Preges fortsatt av mange lekkasjer
Siden i fjor høst har virksomheten Vann og avløp registrert totalt 33 lekkasjer i Nordre Follo hvorav 25 i tidligere Oppegård kommune. Samtidig viser ferske tall at lekkasjeandelen i tidligere Oppegård har blitt redusert fra 53,3 prosent i 2019 til 32 prosent i 2020.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er forskjellig størrelse på lekkasjene, men felles for alle er at vi har gravet opp og tettet lekkasjer på punktene merket i kartet, sier Tom Schei, virksomhetslederen for Vann og avløp i Nordre Follo.
Nedenfor kan du finne kartoversikter over alle lekkasjene kommunen har registrert i tidligere Oppegård siden i fjor høst.
Siden i fjor høst har det blitt registrert totalt 33 lekkasjer i Nordre Follo hvorav 76 prosent av disse ble registrert i tidligere Oppegård kommune.
- 8 av de 33 lekkasjene ble registrert i tidligere Ski kommune.
- 25 av de 33 lekkasjene ble registrert i tidligere Oppegård kommune. De fleste av lekkasjene ble registrert på Kolbotn.
Fra 53,3 til 32 prosent på ett år?
Like før kommunesammenslåingen var tidligere Oppegård kommune blant de ti kommunene i Norge som lekket mest. Gammelt ledningsnett har i mange år vært et stort problem for tidligere Oppegård. Så mye som 53,3 prosent av vannet vårt som pumpes opp fra grunnvannskilden Gjersjøen renner ut i intet, før det når kranene til innbyggerne.
I tidligere Ski kommune var lekkasjeandelen på 21 prosent i 2019.
Oppegård Avis har spurt Tom Schei om situasjonen med lekkasjene har blitt bedre siden de to kommunene ble slått sammen i 2020.
– Vi har ikke regnet ut lekkasjeprosenten i Nordre Follo ennå, men vi skal sende en slik oversikt til Oppegård Avis så fort vi har tall, skrev Schei til Oppegård Avis forrige uke.
I ettermiddag (onsdag 24. mars) har han sendt oss fersk statistikk om lekkasjeandelen som skal rapporteres videre (statistikken for hele 2020):
For tidligere Oppegård kommune:
- Totalt 30 brudd på ledningsnettet for drikkevann.
- Lekkasjeprosent: 32 prosent. Presisering: Tallet må kvalitetssikres gjennom året, men lekkasjeprosenten stemmer med hensyn til prosentandel levert vann til Oppegård distribusjonsnett i forhold til andel boliger, næring, annet osv.
For tidligere Ski kommune:
- Totalt 12 brudd på ledningsnettet for drikkevann.
- Lekkasjeprosent: 18 prosent.
Totalresultat for Nordre Follo:
- Totalt 42 brudd på ledningsnettet for drikkevann.
- Lekkasjeprosent: 25,3 prosent (sammenlagt, ifølge SSB for innleverte tall).
– Vi har vært flinke til å tette lekkasjer
Oppegård Avis har bedt Tom Schei om en forklaring rundt denne statistikken, som viser at lekkasjeandelen i tidligere Oppegård har blitt redusert fra 53,3 prosent i 2019 til 32 prosent i 2020.
– Ett ledningsnett med høy lekkasjeprosent (i tidligere Oppegård) og ett med lav lekkasjeprosent (i tidligere Ski) ble slått sammen til en felles lekkasjeprosent i rapporteringen for Nordre Follo kommune. Denne sammenslåingen gir nødvendigvis et mye lavere tall. Ledningsnettene er cirka like lange og gjennomsnittet mellom 50 prosent og 20 prosent gir 35 prosent lekkasje, som ville ha vært forventet uten lekkasjetetting. Vi har hatt økt fokus på lekkasjetetting og tettet mange lekkasjer i fjor. Dette kan alene utgjøre mye av de cirka 10 prosentene som gjenstår og forklare årsaken til at lekkasjeandelen i tidligere Oppegård ble redusert til 32 prosent. Vi antar i tillegg at rapporteringsrutinene kan spille en rolle for andelen av vannforbruket som i fjor ble innrapportert som lekkasje. Så de ferske tallene viser en nedgang i lekkasjeandelen som følge av kommunesammenslåingen, i tillegg til at vi har vært flinke til å tette lekkasjer, sier Schei.
Han sier kommunen vil fortsette å ha høyt fokus på lekkasjetetting i årene som kommer.
– Vi forventer en fortsatt nedgang i lekkasjeprosenten, sier Schei.
Les også: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå
40,8 millioner til eksterne konsulenter
Oppegård Avis har nylig skrevet at kommunen brukte 87,4 millioner kroner fra investeringsbudsjettet på bistand fra eksterne konsulenter i fjor. Nesten halvparten av dette beløpet ble brukt innen området Vann- og avløp.
Det ble blant annet brukt 12,8 millioner kroner på eksterne konsulenter i forbindelse med tiltak for å få et nytt vann- og avløpsnett, 9,4 millioner kroner på konsulenter i forbindelse med tiltak med oppgradering av vann- og avløpsnettet, 5,3 millioner kroner på konsulentbistand i forbindelse med oppgradering av Vannverket og 13,3 millioner kroner på konsulenter i forbindelse med overføringsledningen Ski-Haugbro.
Les også: Brukte 87,4 millioner på eksterne konsulenter i fjor
Mangler kompetanse innen spesialområder
– Hva er årsaken til at Vann og avløp i fjor brukte titalls millioner kroner på bistand fra eksterne konsulenter?
– Virksomhet Vann og avløp benytter hovedsakelig eksterne konsulenter til prosjektering av kommunale prosjekter. I tillegg har det største prosjektet vårt hatt innleid prosjektledelse (Ski-Haugbro). I tillegg benytter vi konsulenter innen diverse spesialområder som for eksempel geoteknikk. Disse er ikke mulig for virksomheten å ansette for disse spesialtjenestene selv da total årlig arbeidsmengde for hvert fagområde utgjør langt under en 100 prosent stilling, forklarer Tom Schei.
Han påpeker at virksomheten Vann og avløp gjennomførte prosjekter for cirka 250 millioner kroner i 2020. Over 40,8 millioner kroner, som tilsvarer 16,3 prosent av beløpet, gikk til eksterne konsulenter.
– Av de 16,3 prosentene utgjorde cirka 10 prosent utgifter til eksterne konsulenter som støttet oss innenfor de fagområdene hvor vi ikke har kompetanse internt i kommunen, og hvor dette ikke er økonomisk lønnsomt å opparbeide/ansette disse fagspesialistene, eller på områder hvor virksomheten ikke har nok kapasitet/ressurser til å utføre alle oppgavene selv. De resterende 6,3 prosentene gikk til konsulenter som bistod oss i perioder hvor vi gjennomførte flere prosjekter enn det vi hadde egne ressurser til, sier Schei.
