En ny start?
I «Slik har vi det nå» funderer RA-rektor Pernille Herje Haga over et vanskelig nyttårsforsett.
Januar er over. Måneden som er full av tips og triks for en bedre tilværelse, bedre helse, bedre økonomi. Aviser, blader og internett flommer over av gode råd for det aller meste. Ofte starter vi et nytt år med tanker om noe vi skal endre. Noe vi skal gjøre mere av eller mindre av. Vi setter oss mål. Vi må spare mer penger, shoppe mindre, være mer sosial, trene mer eller spise sunnere.
Det er mye vi kan skylde på i dette nye året.
Dette er noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Kanskje kjenner du det selv i magen nå – en påminnelse om at januar er over og planen du la ikke er helt i gang?
Hvorfor gikk forsettet i vasken? Det er mye vi kan skylde på i dette nye året. Først var det veldig kaldt. Veldig mye snø. Ennå kaldere. Da er det lett å bli hjemme. Kose seg litt ekstra. Kanskje shoppe litt på nett. Så ble det varmere, men slett ikke lettere å komme seg ut. Is, regn, vind, is, vind, snø, is, sludd. Glatt både for bilførere og gående, tog, busser og båter. Det er lettere å komme i gang med en ny start når sola skinner og livet smiler.
Jeg er en voksen dame, og som mange andre, har jeg ofte hatt planer om en ny start når et nytt år ruller i gang. Flere ganger har nyttårsforsettet mitt vært «å bli morsommere» eller «å forstå humor».
Hæ, tenker du sikkert nå, hva mener hun?
Jo, jeg har i alle år fått høye skuldre når noen sier til meg «har du hørt denne vitsen, den er så morsom». Jeg blir så redd for at jeg ikke skal skjønne hva som er morsomt. Jeg følger så intenst med på den som forteller, at jeg glemmer å puste. Etter hvert så suser det i hodet av oksygenmangel og jeg stirrer intenst på den som snakker. Inni meg gjentas hele tiden «jeg kommer ikke til å forstå poenget – når skal jeg begynne å le?» Jeg forsøker å forholde meg rolig og tenke «forstå jeg ikke, så forstår jeg ikke» - men det er ikke lett.
Ved å innrømme for meg selv og andre at dette er vanskelig, tar jeg litt brodden av redselen.
Hva tenker jeg at denne type nyttårsforsett kan være? For det første, åpenhet kan hjelpe. Ved å innrømme for meg selv og andre at dette er vanskelig, tar jeg litt brodden av redselen. For det andre, kan litt lavere skuldre gjøre at jeg hører bedre og puster lettere. Dette gir mer oksygen til hjernen. Da er jeg mer fokusert og sjansen for at jeg forstår vitsen kan øke. For det tredje, kan nyttårsforsettet gi økte muligheter for å si at dette forstår jeg ikke, kan du forklare vitsen. Håpet er da at neste gang jeg hører noe lignende, blir det lettere å forstå og jeg ler på riktig plass.
Mest av alt ønsker jeg jo å forstå humor og le med. Det er følelsen jeg jakter etter med dette gjentagende nyttårsforsettet. Det har aldri hjulpet og jeg er fortsatt stresset når noen forteller en vits. Samtidig er jeg nok verdens mest lykkelige når jeg en sjelden gang faktisk forstår poenget og helt naturlig kan le med.
Vi har nå kommet til februar og nyhetene preges ikke lenger av tips og triks for det nye året. Dagene er lengre og trenger du lys og sol for å komme i gang med din plan, så er mulighetene større nå enn i januar.
«Blooming late. Blooming good» sang Bernhoft I operaen sist helg.
Fatt mot og gjør noe med nyttårsforsettene, det går an å starte når som helst.
Hilsen Pernille
