Vil foreslå Nedre Ekornrud

For kort tid siden ble Oppegård Avis kontaktet av bekymrede innbyggere på Myrvolltoppen, som ut av det blå hadde blitt oppringt av kommunen angående tomtene deres. Området i Vanntårnveien hadde nemlig blitt utpekt som et mulig alternativ for å huse kommens nye slambehandlingsanlegg.

(Se link til saken under/til høyre)

– Virker som den reneste galskap

I forrige uke fikk beboere i et nabolag på Myrvolltoppen telefon fra kommunen om at deres tomter vurderes som plassering av kommunens nye slambehandlingsanlegg.

Nå viser det seg derimot at det er svært lite sannsynlig at anlegget legges til Myrvolltoppen. I et brev Oppegård Avis har fått tilgang til, står det krystallklart at kommunedirektør Øyvind Henriksen ønsker å gå for alternativet på Nedre Ekornrud.

I brevet står det at slambehandlingsanlegget etableres på kommunal tomt, at rejektvannet for det fremtidige slambehandlingsanlegget skal føres til Bækkelaget renseanlegg i Oslo. Når det gjelder det såkalte dekantvannet, tidligere omtalt i Oppegård Avis, vil kommunedirektøren komme tilbake med en egen sak om dette.

Hadde 11 alternativer

Alternativet på Myrvolltoppen er nevnt som det beste alternativet i brevet vi har fått se. Dette er også det eneste alternativet som er igjen, etter at kommunen i det stille har vurdert hele 11 tomter. Seks av disse tomtene gikk videre til en grundigere vurdering, før man nå står igjen med to alternativer. De to var de eneste som oppfylte «kravene til arealbehov».

Det er imidlertid flere ting som tyder på at Nedre Ekornrud i realiteten er det eneste alternativet. Tesen om at Myrvolltoppen er en uaktuell lokasjon, forsterkes nemlig ytterligere av Liv Karin Sørli, fung. kommunalsjef eiendom, by og samfunn Nordre Follo kommune.

Utelukker Myrvolltoppen

Da vi jobbet med saken om nabolaget på Myrvolltoppen, stilte vi en rekke spørsmål til kommunen om dette alternativet. Disse ble besvart av Sørli i dag.

Hvorfor er det et godt alternativ å legge et slikt industrianlegg midt i et boligstrøk?

– Det kan synes som at dette ikke er et godt alternativ og det vil bli belyst i saken som går til politisk behandling. Den informasjonen vi har fått i dialog med grunneiere om at de ikke ønsker å selge, vil være en viktig informasjon i den politiske saken og bidra til å svekke dette alternativet, skriver Sørli til Oppegård Avis

Det står i et dokument vi har fått tilgang til at alternativet på Myrvoll forutsetter at tre grunneiere er villige til å selge til sammen fire tomter. Det vet vi at ingen av grunneierne er interessert i. Er det da aktuelt å gå videre med dette alternativet?

– Alle disse spørsmålene er knyttet til en alternativløsning. Kommunedirektøren er forpliktet til å peke på flere alternativer. Vi tok kontakt med grunneierne, nettopp for å forhøre oss om hvordan situasjonen var med tanke på evt. interesse for salg. Om det ikke var av interesse, ville det klart svekke dette alternativet, fortsetter Sørli.

Ekspropriasjon er ikke aktuelt

På vårt spørsmål om det kan være aktuelt å kjøre en ekspropriasjonssak dersom grunneierne ikke ønsker å selge, beroliger hun tomteeierne på Myrvolltoppen.

– Kommunedirektøren vil ikke anbefale å starte en ekspropriasjonssak og det har heller ikke folkevalgte i Nordre Follo noen tradisjon for.

Grunneierne reagerer på måten de er kontaktet på. Hva er deres kommentar til dette?

– Vi ønsket å ta første kontakt på telefon, i stedet for å sende et brev/skriv. Det ville gi oss mulighet til å kunne svare på spørsmål og etablere en dialog, i stedet for en enveiskommunikasjon. Intensjonen med samtalen var både å informere og få en god forståelse av hvor grunneierne stiller seg i saken, skriver den fungerende kommunalsjefen.

– Burde ha kommet tidligere

Hun tar derimot selvkritikk på den korte tiden tidsfristen grunneierne har fått, siden det nå er under en måned til saken skal behandles politisk

– Nå viser ikke saken til spesifikke eiendommer/grunneiere, så vi har tatt en foreløpig kontakt med noen sentrale for å se an holdningene i nabolaget før den politiske behandlingen. Men vi tar selvkritikk på at henvendelsen kommer sent. Den burde ha kommet tidligere. Samtidig har den kommet tidsnok i forhold til at grunneierne som er kontaktet kan gi et tydelig signal på hva de ønsker før saken skal behandles politisk. Det vil være svært relevant informasjon i den politiske saken, avslutter Sørli.

Neste steg i denne saken er at plasseringen av anlegget skal behandles i KTM (Utvalg for klima, teknikk og miljø) 30. mars, Formannskapet skal så behandle saken 31. mars, før kommunestyret skal si sin mening 6. april.