Vann og avløp i Nordre Follo
Politikerne får ikke gehør – rådmannen vil skifte rør som før
Før valget sa alle partiene i Nordre Follo ja til økning av utskiftingstakten av vann- og avløpsnettet utover dagens nivå (2 prosent). Til tross for at Oppegård er blant de ti kommunene i Norge som lekker mest, skal utskiftingstakten ikke økes i planperioden 2020-2023.
– Utskiftingstakten på 2 prosent er allerede over landsgjennomsnittet, som er på 0,7 prosent. En økning vil føre til en uønsket økning i gebyrnivået, sier Tom Schei.
Han jobber i dag som virksomhetsleder for Kommunalteknikk i Ski og skal lede virksomheten Vann og avløp i Nordre Follo fra og med 1. januar 2020.
Les også: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå
Dette sa partiene før valget
Det blir opp til lokalpolitikerne i Nordre Follo å ta stilling til dette i desember når budsjettet for neste år skal vedtas.
Før valget stilte Oppegård Avis 50 spørsmål til alle partiene om ulike problemstillingene.
Rensing av Kolbotnvannet og utskifting av vann- og avløpsnettet og arbeidet med pumpestasjonene var blant temaene lokalpolitikerne i Nordre Follo måtta ta stilling til i vår valgomat (22. august 2019) ved å svare på spørsmålene med ja eller nei.
Slik ble de konkrete spørsmålene besvart før valget:
1. Vil partiet ditt fremme rensing av Kolbotnvannet (med konkrete tiltak) for å oppnå badevannskvalitet der innen ti år?
Alle partiene med unntak av Liberalistene svarte ja på dette spørsmålet.
2. Skal utskiftingstakten for vann- og avløpsnettet i Oppegård økes ytterligere (2 prosent i dag)?
Alle partiene med unntak av Liberalistene svarte ja på dette spørsmålet.
3. Skal arbeidet med oppgradering av pumpestasjonene i Oppegård settes i gang i 2020?
Alle partiene svarte ja på dette spørsmålet med unntak av Liberalistene, samt at KrF og Venstre ikke har besvart spørsmålet.
4. Vannforsyningen er svært sårbar. Ønsker dere å utvide dagens vannverk med flere rensetrinn, blant annet med aktivt kull som fjerner algetoksinene?
Alle partiene svarte ja på dette spørsmålet med unntak av Liberalistene, samt at Høyre og Venstre ikke har besvart spørsmålet.
Les også: Varsler store kutt i investeringsambisjonene og driftsbudsjettet
Er allerede over landsgjennomsnittet
– Dette vil føre til en uønsket økning i gebyrnivået.
Tom Schei, leder for Vann og avløp i Nordre Follo
Siden Kolbotnvannet og utskifting av ledningsnettet ikke er nevnt i rådmannens forslag til strategi- og handlingsplanen i Nordre Follo for 2020-2023, har vi stilt disse spørsmålene direkte til administrasjonen.
– Det er ikke planlagt å øke utskiftingstakten utover de 2 prosentene i planperioden 2020-2023. Utskiftingstakten på 2 prosent er allerede over landsgjennomsnittet, som er på 0,7 prosent, sier Tom Schei.
Schei sier videre at en økning av utskiftingstakten vil føre til en uønsket økning i gebyrnivået.
Han mener at den nåværende utskiftingen av ledningsnettet gir et bærekraftig ledningsnett for kommunen med et forsvarlig gebyrnivå.
– Den nåværende utskiftingen av ledningsnettet gir et bærekraftig ledningsnett for kommunen med et forsvarlig gebyrnivå.
Han sier det er viktig å beholde økonomisk handlingsrom til lekkasjetetting på vannledningsnettet og punktutbedringer på avløpsnettet da dette gir stor effekt økonomisk samt for tilstanden i bekker og vassdrag.
Les også: – Bytt ut hele kloakknettet raskt
53,3 prosent i Oppegård og 21 prosent i Ski
Til tross for at utskiftingen på 2 prosent er over det som er landsgjennomsnittet, har Oppegård mye større problem med vannlekkasjene enn de fleste kommunene i Norge i dag. Oppegård kommune er på listen over de ti kommunene i landet som lekker mest.
Oppegård Avis har nylig skrevet at 53,3 prosent av vannet vårt som pumpes opp fra grunnvannskilden Gjersjøen renner ut i intet, før det når kranene til innbyggerne.
I landet ellers er gjennomsnittet 30 prosent, skriver Kommunal Rapport, som har laget en oversikt over kommuner med størst lekkasjer.
Vannet fra Gjersjøen leveres også til Ås kommune, men her utgjør lekkasjen kun 22 prosent, som er godt under gjennomsnittet i landet.
I nabokommunen Ski, som Oppegård blir slått sammen med om drøye fem måneder, er det kun 21 prosent som ikke når fram til kranen.
Les også: Øker i Oppegård, reduserer i Ski
Ski satset mer på utskifting av ledningsnettet
Det at Ski har mye bedre situasjon med vann- og ledningsnettet enn Oppegård, kan trolig forklares med at Ski generelt sett har satset mer på vedlikehold (her: utskifting av ledningsnettet).
Da rådmannens forslag til strategi- og handlingsplanen i Nordre Follo for 2020-2023 ble lagt frem fredag forrige uke, stilte Oppegård Avis følgende spørsmål til fagsjef for økonomistyring i Nordre Follo:
– Er det slik at Oppegård har hatt god økonomi i så mange år på grunn av manglende satsing på vedlikehold, mens Ski har satset mye mer på dette og har derfor mye gjeld?
– De to kommunene har veldig forskjellige profiler når det gjelder vedlikehold og investeringer. Oppegård har hatt bedre finanser enn Ski, men de har hatt en mer konservativ og varsom tilnærming til vedlikehold enn Ski. Som følge av dette har Oppegård brukt mindre penger på vedlikehold enn Ski, mens Ski har satset mer på vedlikehold og brukt mye lånefinansiering, forklarer Sissel Hodder Hovden.
Les også: Større satsing på vann og avløp i Ski
Kan bli forurenset
Direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif) har tidligere advart kommunen mot å nedprioritere dette arbeidet.
– Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide.
Liv Kari Hansteen, direktør i Rådgivende ingeniørers forening (Rif)
Oppegård Avis har tidligere skrevet at arbeidet med oppgradering av pumpestasjonene i Oppegård ikke har blitt igangsatt ennå. Ifølge Tom Schei vil dette arbeide starte i 2020.
Les også: Kloakkutslipp fra Kolben hemmeligholdt i ett år