Pollinatorvennlig skjøtsel
Skjøtsel i en pollinatorvennlig kommune
"Halshogging av blomster og skamklipte flater i juni er og blir et nitrist syn, og både pollinator- og biomangfolduvennlig.", skriver Mariella Nora Isabella Filberg Memo i sitt leserinnlegg.
Kommunestyret i Oppegård vedtok før jul i fjor, at Oppegård skal ha en pollinatorvennlig skjøtsel til gagn for både insekter og biomangfold generelt.
Det er flott at det tas grep for å gagne biomangfoldet i en tid der vi mister arter i et tempo 1000 ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskers inngripen i naturen, og i vår del av verden, først og fremst på grunn av nedbygging og ødeleggelse av artenes leveområder.
For tidlig med slått i juni
En bra start altså med pollinatorvennlig skjøtsel, men det er fortsatt en lang vei å gå hvis dette gode initiativet skal munne ut i noe som virkelig monner.
Tidlig i juni er det fortsatt slik at kantklipperne går for full maskin, og snauklipper blomsterrike veikanter og andre småbiotoper som på denne tiden ikke har rukket å fullføre sin syklus og funksjon ved å sette frø eller være til nytte for insekter. Slått i juni er alt for tidlig, og er heller for vanskjøtsel å regne.
Den eneste forekomsten i kommunen
Eksempel på et område som vanskjøttes er den sørlige delen av tomten til Kolbotn kirke, og kansonen mellom Kirkeveien og tomten.
Denne delen av kirketomten er registrert som en viktig naturtype på grunn av flora, og spesielt på grunn av den sjeldne og utrydningstruete planten solblom (VU), som har sin eneste forekomst i kommunen nettopp her.
Solblom er lyskrevende og er i sterk tilbakegang, og på kirketomten er den i ferd med å bli skygget ut av småtrær.
Akkurat her burde det tynnes noe i småtrærne for å gi solblomen bedre levekår.
De store monumentale furuene med høy krone samt noe tilvekst av småtrær bør selvsagt stå. Men i steden for å gjøre rette skjøtselstiltak som beskrevet ovenfor med hensyn til solblom, så slås derimot den artsrike og fortsatt lysåpne kantsonen mellom tomten og Kirkeveien og partiene ved innkjøringen til kirken tidlig i juni, slik at det nå bare står igjen tørrsvidde stubber av det som var et rikt blomsterflor med blant annet orkideen grov nattfiol.
Et meget trist og forstemmende syn. Her burde det altså tas grep for å gagne solblomen, samt ellers utføres slått på et mye senere tidspunkt av sommeren, helst tidlig høst.
Gullregn med rynkerose vs. engvegetasjonen
Som annet eksempel på vanskjøtsel eller skjøtsel omvendt av det som hadde gagnet det biologiske mangfoldet, kan nevnes partiet mellom Skiveien og gangveien på begge sider av undergangen vest for Kiwi i Sønsterudveien. Her slås engvegetasjonen tidlig i juni, mens svartelisteartene gullregn og rynkerose får stå.
Igjen, her burde engvegetasjonen så stå mye lenger ut sommeren, mens det burde gjøres tiltak for å fjerne de svartelistede artene.
Halshogging av blomster og skamklipte flater
Et tredje eksempel jeg ønsker å nevne er kantsonene og midtrabattene langs Kongeveien sørfra mot Greverud golfbane.
Her kommer det hver vår opp et rikt og bugnende blomsterflor, men like sikkert er det at det slås tidlig i juni før blomstene har rukket å sette frø og insektene har fått nyttegjort seg av blomstene.
Halshogging av blomster og skamklipte flater altfor tidlig er og blir et nitrist syn og både pollinator- og biomangfolduvennlig.
Slått av blomster-/engflora er viktig og riktig, men ikke før senere i sesongen. Da er det også viktig å fjerne det organiske materialet slik at man unngår at arealene tilføres gjødsel.
Viktig å snu trenden
Mange flere områder i kommunen kunne nevnes, der skjøtsel slik dette utføres i dag, ikke er til gagn, men til ugagn for det biologiske mangfoldet. Men jeg lar disse tre ovenfor nevnte stå som eksempler på konkrete områder der jeg håper kommunen fra neste sesong vil skjøtte på biomangfoldmessig rett måte.
I takt med nedbygging og fortetting, blir også naturen utsatt for ensretting og gjennomstrigling. Alle de små rotete og naturlige oasene forsvinner til fordel for grønne ørkener, golfgress og strengt dsiplinerte trær, foran blokkbebyggelse eller ved infrastruktur.
Det er viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Både gjenskape og ta vare på de artsrike småbiotopene vi har igjen, med riktig skjøtsel der det er snakk om skjøtselsbetingende naturtyper, og fri utvikling der det er snakk om ikke-skjøtselsbetingede naturtyper.
En sped start er bra, men det er fortsatt en lang vei å gå.
