Leserbrev:

Takk til Sigmund Løvåsen for den nydelige naturskildringen fra Svartskog i forrige ukes Oppegård Avis.

Inspirert av den, vil jeg gjerne dele et par naturbegivenheter fra strøkene her østenfor, nærmere bestemt og først nevnt hekking av vår minste hakkespett, den sky dvergspetten i de rike løvskogområdene ved Nedre Ekornrud sør for Kolbotnvannet. Forsvarlig å dele nå som hekkingen er vel overstått og ungene ute av reiret.

Ved å følge lyden den junidagen, fant jeg fram til en halvmorken og avbrukket ospestamme der dvergspetten hadde hakket ut reirhullet sitt, og der ungene nå var blitt så store at de strakk seg ut av åpningen, både for å tigge etter mat og kanskje også for å stifte sine første forsiktige bekjentskaper med verden rundt. Raskt trakk jeg meg vekk, for foreldrene var tydelig stresset av mitt nærvær. Hensynet til dyrelivet skal alltid komme først, også før kvaliteten på eventuelle dokumentasjonsfoto.

Men en magisk stund ble det, og best av alt var vissheten etterpå om at de var der, at naturen på Nedre Ekornrud har de kvalitetene som skal til for at selveste dvergspetten kan hekke der.

Som Løvåsen er inne på, så er død ved og halvdøde trær selve livsgrunnlaget for et rikt biologisk mangfold, så også for dvergspetten som med sitt spinkle nebb er avhengig av halvmorkne løvtrær for å hakke ut reirhullet.

Naturområdene ved Nedre Ekornrud med sin artsriksom, de må vi beskytte og hegne om slik at dvergspetten og alle de andre artene kan finne livsrom der også i fremtiden og slik sett også skape hverdagslykke for oss.

Ikke langt unna, i hagen på østsiden av Kolbotnvannet, dukket det i juni opp en generelt svært sjelden og rødlistet sommerfugl. Svartflekksmygeren (NT) har en begrenset utbredelse i Norge, og med hittil i år bare 10 funn av arten i hele Viken, kjente jeg virkelig på at funn av denne i egen hage er en god belønning for der å legge til rette for naturen med villniss, enger, villblomster og et mangfold av busker, trær og rotehjørner.

Det skal nevnes at den uvanlige sommerfuglen perleringvinge også viste seg hos meg i samme periode.

Man trenger ikke å gå langt for å finne de store opplevelsene. Det er vel dette Arne Næss, dypøkologiens far siktet til med ordene; “et rikt liv med enkle midler”, og det er dette Hans Børli så glimrende skildrer i sin poesi, blant annet i diktet “Veien til evigheten.”

Kanskje du skal utstyre deg med lupe, kikkert, kamera og notatblokk neste gang du går på ekspedisjon i nærnaturen? Hvis mobilbruken begrenses til bruk av appen “artsorakelet” for å finne ut av hvilke arter du ser, og du i steden kobler deg på livswebben, blir naturopplevelsen kanskje også mer intens og innholdsrik.

Artene du finner kan du registrere i Artsobservasjoner, og slik også bidra til økt kunnskapstilfang om naturen i nærområdet.

Artsjakt er skikkelg gøy, og naturnærvær gjør oss så uendelig godt, husk bare å ferdes med aktsomhet og respekt for naturen og dyrene som bor der.

God og naturpåkoblet sommer!

PS: Har du også lyst å skrive noen ord til Oavis.no i sommer? Send inn tekst og bilder til tips@oavis.no eller til eskil@oavis.no