På tide med noen alvorsord

Jeg pleier å tenke at jeg er en ganske alminnelig fyr. Noen ting er jeg bedre enn gjennomsnittet i, mens på andre områder er jeg langt under pari. Snekring for eksempel. Der er jeg elendig. Etter fylte 40 har jeg derimot forstått at jeg stort sett er ganske midt på treet i mye. Og det er jo helt greit det. Gjennomsnittlig er bra. Det blir relativt få kontroverser av å «være middels».

Derfor blir jeg både utrolig overrasket og på grensen til lei meg, når jeg ser voksne folk oppføre seg langt under gjennomsnittlig. Her om dagen var jeg for å intervjue en av Norges mest profilerte, men også mest forhatte, politikere. Lan Marie Berg er oppvokst i Oppegård kommune, og har inntil nylig hatt sin nærmeste familie her. Siden det er valgkamp, er hun i høyeste grad aktuell, men det jeg primært var opptatt av, var å snakke med henne om de ustoppelige mengdene hets og hat hun får. For hvordan takler man at «hele Norge» ikke tåler trynet ditt på grunn av politikken du vil føre.

La meg si det sånn. Jeg forstår ikke hvordan man kan hate en politiker, men jeg antok at det kom til å komme «noe» da jeg publiserte saken og delte den på sosiale medier.

Men at voksne folk, tilsynelatende helt middels oppegående, med middels gode jobber, i middels pene hus og med middels pene barn, kunne synke så lavt – det trodde jeg faktisk ikke. For det gikk ikke mange minuttene før de første stygge meldingene kom. Det var drepende karakteristikker med grove personangrep. Jeg fatter ikke at voksne folk kan være så slemme, bare fordi de ikke liker politikken vedkommende ønsker. Jeg forstår heller ikke at man gjør det med fullt navn og åpen Facebook-profil.

Lørdagskvelden ble i hvert fall brukt til sletting av FB-kommentarer for min del. Det er jobben min, så det provoserer meg egentlig ikke. Det som provoserer meg er at voksne mennesker kan skrive meldinger som «Fysj. Du var en irriterende kranglete person på skolen. Ingen likte deg, du ertet på deg alle i klassen din, ingen likte deg. Slutt nå». Skjønner man ikke bedre eller er man bare over gjennomsnittlig ond? Jeg lurer oppriktig på det, og har planer om å bruke de neste ukene på å finne det ut, ved å oppsøke dem som har skrevet slike ting. Det blir spennende å se om de er over middels tøffe i trynet i virkeligheten også.

Moralen er følgende. Ikke vær som «Anita, Erik og Frode». Prøv å være litt bedre enn det. Da blir det bedre for alle her ute.