
– Slipp innbyggeren fri og sperr utbyggeren inne
Det skriver Kolbotn-patriot Jarle Halvorsen i sitt blodferske «Slik har vi det nå»-bidrag.
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragyter, til spalten «Slik har vi det nå».
Som ung, så husker de fleste følelsen av å sparke Sherrox’n av seg innerst i boden, og erstatte de med fjærlette, muligens nyinnkjøpte joggesko i stedet.
Noen, ikke alle, tok ut sykkelen straks veiene var tørre.
Dette endte ofte med middels stor pukkstein sittende godt fast i kneskålen etter en sykkeltur, og man tilbrakte noen minutter med pinsett, bomull og pyrisept, før man heiv seg, fremdeles like lykkelig, på sykkelen igjen.
Den gangen fantes det heldigvis ikke Facebook-grupper hvor man kunne sparke i retning av en tilfeldig kommuneansatt for å sette fart på gatefeiere.
«Infame hevnplaner»
Noen av de typiske vårtegnene har allerede kommet og helt gått igjen, i form av ekle, brune «markblomster», levert enten i grøftekanten eller gjerne midt på stien, av firbente pelsballer og deres imbesile eiere.
På denne tiden av året har jeg hatet enkelte hundeeiere ganske lenge allerede, og som vanlig får dette meg til å spekulere ut infame hevnplaner og passende straffemetoder. Straffemetoder som dette ble dessverre forbudt allerede i middelalderen, så jeg pakker slike tanker forsiktig bort, innerst i hodet hvor de blir liggende i dvale frem til neste vår.
Den siste rest av snø er heldigvis borte, og selv om alle undersøkelser viser at 1 av 3 bussjåfører kjører like dårlig som de 2 andre, dersom ruten går over Tårnåsen, så er også dette problemet saga blott for en stund.
Nå kan endelig pendlere se frem til 7-8 måneder med kun ordinære forsinkelser i kollektivtrafikken på grunn av *sett inn valgfri grunn*.
Og når jeg først er inne på kollektivtrafikken, så kan jeg melde at spåkulen min er 100% ufeilbarlig og at kule-kalibreringen utført av Lilli Bendriss var vel verdt pengene.
Bane NOR bråker, folk klager og prosjektet med forsinkelse for pendlere i en splitter ny stasjon på Kolbotn er i rute.
Det føles litt rart og sette ordene «i rute» i samme setning som «Bane NOR», men dere skjønner hva jeg mener.
Det er tross alt triveligere å vente på toget som aldri kommer i et fint, nytt bygg.
Man kan for eksempel kjøre heis i ventetiden … Eller vent nå litt..?
Kreative forslag
Når våren først gjør sitt inntog, så ser det ut til hormonene på den politiske høyresiden blir litt ekstra amorøse, og simpelthen krever en vårlig forløsning.
Denne gangen ble det faktisk også foreslått fortetning i dybden, nærmere bestemt med fotballbaner nedgravd i en kjeller på Sofiemyr stadion.
Da skal tidlige vedtak om bebyggelse på Svartskog, nye betongkasser på enhver ledig 100-metersskog og grundig fortetning, gjerne i både høyden og bredden, prøves på nytt. Denne gangen ble det faktisk også foreslått fortetning i dybden, nærmere bestemt med fotballbaner nedgravd i en kjeller på Sofiemyr stadion.
Dette forlaget ble heldigvis prompte sendt samme sted; Altså langt ned i kjelleren, der hvor også andre luftslott går for å dø ..alene!
Naturligvis (og selvfølgelig) blir forslag som dette til ramaskrik fra alle som foretrekker blomster over betong.
Vi har sett mange herlige overskrifter i denne forbindelse, men jeg personlig nominerer en tidligere politiker som vinner med sitatet: «Skal vi gå tur i et fond?».
Dette sitatet kom som respons på forlaget om innkjøp av kommunal sjelefred, altså avlat, som erstatning for bebyggelse på siste rest ut av de gjenværende grøntarealene våre. Gi den mannen en medalje; Som ikke er kjøpt på Temu naturligvis.
Politisk farevarsel
Men tilbake til kutting og klipping; De fleste nok fått med seg årets kuttforslag fra Rådhuset, og her er det ikke bare rødlistede arter som kommer til å få kjørt seg. Fritidsklubber skal skjæres ned til benet, bleieskift på både barn og bestemor skal ut på anbud, skoler skal helst eies av private, idrettslagene får klare seg som best de kan på egenhånd og så videre nedover en ganske lang og trist liste.
Når partier litt for langt ute på høyresiden applauderer dette som god politikk, så bør resten av oss lese en gang til, for applaus herfra er definitivt et farevarsel; Type rødt, i seg selv.
For de som vurderer å formere seg denne våren, så kan det være verdt å merke seg at hekkeplassene i kommunen blir stadig mer fortettet, habitatene våre inneholder stadig færre grøntarealer og barnehageplassen til resultatet av deres amorøse utskeielser vil mest sannsynlig være et digert konsern, med oppbevaring av barn og gamle som forretningside.
…og når jeg først er inne på det; Kjøp ski, skøyter, sykler, surfebrett og alt den nye verdensborgeren deres måtte trenge først som sist, for BUA - dere vet det geniale tiltaket hvor man kan låne «alt» gratis - er forslått glattbarbert med samme motorsag som alle andre velferdsgoder avkommet deres måtte trenge gjennom livet.
Men alt er heldigvis ikke verken mørkt eller sendt ned i en kjeller for å dø; Det finnes et parti som fremdeles, midt oppe i denne festlige motorsagmassakren, kjemper for at du skal få parkere litt gratis her og der. Hurra for FrP!
– Først og fremst heldig
Våren er likevel en herlig tid!
Hagene våre nærmest roper etter oppmerksomhet, og selv om våryre miljøvernere gjerne har sitt faste habitat i kommentarfeltet på Facebook, så ser jeg meg likevel en ekstra gang over skulderen før jeg sparker gressklipperen opp fra vinterdvalen, finner frem hekksaksa og gir busker, trær og ett og annet tilfeldig rødlistet pinnsvin vårklippen.
Uteserveringene åpner forsiktig opp, og man kan ta en øl uten å risikere alvorlige frostskader, med påfølgende amputasjon som konsekvens.
Bikkja får stadig lengre turer, og også den trives bedre uten iskald nordavind fra alle kanter.
De fleste man møter smiler både mer og bredere, man slår av en prat med naboen som akkurat har kommet ut av vinterdvalen.
Til og med joggere smiler mer når man møter de på gangveien.
Den perfekte sommerkroppen er muligens blitt et definisjonsspørsmål og kanskje har de allerede gitt opp 2025, og satser heller på 2026?
Når man først er inne på definisjon, så definerer meg som tvilling, noen ganger trilling, når jeg passeres tollgrenser.
Jeg definerer meg som enten mann eller dame avhengig av hvilket toalett som er ledig på det lokale skjenkestedet.
Men.. Jeg definerer meg først og fremst som heldig ettersom jeg stadig vekk er bosatt på Kolbotn.
Jeg definerer meg først og fremst som heldig ettersom jeg stadig vekk er bosatt på Kolbotn.