Å tåle konflikter

NB: Dette er et debattinnleg i spalten «Slik har vi det nå». Innholdet representerer skribentens meninger. 

Fra august i år er opplæringsloven i ny drakt. Alle elever skal selvsagt fortsatt ha et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Videre skal ikke skolen godta krenkende oppførsel. Eksempel på dette er mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det viktige arbeidet skjer ved forebyggende aktiviteter, både i klasserom og skolens øvrige arealer. Forebygging er bedre enn reparasjon.

I et skolemiljø skal eleven selvsagt ikke oppleve mobbing eller krenkelser. Mobbing defineres tradisjonelt som regelmessige ondsinnede ord og handlinger som krenker eller påfører andre ubehag. Et menneske kan også oppleve å bli krenket av ord eller handlinger som ikke er ondsinnet eller regelmessige. Dette er en subjektiv følelse og man kan ha ulike opplevelser selv i nokså like situasjoner. Det kan i enkelte tilfeller være relasjonen, konteksten eller intensjonen som gjør at noen opplever seg krenket. Kan man legge inn et objektivt blikk på dette? Kan man føle seg krenket av kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter eller konflikter som i utgangspunktet kan sies å være objektive? Kan vi objektivt sett si noe om hva den enkelte bør tåle?

I skolen har vi et ansvar for å lære elevene å tenke kritisk, akseptere og å respektere andres meninger og overbevisninger. Vi skal forberede de unge på voksenlivet og gjøre de robuste og klare til livet etter den videregående skolen. I utgangspunktet skal elever tåle uenigheter og enkelte former for konflikter med sine medelever. Elevene skal sågar håndtere faglige uenigheter og irettesettelser fra lærere. Dette er likevel utfordrende når maktforholdet mellom lærer og elev er ujevnt, og opplevelsen av å bli krenket er ulik hos hver enkelt.

Hvordan skal vi finne balansen i dette arbeidet? Hvordan bevege elever utenfor komfortsonen sin for å ruste og utvikle den enkeltes tålegrense? Hva vil foresatte si hvis sønn kommer gråtende hjem og har fått beskjed om at han må tåle å stå i konflikt med andre elever i klassen? Hvilke konflikter skal man forventes å tåle i en alder fra 16 til 19 år? Er det mulig å sette en objektiv standard på dette? På sosiale medier kommuniseres mye som kan føre til konflikt eller krenkelser. Hva vil være bra på kort og lang sikt for et ungt menneske og hvem skal vurdere hva man kan tåle her og nå?

Forebygging er som nevnt bedre enn reparasjon. I skolen kan vi trene på kommunikasjon av ulike synspunkter og være uenige, men likevel saklig. Ved å ta roller eller ytre standpunkt du ikke eier, men likevel skal formidle troverdig, kan man trene seg i å forstå og akseptere andres meninger. Dette kan legge et grunnlag for økt forståelse og aksept for uenighet og redusere muligheten for å føle seg krenket når andre ytrer sine meninger. Hvordan vi kommuniserer med hverandre vil også påvirke resultatet. Når du er bevisst din egen måte å kommunisere på og kan tilpasse kommunikasjonen til dem du møter, kan man bidra til trygghet og tillitt. Det vil gi et godt grunnlag for å akseptere uenighet og ikke oppleve konflikt.

Selv om det i ny opplæringslov åpner for en subjektiv vurdering av krenkelse, skal vi fortsatt undersøke om elevens skolemiljø er tilstrekkelig trygt. Strenge lærere med de beste hensikter kan oppleve at elever melder sak og føler seg krenket av vedkommende. Som lærer vil det være en stor belastning å oppleve sak mot seg. Her er altså balansen krevende og det blir spennende å se etter noen år med ny lov, har vi i skolen funnet balansen mellom subjektiv og objektiv krenkelse, samt hvilke konflikter elever bør kunne stå i?

Hilsen rektor Pernille

ANDRE BIDRAG FRA SAMME SPALTE:

Om vilje og handlekraft

Hva vil vi med Kolbotn sentrum?

Hva slags «landsby» vil vi være?

«Slik har vi det nå»: Lys