Hjelperne trenger hjelp

Når alarmen går, vet man sjelden omfanget eller utfallet på oppdraget. Noen ganger er det løst på minutter eller timer. Situasjonen i Gjerdrum var langt mer krevende. Flere av medlemmene fra Follo-lokallaget ble håndplukket til sentrale posisjoner i redningsledelsen.

Oppdraget var både livsfarlig og enormt.

– Vår erfaring og kompetanse gjorde oss nødvendig for ledelse av redningsaksjonen. Vi ledere ble værende i over en uke, forteller Harald Wisløff, operativ leder i Norsk Folkehjelp.

Øvrige mannskaper fra Norsk Folkehjelp og de andre organisasjonene bidro blant annet med evakuering av sykehjemmet på raskanten og tok vare på evakuerte beboere.

57 alarmer i 2021

Vi er i den gamle lensmanngarasjen i Kolbotn sentrum, hvor Norsk Folkehjelp har sitt leide lagerlokale. Det står det tre kjøretøy fullstappet av teknologi og hjelpeutstyr. Det må til når liv kan reddes.

I tillegg til leirraset i Gjerdrum gikk alarmen 57 ganger i 2021. I snitt over en gang per uke. Det er ikke uvanlig at det står om liv. Da trengs også det best tilgjengelige utstyret. Det har Follo-avdelingen, med noen få viktige unntak. Nå håper de på en hjelpende hånd.

– Dagens lokale er bra, men ikke optimalt, sier Tomas Muribø, også han frivillig hjelper.

At lokalet ikke er optimalt er det først og fremst den månedlige leiekostnaden som sørger for. Nå håper de det lokale næringslivet strekker ut en hånd.

– Vi har behov for et oppvarmet lokale med kjøreport, plass til tre-fire kjøretøyer og rom eller plass til å lagre utstyr. Vi vet at det er andre planer for dette bygget i fremtiden. Derfor har vi ettårskontrakter. Som frivillig organisasjon med høyt aktivitetsnivå trenger vi forutsigbarhet, og derfor skulle vi ønske oss lokaler der vi ikke leier fra år til år, forklarer Wisløff.

Store kostnader

Lokalet i Kolbotn sentrum betaler de nesten 10.000 kroner hver måned for. Naturlig nok er det en stor utgift for en frivillig redningsgruppe. Wisløff forteller at de søker tilskudd til utstyr fra stiftelser flere ganger i året, men det er ingen som gir støtte til drift, som husleie.

– Vi har forsøkt kommunen, men skjønner det er press på lokaler. Vi har også forståelse for at utleiere må ta en slags markedspris for lagerlokaler i Oslo-området, men håper likevel noen der ute tenker at Norsk Folkehjelp Follo fortjener en bra deal. At jobben vi gjør er verdt å forbindes med. Vi har ikke all verdens å rutte med, men vi tror at vi kan være et stolt og synlig tilskudd for en gårdeier, sier de to.

Nytt kjøretøy

I dag rommer kjøretøyparken tre kjøretøy, hvor to av dem er utrykningskjøretøyer. I tillegg har de nylig fått penger fra Gjensidige-stiftelsen og venter på en åttehjulsdrevet amfibiekjøretøy (Argo 950 Responder), en slags ATV for transport av mannskaper, pasient på båre og utstyr, utstyrt med både belter og hjul.

Wisløff og Muribø er fornøyde med nyanskaffelsen og er sikker på at den vil gjøre nytte for seg. Det er imidlertid «et men» der også.

– Med fire sitteplasser er dette et nytt og viktig redningskonsept under aksjoner her i Oslo-regionen. Dette er et annet kjøretøy enn tradisjonelle ATV-er og snøskutere. Til dette kjøretøyet trenger vi en solid henger, og det må vi ta av egne midler. Vi har fått noe støtte, men mangler fortsatt rundt 50.000 kroner til tilhengeren, forteller han.

Livsviktig og nødvendig

Innsatsen frivillige aktører som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og andre yter når alarmen går er bokstavelig talt livsviktig. Svært mange flere norske liv ville gått tapt hvert år hvis det offisielle rednings-Norge skulle håndtert oppdragene alene.

For visste du egentlig at den norske redningstjenesten hovedsakelig er basert på frivillighet? At politi, brann og helse er helt avhengige av frivilligheten Norsk Folkehjelp og andre tilbyr?

Om en person er savnet i Norge ringer man gjerne til politiet. De gjør sine undersøkelser og varsler hovedredningssentralen om at det er et såkalt «search and rescue»-oppdrag. Da er det det nærmeste politidistriktet som er lokal redningssentral og som administrerer oppdraget på vegne av hovedredningssentralen. Når «alarmen går» har den lokale redningssentralen trykket på «knappen». Det varsler vaktlederne for de frivillige beredskapsorganisasjonene. Altså Norsk Folkehjelp og flere andre.

– Ville vært sjanseløse

Wisløff forklarer hva som skjer videre.

– Vår vaktleder sender da ut en pushmelding, en talemelding og en sms på et spesielt system alle organisasjoner bruker. I denne meldingen står det faktaopplysninger om oppdraget og oppmøtested, og da er det opp til hver enkelt frivillig hva man svare. Av og til kan man ikke. De som kan, rykker ut og det er stort sett alltid en fra oss som setter seg sammen med redningsledelsen fra politiet. Selv om vi ikke har dette som vår betalte jobb, har vi opparbeidet oss en enorm kompetanse i søk og redning, og har lang erfaring i å samarbeide tett med politiet. Men jeg må få lov å understreke at politiet i svært mange aksjoner ville vært sjanseløse uten frivilligheten. Det ville aldri i verden gått rundt, sier Wisløff.

Raset i Gjerdrum er i så måte et godt eksempel på det. Det var godt over 100 frivillige mannskaper, fra ulike organisasjoner, på Gjerdrum den første uken. De kom fra fjern og nær. Ikke fordi de måtte, eller fordi de fikk betalt for det. De var der fordi noen trengte hjelp.

Neste gang alarmen går kan det være du eller noen du er glad i som trenger det. Da er det best om utstyret er optimalt.