40, men slett ikke «ferdig»

Hvor tilbragte du fredagskveldene i 1982?

Om du var i tenårene og fra Oppegård, er sjansen stor for at den ble tilbrakt på Vassbonn fritidsklubb. Gjennom 40 år har unge fra 10 til 18 år samlet seg for å snakke, spise, spille og være sammen – rett og slett bare være ungdommer.

Da klubben fredag kunne feire 40 år som fritidssenter, tok vi turen innom for å både ta et tilbakeblikk, men også for å finne ut hvorfor klubben er viktig i dag.

Ble nesten steinrøys

– Velkommen skal dere være, sier ungdomsarbeideren Christian Lund i det vi kommer.

Klubben, som i dag ligger i et kjellerlokale på Vassbonn skole, er full av ungdommer som snakker, gamer, ler og drikker slush, og slik har det vært i en årrekke. Men, hadde det ikke vært for en snartenkt sjel, hadde ikke den 300 kvadratmeter store fritidsklubben på Vassbonn eksistert i dag.

– Da de skulle bygge ut Vassbonn skole, omtrent rundt 1980, så gravde de i det området her, og der de trodde var fjell, var det masse leire. I stedet for å fylle det med stein, så var det en smarting på kulturkontoret som sa at «Her kan vi bygge fritidsklubb!», forteller Christian Lund.

Noe for alle

Klubben holder åpen flere ettermiddager og kvelder i uka, med et rikt tilbud av aktiviteter. Her finnes blant annet shuffleboard, biljard, gamingrom, studio, band-rom, dansegulv, hobbyrom og kiosk, altså det meste for enhver smak.

– Det viktigste med klubb er at ungdom selv kan bestemme hva de ønsker å gjøre. Vi som jobber her, vi kan tro og mene masse, men det viktigste er at her kan ungdom være med å bestemme hva som skal skje, sier Christian Lund.

Det er med andre ord mye som skjer. Klubben drar på turer i skoleferiene og arrangerer den tradisjonsrike festivalen Sumprock hvert år. Selve klubben er også et fint sted for arrangementer som klassefester og bursdager, og det har blant annet blitt arrangert LAN flere ganger. Flere av arrangementene er initiert av ungdommen selv.

– Det mange ungdommer som er utrolig opptatt av hvordan andre har det, og tenker at det hadde vært morsomt å skape eller gjort noe. Det har vært mye gaming, men de går an å gjøre andre ting også. Trenger man et lokale eller et sted å være eller gjøre noe sammen med andre voksne som ikke er hjemme, så ta kontakt med klubben, sier Lund.

Ungdommen trives

Mens vi står i inngangen til lokalet og snakker med Lund, kommer det nærmest veltende inn ungdommer hele tiden, og det er tydelig at klubben er et sted man vil være.

– Det er veldig gøy å være her, sier åttendeklassingen Dina, som er her med venninnen Kamilla, som pleier å dra på klubben omtrent en gang i måneden.

– Vi pleier å være ute, spille på fotballbanen eller bare sitte og snakke med folk, sier Dina.

Utenfor gamingrommet møter en stor, glad gjeng som besøker klubben hver uke.

– Det er et veldig fint sosialt sted, sier Mina. Kameraten Elias er også fornøyd med ungdomsarbeiderne.

– De som jobber her er skikkelig flinke, sier han.

Hva pleier dere å gjøre når dere er her? Spør vi.

– Spille Fifa! Være med venner! Kommer det kontant fra gjengen.

Ved kiosken finner vi venninnene Emilie og Benedikte, som pleier å handle seg noe godt og liker seg på dansegulvet.

– Vi stikker ofte innom kiosken for å kjøpe noe, og så danser vi der inne, sier de.

Fri fra prestasjon

Christian Lund mener at klubben kan være et trygt samlingssted som verken er hjemme eller ute.

– Jeg tror det er viktig å komme sammen og ha et sted å være som ikke er hjemme hos noen, som ikke er i en butikk eller noe sånn, der man kan kjenne litt på det å være ung voksen og løsrive seg litt fra rommet og stua hjemme. Hvor det er voksne som bryr seg, men som kanskje ikke er mamma og pappa, forklarer han.

Mange unge kjenner i dag på et stort press om å være flink på skolen og flink på idrettsbanen, og det er ikke uten grunn at de kalles “generasjon prestasjon”. Klubben prøver derfor å gå motstrøms.

– Det går an å lage vafler, å komme her og bare sitte på kjøkkenet og spille kort, ta seg en kopp te, man må ikke gjøre noen verdens ting. Man må ikke prestere eller noe som helst, sier ungdomsarbeideren.