Reagerer på dårlig sykehjemsmat

Under det forrige kommunestyremøtet onsdag 13. oktober stilte kommunestyrerepresentant Daad Gjerde (H) fra Sofiemyr flere kritiske spørsmål til ordføreren om kosthold og ernæring ved kommunens sykehjem og institusjoner.

Ifølge Daad Gjerde (64), som er fraksjonsleder i utvalget for omsorg, helse og seniorpolitikk i Nordre Follo, har Høyre fått høre fra pårørende til beboere ved kommunale sykehjem om dårlige matretter som serveres til eldre der.

Høyre-politikeren fikk også et bilde av en slik middagsrett, som ble servert til beboerne til middag.

– I det aktuelle tilfelle er det snakk om kjøtt og grønnsaker som er most sammen til en røre (se bildet i saken). Ifølge pårørende ser maten på sykehjemmet uappetittlig ut, og er noe som gjør at beboeren ikke klarer å spise den, sier Gjerde.

Kroppens sanser

– Det går an å mose grønnsakene hver for seg og kjøtt hver for seg, og servere maten på en mer innbydende måte. Man kan for eksempel drysse litt vårløk eller persille på toppen for å gi en bedre matopplevelse til de eldre, legger Gjerde til.

Selv kommer hun opprinnelig fra Libanon, og selv om hun har bodd i Norge i 38 år bruker hun fortsatt mye tid på å lage spennende mat hjemme.

– Vi spiser først og fremst med øynene, så matopplevelsen starter allerede før vi får mat i munnen, sier 64-åringen fra Sofiemyr.

Svekker appetitt

– Det vi har sett og hørt fra pårørende til sykehjemsbeboerne i vår kommune kan vi verken overse eller akseptere, sier Høyre-politikeren.

Hun påpeker at maten som ser uappetittlig ut er med på å svekke appetitt.

Gjerde minner om at det er mange faktorer til at eldre får svekket appetitt, blant annet fysiologiske endringer, sykdom, svekket lukte- eller smaksans, og ikke minst et redusert behov for energi, i tillegg til store sosiale endringer i livet.

– Alle disse faktorene kan svekke appetitten, og det kan lede til underernæring og sykdom. Derfor er det viktig at måltidene til eldre dreier seg om variert kosthold og riktig næring, men det er også viktig at konsistensen er variert og at maten ser innbydende ut, sier Gjerde.

Hun har stilt spørsmål til ordføreren rundt kosthold og ernæring på kommunale sykehjem, men også rundt selve matserveringen og middagsproduksjonen. Gjerde spurte også om når den siste ernæringskartleggingen ble gjennomført på sykehjemmene i vår kommune, samt om den eventuelle oppfølgingen av de underernærte.

– Må ta det på alvor

Sofiemyr-politikeren lurer også på om de lokale sykehjemmene har nok ressurser for å kunne tilrettelegge for det ovennevnte, og skape verdig hjelp og ikke minst hygge rundt måltidene til de eldre.

– Vi vet at sykehjemmene gjør så godt de kan, og noen av sykehjemmene gjør sikkert bedre enn de andre, men hvis beboerne på ett av sykehjemmene i kommunen klager på dårlig mat, må vi ta dette på alvor. Når vi sier at innbyggerne skal ha gode tjenester, er vi pliktet til å levere de gode tjenestene. Tilbudet til de eldre kan ikke bli redusert som følge av den dårlige økonomistyring og prioriteringer, som gjøres av politikerne i posisjonen. De kan ikke skylde på dårlig kommuneøkonomi, mye vikarbruk og høyt sykefravær hos ansatte på sykehjemmene, sier Gjerde.

Hun sikter blant annet til politiske beslutninger om å bevilge 69 millioner kroner hittil til rehabilitering av tre etasjer til det gamle rådhuset på Kolbotn.

Årets matgledebedrift 2017

I sitt svar til Daad Gjerde skriver ordfører Hanne Opdan (Ap) at sykehjemmene i Nordre Follo får middagsmat levert fra kommunens sentralkjøkken på Solborg i gamle Ski kommune. Det sistnevnte ble kåret til Årets matgledebedrift for fire år siden.

– Produksjonsmetoden er kok-/ kjøl-metoden, som innebærer at maten blir nesten ferdig laget før maten blir kjølt ned i spesialemballasje. Maten kan på den måten lagres over flere dager og gir samtidig en fleksibilitet når maten skal varmes opp. En annen fordel er at næringsstoffer i råvarene blir bedre ivaretatt med kok/kjøl og i mindre grad forsvinner ut i kokevannet. Hver avdeling på sentralkjøkkenet har en regenereringsovn som varmer opp maten på en naturlig måte slik at kvaliteten holder seg, skriver Opdan.

Videre skriver hun at all mat utenom middag blir tilberedt i de forskjellige avdelingene.

– Kan bli forstyrret av støy

På spørsmål om kommunen har nok ressurser til å gi en verdig hjelp og ro ved måltidene til de eldre, skriver Opdan kun om hva som er rutiner på sykehjemmene:

– I utgangspunktet sitter de fleste pasientene sammen under bespisning. De ansatte sitter som hovedregel sammen med pasientene og hjelper de som har behov for bistand. Noen pasienter spiser i egne rom og blir da fulgt opp av ansatte. I enkelte situasjoner kan det nok oppleves at spisesituasjonen kan bli forstyrret av støy, men de ansatte er flinke til å dempe eventuelle konflikter som kan oppstå mellom ulike pasienter.

– Tiden ikke strekker til

Videre forklarer ordføreren situasjonen som har oppstått som følge av skyhøyt sykefravær på sykehjemmene.

– Ved høyt sykefravær kan det nok oppleves at tiden ikke strekker til for å ivareta en god bespisningssituasjon. Sykehjemsledelsen jobber kontinuerlig med å finne gode måltider å samarbeide på tvers innad i det enkelte sykehjem. Det jobbes aktivt med nærvær i våre institusjoner, skiver ordføreren.

Oppegård Avis har nylig skrevet at sykefraværet blant i enkelte kommunale virksomheter er skyhøyt. Sykehjemmene, omsorgsboligene og hjemmetjenesten er virksomhetene med mest sykefravær, ifølge statistikken for januar-juni 2021. Her var fraværet på 12.4 til 13.3 prosent (uten sykefraværet tilknyttet Covid-19).

Matkontakter i hver avdeling

Ifølge ordføreren har sykehjemmene gode prosedyrer knyttet til ernæring og veiledning. Hun sier ernæring er et fast tema i fagutviklingen på alle sykehjem.

– Det er utpekt egne matkontakter per avdeling, og disse har god dialog med storkjøkkenet og øvrige ansatte i avdelingene. Solborg sender en ukentlig meny til virksomhetene hvor det også illustreres hvordan maten kan legges opp og serveres.

Opdan sier at alle pasienter blir ernæringskartlagt ved ankomst, og ernæringen kartlegges da videre hvert halvt år.

– Dette skjer kontinuerlig per pasient og er beskrevet i tiltaksplaner og på pasienttavler. Ved vektendringer på tre kilo skal det iverksettes tiltak med blant annet kostregistrering, hyppig veiing og andre relevante tiltak som er beskrevet i ernæringsprosedyren, skriver hun i sitt svar til Daad Gjerde.

Jobber med ernæringsstrategi

I januar 2021 behandlet kommunestyret oppfølging av følgende verbalforslag 13 i Strategi og handlingsplan 2020-2023:

"Rådmannen bes å lage en plan for å styrke matglede i hele kommunen og at denne planen legges frem for kommunestyret før sommeren".

Ifølge Opdan har rådmann orientert politikerne om det pågående arbeidet med ulike matgledetiltak i Nordre Follo, og foreslo i saken at det utarbeides en fullverdig ernæringsstrategi der matglede knyttes tettere opp mot de helhetlige arbeidet med ernæring i kommunen.

Denne saken kommer til behandling senere i høst, sier ordføreren.