En skiopplevelse på Greverud
En hjertevarm fortelling om to unge skijenter og deres eventyr i lysløypa ved Greverud.
Første dag i februar, flott vintervær, på tur i lysløypa ved Greverud. Lite folk og harde løyper, men jeg møter på to små skijenter i kjeledress, trolig i tidlig småskolealder.
Caroline, med et strålende smil, foran i løypa, nå nede på rumpa et øyeblikk, og bak Sofie, en mer rutinert skiløper og minst like blid, i dag fungerende som skilærer. I det jeg passerer sier Sofie ivrig til meg:
– Er hun ikke flink, det er første gang hun går på ski.
– Jo, det er jammen fint og gøy, medgir jeg og blir stående litt bak dem for å se på. Jentene er på tur ned mot golfbanen på Greverud og jeg blir fascinert av det muntre samspillet mellom dem.
– Det er fint å falle litt
Etter en kort tur videre, snur jeg ned til bedre løyper på golfbanen og møter jentene igjen på sin runde. Caroline nå i diagonalgang, litt opp og ned på rumpa fortsatt, men i kjempehumør, og Sofie bak med oppmuntrende pedagogiske kommentarer, som:
– Det er så fint å falle litt Caroline, for da lærer man så mye fortere.
Jeg velger et par ekstra runder på golfbanen for å bivåne dette.
– Vil du gå en lang eller kort runde Caroline?
Det ble lang.
I neste større oppoverbakke går Caroline over i fiskebeinteknikk med Sofie ved siden av med en herlig balanse av råd:
– Du finner ut mye selv, kjenner du.
I dag drar jeg glisende hjemover
Like etter kjører Caroline ned sin første større nedoverbakke og jeg fascineres stadig av begge jentenes entusiastiske og gledesstrålende tur med innlagt skiskole. De fortsetter rundt golfbanen, før nesa vender hjem mot Østli skole.
Jeg har gjennom et langt liv forsøkt å lære mange barn å gå på ski, men i dag drar jeg glisende hjemover med en tankevekkende leksjon i bagasjen om pedagogikk, skiglede og instruksjon i skiteknikk.
Hilsen,
Stein Johannessen
PS: Her er noen flere halvferske ski-saker fra vårt distrikt.
