for alvor kan begynne å høste fruktene. Og jeg vil prøve å plukke både epler og pærer med begge hender.
Så etter hvert som dagene telles ned, blir det spennende å se om det kommer en Harley i oppkjørselen eller om det svis av 150 lapper på en hårtransplantasjon. Men inntil videre lever jeg fint med sparkesykkel og viker, og avblåser den såkalte førtiårskrisen for egen del – alternativet er så mye verre!
NB: Denne spalten går ukentlig på OAvis.no. Her ser du et knippe ferske «Slik har vi det nå»-innlegg fra arkivet:
