En hyllest til ungdommen

NB: Dette innlegget ble først publisert i Facebookgruppen «Hva skjer i Nordre Follo» og Oavis.no har fått tillatelse fra Hammerstad til å publisere innholdet.

Jo, det som skjer i Nordre Follo er at vi møter ungdommer. Vi møter dem overalt. Og de er helt, helt, helt nydelige. Mange av dem har sommer- og helgejobber, eller er fast ansatt i butikker og boder, der de står på, svarer tålmodig på de samme spørsmålene, om og om igjen. Tar sympatisk imot klager de ikke har myndighet til å gjøre noe med. Løper frem for å hjelpe deg med å finne en vare, forklarer og viser deg hvordan du skal gjøre «ting».

«They go that extra mile. «

Og de smiler. Noen av dem tar seg faktisk det lille, men viktige, bryderiet med å komme med forfriskende kommentarer, morsom fleip og artige replikker, og tilfører derved et lysglimt i en helt alminnelig dag. Går du forbi en ungdom på gaten, er sjansene store for at han/hun møter blikket ditt, akkurat i det dere passerer hverandre - og smiler. Smiler til et helt fremmed menneske, en som ikke har noen rolle i deres liv, bortsett fra å gå forbi på gaten.

Når man skal på bussen, henger ungdommer ofte litt tilbake, slik at eldre kommer på først, og er det begrenset med plass, henger de og slenger slik at de eldste får de ledige sitteplassene. Har dere lagt merke til det? Det er så lett å overse dette, men jeg observerer det hver gang jeg er ute. Skal du ut av bussen, skjer det samme, de holder igjen, slik at de ikke går i veien for deg, mens du samler deg og får med deg stæsjet ditt, slik at du kommer deg trygt av.

Selv klarte jeg å snuble over mine egne bein på fortauet ved busstoppen på Vevelstad, og ble umiddelbart omringet av bekymrede ungdommer, som lurte på om det gikk bra, plukket opp mine bæreposer, og spurte om jeg trengte hjelp videre. Er man usikker på veien, eller på slike ting som om bussen går herfra eller derfra, lønner det seg å spørre en ungdom, for de gir seg ikke, vet de ikke svaret, så finner de frem mobilen, leter frem svaret og forklarer tålmodig.

Barn og ungdom er de av oss som er mest opptatt av å ikke kaste plast i skog og mark, og jeg møter dem ofte i skogen, der de plukker opp andres søppel. Vi som har vært ungdommer vet at dette er en tid i livet da du er mest redd for å dumme deg ut, du er usikker på protokollen, og redd for negativ respons. Ofte ser jeg ungdom som ser et problem, ønsker å hjelpe, men er uerfarne og usikre. Forklarer vi hva som trenges, eller hvis de blir spurt om hjelp, blir de glade og iler frem for å gjøre det.

På senteret er det ikke ungdommer som sniker i køene, eller løper foran deg for å komme seg på rulletrappen før deg - legg merke til hvem det er som gjør det. En periode gikk jeg med krykker, og da oppdaget jeg raskt hvilke aldersgrupper som tok hensyn, mens mange voksne turet frem for å utføre deres egne ærend før meg, var ungdommen forsiktige og hjelpsomme.

Selvfølgelig finnes det også ungdom som viser dårlig atferd, det ville ha vært rart ellers, og dette må stoppes - og dette er de voksnes ansvar. Dessverre hører ungdommen så å si bare negativ omtale og generaliseringer basert på atferden til noen få. Det oppmuntrer ikke alle de flotte ungdommene som står på.

Så på denne regnværslørdagen vil jeg påpeke innsatsen til den flotte ungdommen vi har, for alt dette skjer i Nordre Follo.