– Vern om edelkrepsen

– Ja, det er helt sant. Det er kanskje ikke så mange som forbinder dette med Kolbotnvannet, men det er mye kreps her i vannet og det er flere som har krepset her i mange år, sier tidligere leder i det lokale fiskeutvalget hos Oppegård Jeger- og Fiskeforening (OJFF), Trygve Solstad (78).

Du kan ikke tvile på det han sier for det er få folk i vår kommune som fisker mer enn Trygve Solstad.

Den ivrige superfiskeren fra Jordbærsletta fisker hele året rundt, og han har brukt utallige timer både på og ved Kolbotnvannet.

Redd for krepsepesten

– Vi har edelkreps i Kolbotnvannet, som er den vanligste typen, og lever i ferskvann på Østlandet og i sørlige Sverige, sier Solstad.

Han påpeker at edelkreps er en sterkt truet art i Norge. Den største trusselen er spredningen av den fremmede arten signalkreps.

– Det var svenskene som innførte signalkrepsen, som er motstandsdyktig mot krepsepesten. Sistnevnte er en svært smittsom sykdom og medfører utryddelse av bestanden i hele vassdraget. Smitten sprer seg lett i vassdrag, ofte med infisert kreps eller redskap brukt i andre infiserte vassdrag.

– Urovekkende

Solstad sier at mistanke om krepsepest eller funn av syk/død kreps skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.

– I fjor ble det påvist krepsepestsmitte i Langenvann i Ytre Enebakk og i hele Mossevassdraget, herunder hovedløp og alle tjern, innsjøer, elver, bekker og vann i hele nedbørsfeltet. Det er veldig urovekkende. Dersom signalkreps med krepsepest etablerer seg i Kolbotnvannet, vil også krepsepesten forbli i vassdraget for godt, sier han.

Ingen krepsekort ennå

Redselen for å få krepsepesten i Kolbotnvannet har vært årsaken til at OJFF i flere år har vært veldig tilbakeholdne rundt krepsing i Oppegård, spesielt med tanke på at vi ikke har krepsekort i vår kommune ennå.

– Vi må derfor verne om dette vannet. Vi ønsker ikke å ha noen «cowboy-tilstand» her i Kolbotnvannet som følge av dette oppslaget. Husk at det er forbudt å tilføre kreps hit fra andre vassdrag, og at redskapene du har brukt i andre vassdrag må være desinfisert før du bruker disse her lokalt, påpeker han.

Solstad sier at OJFF er veldig interessert i at krepsefiske i vår kommune foregår lovlig.

– Det beste hadde vært å innføre krepsekort i Oppegård, for å lette kontroll, sier han.

6. august-14. september

– Akkurat nå er Kolbotnvannet utrolig klart, og at det er mye kreps og frosk her i vannet. Både kreps og frosk er gode indikatorer på at Kolbotnvannets tilstand ikke er så dårlig som man tror, sier Solstad.

Han gjør likevel alle oppmerksom på at kresesesongen ikke har startet ennå.

– Det er lov å krepse kun i perioden fra klokken 18:00 tirsdag 6. august og til og med lørdag 14. september. Resten av året er krepsing ulovlig, understreker Solstad.

60-70 ulike grunneiere

Det er også slik at den som krepser har ansvar for å sette seg inn i de reglene som gjelder på stedet. I tillegg må du ha egen rettighet eller tillatelse fra rettighetshaveren til å krepse på et bestemt sted.

– Husk at retten til å krepse tilhører grunneieren, og det finnes mellom 60 og 70 ulike grunneiere langs Kolbotnvannet, sier Solstad.

Han legger til at de største av disse grunneierne er familien Sundt og Oppegård kommune.

– Med kommunens tillatelse er det lovlig å krepse ved Skogsland, innerst i Storebukta og Lillebukta (utenfor bryggene ved Kolben) og ellers der kommunen eier ned til vannet, sier den erfarne fiskeren.

15 centimeter

– Jeg har krepset her i mange år og spist mye kreps fra Kolbotnvannet. Den største krepsen jeg fikk herfra var på 15 centimeter, målt fra pannehornets spiss til enden av halen. Den måtte ha vært 15 til 20 år gammel, sier Solstad.

Han sier at minstemålet på krepsen er satt til 9,5 centimeter, som måles fra pannehornets spiss til enden av halen.

– Krepsen som er mindre enn dette skal straks settes ut i vannet igjen, og må verken oppbevares, gis bort, selges eller avlives, understreker Solstad.

Les også: Slik lurer du fisken i Kolbotnvannet