A Jolly Good Christmas

Som utenlandsk student i Edinburgh møter jeg mange utfordringer som krever både tålmodighet og empati. Det vanskeligste må være britenes juletradisjoner. Det er kanskje i juletiden kulturforskjellene er tydeligst, for ellers er de like glade i å snakke om været som vi nordmenn er. I løpet av julen, har jeg derfor reflektert mye over disse ulike juletradisjonene. Det er nemlig gjennom disse merkelige kulturmøtene at jeg oppdager mer om våre egne tradisjoner.

Da jeg sendte melding til de engelske romkameratene mine, håpet jeg innerst inne på at de skulle si «Julegaver? Den 25. desember? Nei, vi bare tulla med deg!» Det hadde i så fall vært tidenes spøk, men verden er dessverre ikke så barmhjertig. Jeg kan selv vitne om at, jo, britene feirer jul 1. juledag. Og da ble det plutselig veldig vanskelig å ha et åpent sinn for andre kulturer.

Den engelske menyen

Det blir dessverre ikke bedre når man hører hva de spiser på sin «julaften». Det er ingen ribbe, ikke pinnekjøtt, og ikke engang Grandiosa. Britene foretrekker kalkun, «pigs in a blanket» (eller «kilted sausages», som de kaller det i Skottland), og «Yorkshire pudding» med «gravy». Hvis du er så sprø og ønsker noen vitaminer, er alle eventuelle grønnsaker dynket i olje, og er du heldig, er det litt salt på også, før de er slengt i ovnen. Og til tross for min tidligere sterke kritikk av britenes julemiddag, er det desserten som er verst. For de som ikke allerede vet hva en «Christmas pudding» er, må jeg bare beklage. Dette er en kokt pudding laget av diverse tørkede frukter, nøtter, og brandy.

Blir du sulten?

Og hvordan britene kommer seg gjennom julen uten en tsjekkisk film fra 1970-tallet med samme mann som dubber alle stemmene, kan jeg ikke fatte...

Introduksjon til norsk jul

Når en av de britiske romkameratene mine kommer på besøk til Kolbotn senere i juleferien min, har jeg litt av en jobb foran meg med tanke på kulturell opplæring. Det er en intens uke hun kan se fram til, tro meg.

Hun skal så klart bli med på skitur, men det er mulig vi (hun mer enn meg) ikke kommer oss så mye lenger enn en runde rundt Oppegård golfbane. Jeg har, derimot, store forhåpninger for skøyteturen vår på Kolbotnvannet, spesielt nå som kulden endelig kommer.

Jeg får neppe i henne blodpudding eller lutefisk, så min demonstrasjon av norske juletradisjoner er avhengig av medisterkaker og krumkaker. For vi har jo noen litt spesielle juletradisjoner selv.

Borte bra, men..

Til tross for, eller på grunn av, Storbritannias merkelige tradisjoner, føler jeg meg utrolig heldig som får lov til å dra på eventyr der. Aller mest er jeg takknemlig for at jeg kan reise fra merkeligere Storbritannia når julen kommer og komme hjem til den litt mindre merkelige Kolbotn. 

Men, når det at de feirer jul en dag for sent og har en litt spesiell dessert er det verste jeg har å si, så har jeg det kanskje ikke så verst.

Enda lenger vekk

Julen 2025 blir nok en spennende jul, for den skal jeg tilbringe på utveksling på New Zealand. Der feirer de julaften den 25. desember, slik som i Storbritannia, men det er nok vanskeligere å klage når det er over 20 grader og sol!

Anea Boye Eldor