– Rik tilgang på spesielt cannabis, kokain og MDMA

"Dagens fangst. Som vi kan se, så er det fortsatt mye å ta tak i 💪," skrev kommunaltjenesten Utekontakten i bildeteksten til et skrytebilde som de la ut på Facebook, uten å ville kommentere bildet ytterligere. Det viser seg at stoffet (red. anm.: Se bildet til høyre) ble destruert av Utekontakten uten av politiet ble varslet om dette.

I kommentarfeltet til bildet tatt av Utekontakten, antydes det at stoffet ser ut som "crystal meth" (red. anm.: Forkortelsen for «crystal methamphetamine», som er en form av stoffet som kan røykes).

Les saken her: "Dagens fangst" kom aldri frem til politiet

Seksjonsleder i RUStelefonen, Sturla Kristoffer Naas Johansen (43), som er bosatt på Kolbotn, har jobbet med rusproblematikk i over 20 år.

Han sier veldig mange illegale stoffer ser ut som et klumpete, hvitaktig pulver.

– Kan være vanlig amfetamin eller metamfetamin

Naas Johansen tror ikke stoffet på bildet kan være "crystal meth".

– "Crystal meth" ser ut som is-krystaller og er først og fremst et amerikansk fenomen, det forekommer svært sjelden i Norge. Hvis jeg skulle tippe hva slags stoff som var avbildet på det konkrete bildet, ville jeg tippe det var vanlig amfetamin eller metamfetamin, men det er svært mange stoffer det kan være, og det trenger ikke en gang være et illegalt stoff, påpeker han.

Han sier metamfetamin i hovedsak smugles inn fra Øst-Europa, og at det har vært en del metamfetamin  i Oslo de siste ti årene, selv om mengden har avtatt noe akkurat de siste årene.

– Nå er det mer beslag av amfetamin enn metamfetamin. Amfetamin er mer utbredt i Vest-Europa, men begge stoffene er relativt like når det kommer til virkning og utseende, sier Naas Johansen.

Les også: 18 ungdommer fra Oppegård pågrepet i stor narkoaksjon

– Spesielt cannabis, kokain og MDMA

Naas Johansen sier den største utfordringen for Oppegård er at vår kommune ligger svært nær Oslo, og hovedstaden har rik tilgang på ulike rusmidler.

– Oslo er kjent for mer bruk av illegale rusmidler enn mange andre steder i Norge, og dette gjelder spesielt cannabis, kokain og MDMA (red. anm.: virkestoffet i partydopet ecstasy), sier han.

Les også: Tatt med hasj ved Gjersjøen

Tydelig Øst-Vest-skille

Naas Johansen sier det er et tydelig skille mellom rusbruk i Oslo Øst kontra Oslo Vest, og Oppegård ligner mer på Oslo Vest rent demografisk.

– Det er mange i Oppegård som har god økonomi og høyere utdanning. Undersøkelser viser at ungdom fra Oslo Vest drikker mer alkohol og bruker mer cannabis enn ungdom i Oslo Øst, sier han.

43-åringen sier det har vært en liten oppsving i bruk av cannabis blant ungdom i det siste, men forut for dette har det vært en lang periode med nedgang i bruken av rusmidler blant ungdom generelt.

Flere bruker cannabis på videregående

– Gjennomsnittet i Oppegård ligger noe høyere enn snittet fot Akershus og for landet for øvrig når det gjelder bruk av alkohol blant unge, sier Naas Johansen.

Han viser til Ungdata-tallene for Oppegård fra 2017. Her kan vi lese at blant ungdomsskoleelevene i vår kommune er det én prosent flere som har vært tydelig beruset på alkohol det siste året sammenlignet med et gjennomsnitt for resten av landet.

Tallene for cannabis tilsvarer landet for øvrig.

Ser vi på tallene fra videregående skole derimot, er det 14 prosent flere elever som har vært beruset på alkohol siste år, og 10 prosent flere som har brukt cannabis siste år.

– Dette blir spesielt tydelig på det siste trinnet på videregående, hvor det er 14 prosent flere som har brukt cannabis siste år, sier Naas Johansen.

Les også: – Hvor lenge skal vi la svulsten vokse?

Får ca. 10.000 henvendelser per år

Som seksjonsleder i RUStelefonen, som er en landsdekkende informasjonstjeneste som tilbyr veiledning og støtte vedrørende rusproblemer, får Kolbotn-mannen mange henvendelser fra folk som er bekymret.

– Vi får rundt 10 000 henvendelser per år. Alle som tar kontakt med oss er anonyme, men vi vet det er mange som ringer fra Akershus. Folk ringer av ulike grunner. Noen er bekymret for en partner eller et familiemedlem, mens andre kontakter oss på bakgrunn av egne rusproblemer sier Naas Johansen.

Slik kan du snakke med en som ruser seg

Naas Johansen sier rusproblemer ofte er knyttet til skyld og skam, og å snakke om det derfor oppleves som vanskelig.

– Det er mange pårørende til alkohol- eller rusmisbrukere som lurer på hvordan de skal gå frem i en samtale med den som ruser seg, sier han.

Her gir Kolbotn-mannen deg noen tips for kommunikasjon med en som ruser seg:

• Personen bør være (mest mulig) nykter når man tar samtalen.
• Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går/kjører en tur eller er i annen aktivitet.
• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig. Ikke gjør dette når dere er i dårlig humør.
• Spør personen om hans/hennes bruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «alkoholiker» eller andre negative beskrivelser av personen.
• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.

Les også: Young Bloods rekrutterer løpegutter fra Oppegård