Tilliten i kommunen vår

For noen uker siden offentliggjorde Nordre Follo kommune en tillitsmåling for kommunen som i Oppegård Avis ble betegnet som «knusende».

Forskerne fra Telemarkforskning, som gjennomførte undersøkelsen, kommenterte resultatene slik: «Nordre Follo scorer dårligere enn gjennomsnittet for alle dimensjonene av tillit i vår måling. Spesielt dårlig er tillitsforholdet mellom politikerne og næringslivet og mellom ansatte og politikere.» Avisen stilte tre gruppeledere noen spørsmål knyttet til undersøkelsen. Alle tre bekrefter det svært lave tillitsforholdet. Kommuneledelsen uttaler i Østlandets Blad at «Det er helt åpenbart for oss at vi må ta funnene på alvor og jobbe videre med det som kommer frem i rapporten.»

Siden da har det vært stille om rapporten. Den har nok glidd inn i skyggen av den pågående pandemien, med testing, smitteutbrudd, vaksinering, etc. Det er forståelig, men jeg frykter at den går i «glemmeboka». I hvilken grad befolkningen har tatt inn over seg de alarmerende resultatene, vet jeg lite om. På kommunens nettsider var det lenke til selve rapporten. Kanskje er det ikke så mange som har lastet den ned. Derfor noen betraktninger knyttet til selve undersøkelsen.

Hvem svarte?

Telemarkforskning har bedt kommunens politikere, kommunale ledere, næringslivsledere og frivillig sektor om å ta stilling til 38 utsagn bl.a. knyttet til tillit. De ble bedt om å svare i hvilken grad de var enige i utsagnene (på en skala fra 1 – 6, hvor 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Et eksempel: «Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser» Politikerne som tok stilling til dette utsagnet ga i gjennomsnitt scoren 2,9 på skalaen fra 1 til 6.

Politikerne selv er med andre ord kritiske til det politiske miljøet i kommunen. Telemarkforskning har gjennomført tilsvarende undersøkelse i 30 andre kommuner. Når man ser på gjennomsnittscoren for utsagnet: «Kommunen min er preget av høy grad av tillit», havner Nordre Follo kommune nesten i bunnen av listen. Men selv om resultatene er alarmerende og Telemarkforskning er en seriøs forskningsinstitusjon, er det grunn til å stille noen spørsmål og gjøre seg noen betraktninger.

Man har invitert 47 politikere til å svare. Siden det er 47 faste representanter i kommunestyret, går jeg ut fra at det er disse man har kontaktet. Kun 28 av disse har svart.

Jeg spør meg: Hvem har besvart og hvem har ikke besvart spørreskjemaet? Hvordan fordeler dette seg mellom posisjon og opposisjon? Det som har vært referert i media etter fusjonen, preges blant annet av en sterk misnøye fra opposisjonens side. Telemarkforskning mener at svarprosenten på 59,6 er tilfredsstillende, men er det skjevheter? Er det en overvekt av opposisjonspolitikere som er misfornøyd med posisjonspolitikerne? Eller er det omvendt?

Når det gjelder utsendelsen av spørreskjema til bedriftsledere, peker forskerne på at man har hatt betydelige vanskeligheter med å nå fram til disse. Resultatet er at man kun fikk svar fra 52 bedriftsledere av de 584 som man forsøkte å kontakte. Det heter i rapporten at «det er usikkert hvordan frafallet påvirker svarene». Men hvem er de bedriftene som har svart? Er det nettopp de som har hatt særlig negative opplevelser med kommunen?

Rivalisering?

I alle kvantitative undersøkelser bør det opplyses hvilke feilmarginer man må ta i betraktning. Så vidt jeg kan registrere sies det ingen ting om dette i denne undersøkelsen. Det bør Telemarkforsking gjøre fordi det vil si mye om sikkerheten i svarene.

Så har vi et annet moment som bør trekkes inn; fusjonen mellom Ski og Oppegård er «nettopp» gjennomført. Både Ski og Oppegård hadde sine identiteter. Nordre Follo er ingen «sum» av disse. Det handler på mange måter om å starte med blanke ark. I Oppegård har vi en gammel rivalisering mellom Oppegård (syd) og Kolbotn. Nå har vi kanskje fått en rivalisering mellom Ski og Oppegård? Dette rammer i så fall Nordre Follo.

To kommuneadministrasjoner har også fusjonert. Her handler det om mennesker og systemer som skal sammensmeltes. Hvordan har den prosessen blitt grepet an og hvor langt har man kommet?

Men alt i alt viser denne undersøkelsen at Nordre Follo kommune har en svær oppgave foran seg. Det spørsmålet som melder seg for meg er, hvordan vil lederne (politikere og administrasjonen) gripe fatt i dette? Generelt heter det at «vi står overfor store utfordringer». Men hva består disse helt konkret av – og hva må man konkret foreta seg? Det blir spennende framover!

Innbyggernes tillit

Den mistilliten politikerne har til hverandre som rapporten avdekker, - i hvilken grad går den ut over oss som bor her? I hvilken grad påvirker den kommunens løsninger som påvirker oss innbyggere? Hindrer mistilliten at vi får de beste løsningene?

Undersøkelsen bør definitivt gjennomføres om ett år eller to for å se om forholdene er forbedret.

Hvilken tillit innbyggerne har til kommunens politikere og kommunale ledere, ville unektelig også vært interessant å få vite noe om.

Men det var åpenbart ikke oppdraget denne gangen.