Padlet 5600 kilometer for fred

– Velkommen.

En amerikansk aksent slipper oss inn i varmen, bort fra kulden. Lyset i stuen er dempet, juletreet er allerede pyntet med gaver under.

Oslo til Athen

Mark Fuhrmann er tilbake i hverdagen igjen etter at han kom hjem fra 183 dager på reise, og 165 netter i telt.

Fra april til november padlet han fra Oslo til Athen, og er blitt omtalt i en rekke internasjonale medier. Hvorfor i all verden gjorde han det?

Les også: Møt det musikalske tvillingparet Habbestad

– Det var hovedsakelig tre grunner for denne turen: jeg ville inspirere andre til å gjøre små handlinger av ren godhet i hverdagen, se om vi har mistet vår felleskapsfølelse, og - rett og slett fordi jeg hadde muligheten!

Saken fortsetter under bildet.

"Ta min hånd"

Kun Mark og kajaken, 5600 kilometer gjennom Europa.

– Jeg var aldri redd. Men det var en farlig tur. I april padlet jeg inn i en storm i Skagerrak. Jeg havnet i vannet på seks grader, klarte ikke å komme meg opp igjen. Jeg lå der i 70 minutter, og trodde et øyeblikk at jeg skulle dø. Men så tildeldigvis, og heldigvis, kom kystvakten. Da sa redningsmannen tre ord som har satt seg fast hos meg: ta min hånd.

Les også: Møt AUF-Mani - tett på i romjulen

Hjelp. Medmenneskelighet. Dette var hele grunnen til at Mark sjøsatte kajaken i vår: han trodde vi hadde mistet vår fellesskapsfølelse.

Innesperret

– Det er mange hendelser som er grunnen til turen. Én av dem er historien om den gamle damen for ni år siden: Det var vinter, og det var ikke lenger spor i snøen utenfor huset til det eldre ekteparet. Vi måkte oss inn til døren, og det viste seg at snøen hadde sperret henne inne i dagesvis, mens mannen hennes lå syk i sengen. Hun begynte å gråte. Hvorfor hade ikke hennes nærmeste nabo reagert? Hvor er det blitt av vår medmenneskelighet, vårt ønske om å ta vare på våre nærmeste, ikke nødvendig familie, men de i det lille miljøet rundt deg, spør Fuhrmann.

Saken fortsetter under bildene.

The Piece Prize

Prosjektet bar navnet The Piece Prize.

– Den har en dobbelt betydning. Den spiller på fredsprisen, men så formidler den også at vi er alle en del av verden, vi er en stor familie. Jeg begynte å ha på følelsen av at vi har glemt dette fellesskapet.

Mark søkte etter den uorganiserte, uavhengige hjelpen. Den hvor man bare tar i et tak fordi det trengs, ikke nødvendigvis fordi man er medlem av noe, og må bidra frivillig.

Stille helter

Hellas har tatt i mot enorme mengder flyktninger de siste årene, og Mark ønsket å vise solidaritet med dem, og alle de som har åpnet hjemmene sine, ved å ha Athen som reisemål.

På veien hadde han etablert kontakt med 15 forskjellige skoler i de forskjellige byenene, og sammen skulle de utføre «peace attacks», hvor de laget hjerter og «bombet» byen med sine hjerter.

Les også: Møt AUF-Mani - tett på i romjulen

I tillegg skulle Mark finne sin «silent hero» i hvert sted. En stille helt, er en som arbeider i det skjulte, en som gir innsats for lokalsamfunnet, men som ikke hedres i det store.

De fikk så 10 000 kroner som de måtte gi tilbake til lokalsamfunnet på et vis.

På veien har han møtt uttalige mennesker som har hjulpet ham, gitt ham husly og mat, og delt med ham, selv om de nesten ikke hadde noe selv.

– Det jeg har lært fra turen, er at det fortsatt finnes fellesskapsfølelse der ute! Vi hjelper fortsatt hverandre. Og jeg fant ut at vi har alle tre ting til felles, vet du hva det er? Vi vil alle ha sikkerhet. Vi vil alle jobbe. Og vi har alle drømmer.

PS! Les mer på thepieceprize.com.