Om man finner nøkkelen, kan døren da åpnes?
Russetid-refleksjoner fra RA-rektor Pernille Herje Haga i «Slik har vi det nå».
NB: Dette er et debattinnlegg. Innholdet representerer skribentens meninger.
Det er mai og vår. Vi hører og ser den fine russen vår rundt om i kommunen. De er gjenger sammen, gjenger på bussen og gjenger i like klær. Et flott fellesskap som preges av glade ungdommer som feirer enden av 13 år med skolegang. De melder fra i sosiale medier og ber nabolag kontakt de ansvarlige på bussene hvis det blir for høy musikk eller forsøpling. De er føre var og viser at de vil ta ansvar for støy eller annet som kan være ubehagelig for oss i Oppegård.
Dette er å vise ansvar og jeg som rektor blir stolt.
Fellesskapene vi ser i de røde og blåe har etablert seg tidlig. Noen er med, og noen er ikke med. Hadde alle 05-erne et valg om å få være en del av et fellesskap i russetiden?
Vi har i mange år hatt markedsaktører som er sterke og som tidlig kontakter ungdommer med tilbud om konsept for russetiden allerede i ungdomsskolen, tre, fire eller fem år før dette våreventyret skal feires. Grupper etableres, kontrakter inngås og noen er med og noen er ikke med. Er det planer om å ha tilgang til egen buss i tillegg til felles klær, logo og musikk, ja da er det mye penger i omløp. Å binde seg til denne type kontrakter, trener også ungdommen til å ta ansvar. Ansvar for sin del og hele fellesskapet på bussen sin økonomi. God læring til senere voksenliv.
En privatsak?
Alle årene jeg har jobbet i skolen har det blitt sagt at russetiden er en privatsak. Men sett fra en rektors side framstår ungdommene som brikker for sterke markedsaktører og deres mål om å tjene mest mulig penger. De som er med kan lære å ta ansvar for det fellesskapet de er en del av, men hva med de som ikke får være med? Når grupper etableres med forpliktelser gjennom en markedsaktør allerede på ungdomskolen, kan nye vennskap på videregående være vanskelige å etablere. Grupper er satt, kontrakter inngått og det er ikke plass til flere. Dette kan føre til utenforskap og kan utfordre skolehverdagen for mange ungdommer. Jeg mener derfor at russetiden ikke lenger er en privatsak. Ungdommene er etter min mening uskyldige aktører og brikker for markedsaktører som bare er ute etter å tjene penger. Det er selvfølgelig ulike grader av økonomiske forpliktelser som inngås, og som nevnt kan det også være fint å lære seg å ta denne type ansvar. Men det som kan bli utfordrende i skolen, er også det synlige fellesskapet som noen er med i og andre ikke.
Det er viktig å høre til. Alle har vi behov for å høre til, og i ungdomstiden er man ekstra sårbar for å høre til eller ikke.
Pernille Herje Haga
I skolen jobber vi med å danne og utdanne unge mennesker. Vi bruker verktøy for å trene samarbeid, kommunikasjon, å ta ansvar og bidra til felleskap gjennom alle tre årene. Det trenes aktivt på ferdigheter den enkelte får bruk for senere i voksen- og arbeidsliv. Dette arbeidet utfordres i stor grad av etablerte grupper som er på plass før de starter på videregående skole. Vi skal gjøre den enkelt ungdom robust og klar for livet etter 13 år skolegang. Det er viktig å høre til. Alle har vi behov for å høre til, og i ungdomstiden er man ekstra sårbar for å høre til eller ikke. Tilhørighet og trygghet er avgjørende for å ha det bra. Er du utrygg kan det også påvirke din mulighet for å lære, konsentrere deg eller delta aktivt i egen opplæring. Er du for utrygg tør du kanskje ikke komme på skolen i det hele tatt. I skolen tar vi ansvar for trygghet og tilhørighet på alvor, noe som er nødvendig for å sikre at læring kan skje. Vi har skolestartaktiviteter, miljø aktiviteter gjennom skoleåret, aktiviteter i klassen og for klassene, alt for å bygge en trygghet for den enkelte elev som sikrer tilhørighet og det å ha det bra på skolen.
– Alle må høre til
Skolen må være ramme for individuell utvikling i fellesskap. Alle må høre til og ha det trygt som elev.
Vi kan ikke lukke øynene for at den private russefeiringen griper inn i skolehverdagen både til de som er med og de som ikke er med.
Avgangsmarkering må bli skolens ansvar og det må være like muligheter for alle å delta. Markedsaktører må ha mindre mulighet til å bruke unge mennesker som uskyldige brikker i sitt ønske om å tjene mest mulig penger. Vi bør bli enige om en avgangsmarkering basert på felles arrangementer, hvor alle kan delta og man har det sosialt og fint sammen.
Nøkkelen som kan åpne døren er å se at skolemiljø er et overordnet ansvar, og dagens private russefeiring griper inn i læring og utdanning.
Vi må derfor løfte blikket, åpne døren og ta ansvar for en felles avgangsmarkering for alle i framtiden. Årets kull skal få feire og kose seg de neste ukene fram til eksamen, det er bare å nyte våren.
Pernille, rektor
