Kolbotn: Et helt fantastisk sted å krangle så busta fyker
Jarle Halvorsen fra Sofiemyr er ny spaltist og førstemann ut i årets utgave av spalten «Slik har vi det nå». Han tar oss med på en liten kavalkade av saker som engasjerer og har fått opp temperaturen både i avisspaltene og kommentarfelt.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer avsenders meninger.
Kolbotn, et bra sted å bo?
Selvfølgelig er Kolbotn et bra sted å bo; Det beste stedet faktisk! Det som er litt underkommunisert er at det er faktisk er et helt fantastisk sted å krangle så busta fyker også.
Selv emigrerte jeg til Ås kommune tidlig i 20-årene, men i det jeg satte nøkkelen i døren på nybygd hus traff jeg en flokk med høner på rømmen (sann historie, og hønene var av typen med fjær).
Jeg skjønte umiddelbart at her blir jeg ikke boende lenge.
Ca. 10 år senere låste jeg døra, kastet nøkkelen og flyttet hjem igjen til Kolbotn.
Så lenge jeg kan huske har det vært godlynte og ikke fullt så godlynte stridigheter i kommunen. Stridighetene har riktignok endret seg noe, men de verbale slagsmålene har egentlig bare fått et nytt, mer moderne tilsnitt og mange flere arenaer å utspille seg på.
En av de virkelig gamle kranglene gikk ut på etablering av gatekjøkken på baksiden av skjenkestedet Karjolen, som senere ble til La Paz som enda senere ble til ingenting.
Folk, fe og politikere gråt seg i søvn over noe som helt sikkert kom til å bli hele den yngre generasjonens undergang, komplett med narko-omsetning, skoletapere og dypt kroppslig forfall som resultat.
Skyggenes dal og plastskøytebane
Vi har kranglet i årevis om sammenslåing med Ski, men vi fikk da vitterlig en aldeles nydelig avskjedsgave fra Oppegård kommune i form av en plastskøytebane utenfor Kolben kulturhus, innviet med pomp, prakt og en litt for liten hjelm på hodet til Oppegårds siste ordfører. .. som heller ikke kan sies å ha frekventert så mange skøytebaner i sitt liv skal man dømme etter videoen som ble lagt ut i forbindelse med denne gladsaken.
Det har senere dukket opp enda flere lignende avskjedsgaver fra gamle Oppegård.
Blant annet har det, de senere årene blitt avdekket stadig flere elementer om hvordan myten om Oppegårds fantastisk gode økonomi oppsto.
Innenfor blant annet VA og kommunal eiendom så fant man ut hvor både hunden, katten og hele bilvrak var begravet i form av et vedlikeholdsetterslep kun overgått av pyramidene i Egypt.
Vi har kranglet om, og omsider besluttet, at noen av de gamle muggbefengte skolene skal rives opp med roten og erstattes med nye praktbygg eller påbygg.
Den ene skolen ble visstnok bygget for stor, men den er i så fall bygget for fremtiden der den ligger på kanten av skyggenes dal, altså 1410 Gamlebyen.
Det ble senere en opphetet debatt om man skulle fylle opp det ledige skolearealet med en eller annen privat klubb med religiøs anfektelse.
Jeg er faktisk usikker på hvordan dette gikk, og om skolen nå er fylt opp med forvirret tungetale og kristen barneoppdragelse?
Mexican standoff ved Kolbotnvannet
En like lokal og opphetet diskusjon er ytterligere fortetning og bebyggelse rundt Kolbotnvannet. Her står aggressive miljøvernere, fortvilte naboer, pengeglade utbyggere, alt-var-mye-bedre-før-generasjonen og politikere i en mexican standoff, hvor det ikke synes å være en middelvei; Verken gylden, rusten eller en hvilken som helst annen sjattering.
Det hjelper ikke noen parter i denne konflikten at enkelte står på bevaring av en sliten villa fra 1915 som vikarierende motiv for å beholde området som park.
Vi trenger neppe flere utgiftsposter i Nordre Follo, og akkurat denne villaen har samme verneverdi som Hønan Agda på Svinesund.
Riksantikvaren hadde fått utslett dersom noen hadde foreslått å overføre utgiftene dithen.
Misforstå meg rett; Jeg er absolutt FOR en utvidelse av aktivitetsparken ved siden av Kolben og videre inn på Venleik-tomta, men selve bygget bør overlates til brannvesenet som «øvingslokale» og deretter leveres på nærmeste miljøstasjon.
Hogst, kirke, trost og stær
Det siste selvskuddet er det en lokal helt som påførte seg selv, som med litt for eplekjekk tone tok til orde for å rydde opp i krattskog, nedfallsfrukt og råtne trær rundt Kolbotn kirke. Bakgrunnen for innspillet var at området rundt kirken er totalt gjengrodd, og selv til fots er det fare for at man setter pannebrasken i kirkeveggen, eller uforvarende tildeler presten en springskalle før man oppdager at det faktisk finnes et bygg langt der inne i krattet.
Denne frekkheten, på naturens bekostning, resulterte naturligvis i umiddelbar demonisering fra den like lokale MDG representanten..
Hvis den semi-militante miljøverneren fra Facebooks kommentarfelt får viljen sin, har låghalt dvergfuru, barkebiller og rødlistet gjøk og sisik, trost og stær fremdeles gode vilkår rundt kirken.
Det er nok bare et tidsspørsmål før de flytter inn blant benker, bibler og kirkeskip.
Dessuten.. Med riksvei 152 rett på nedsiden av kirken kan det faktisk hende at noen heldige vinnere får årets juletre ikke-så-trygt plassert på biltaket litt tidligere enn ønsket.
Til tross for alle stridigheter om kommunesammenslåing, Facebook-grupper med militante miljøvernere og middeladrende kranglefanter i kommentarfeltet, skolebygg som opptrer i varierende grad av matjord, ytterligere fortetning av fuglekassene i sentrum så er Kolbotn faktisk verdenes beste sted, og det ser faktisk riktig så lyst og pent ut likevel.
Sofiemyr skole nærmer seg sluttføring, og den ser absolutt fantastisk ut fra utsiden.
Jeg gleder meg til Oppegård Avis kommer med en artikkel fra innsiden.
Fløysbonn Skole skal renoveres, forhåpentligvis til det ugjenkjennelige ettersom den er like slitt nå som i 80-årene hvor jeg selv bidro til massive fremvekst av grå hår blant lærere og lærerinner i det samme bygget.
Uteliv og trivelige alkoholikere
Med unntak av O’Learys økonomi, så går utelivet på Kolbotn bra med quiz, live musikk, sosialisering, kald øl og noenlunde sivilisert publikum.
Kolben Kulturhus (som enkelte kalte for stormannsgalskap) er en sann berikelse for nærmiljøet. Den eller de politikerne som føler kallet, kan gi seg selv en solid klapp på egne skuldre.
Selv om mange sikkert får rykninger i krenke-muskelen, så er til og med Kolbotns garde av fullblods alkoholiker er en særdeles trivelig og sosial gjeng, og absolutt et innslag man ønsker seg i nærmiljøet.
Denne gjengen har frekventert utesteder på Kolbotn i en mannsalder, og kjenner absolutt alle som en gang har holdt i en halvliter.
De treffes gjerne, med et smil om munnen, på det stedet som har det rimeligste fluidumet, med promille som i løpet av dagen gjør sitt beste for å nå et tosifret tall.
Bare lykke der også altså.
Avslutningsvis så kan man håpe at mysteriet om mannen som ble savnet i nordvest-passasjen mellom Karjolen og Borgehallen i 1987 får sin endelige løsning.
Han ble aldri funnet, men det kan tenkes han dukker opp i krattet rundt Kolbotn Kirke hvis bare noen tar seg bryet med å rydde opp…
