FeleFrida er helgens gjesteskribent i «Slik har vi det nå»
De faste spaltistene i «Slik har vi det nå» har ferie, og vi har fått inn noen litt yngre sommervikarer. Denne gangen er det Frida Helene Haltli (17) som skriver om oppvekst på Svartskog og kjærlighet til skogen, sau og fele.
NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Skrevet av Frida Helen Haltli
Jeg 17 år, oppvokst på Svartskog og bruker mesteparten av tida på å spille fele og jobbe på Gården på Svartskog. Ser vi på hva jeg gjorde for ti år siden var det stort sett det samme. Dagene mine her på Svartskog går stort sett i å bade i fjorden, stelle med dyra på nabogården og gå turer i sommerskogen.
Skogen
Skogen her er helt spesiell. Store deler består av eldgamle trær som ruver mot himmelen og lager et tak for ørsmå plantevekster på skogbunnen. Jeg har hørt folk si at ei eik vokser i 500 år og dør i 500 år til. Fullt så lang tid tar det nok ikke, men det er ingen tvil om at flere av disse trærne er eldgamle. I skogen og på slettene der sauene og kyrne beiter kommer det fram et kulturlandskap, med markblomster, urter, gress, insekter og fugler som er helt avhengig av at det kommer drøvtyggere og beiter her om sommeren. Ettersom det har levd mennesker med husdyr her i tusenvis av år har de ulike artene lært seg å samarbeide med beitedyra og opprettet symbioser (samarbeid begge sider tjener på) som i dag er livsviktige for at artene skal kunne klare seg videre. Sommerfuglen prikkrutevingen er et eksempel på en slik art, som kun kan legge eggene sine på en blomst som vokser i åpent landskap som beites av sau.
Egne sauer
Mye av arbeidet på gården foregår ute i nettopp dette landskapet. Noen ganger glemmer jeg hvor privilegert jeg er som får lov til å ferdes på et slikt sted. Hver morgen starter jeg dagen med å se til flokken med mine egne to sauer blant de andre. De beiter fredelig mellom gamle frukttrær og ruvende eiker. Uansett hvor langt unna de er, kommer de alltid de løpende når jeg får øye på dem og roper. Jeg unner meg alltid litt tid til å sitte i gresset og klø dem i ulla noen minutter før jeg starter arbeidsdagen.
Med fele til Finland
Men jeg har ikke bare vært hjemme i idyllen på Svartskog denne sommeren. Tidligere i sommer har jeg og søstera mi blant annet reist med tog og båt til Finland for å spille på en folkemusikkfestival i Kaustinen. Der var det mange som ikke hadde sett hardingfele eller hørt norsk folkemusikk før!
I dag ser jeg hvor mye Svartskog har formet meg som menneske og gjort at jeg er den jeg er. Det blir rart å skulle flytte herfra til høsten for å fullføre videregående på Sogn jord- og hagebrukskule.
