Det går sjelden et tog

Slutten av 2022 skulle bli en revolusjon i togtrafikken for folk i Nordre Follo. En flunkende ny stasjon skulle fasilitere en enda mer flunkende ny tunell, og folk i Ski skulle fyke av gårde til Oslo på rekordtid. Også i Oppegård skulle alt bli så bra. Togene skulle gå oftere, det skulle bli mer punktlige ruter og bedre plass for de reisende.

Vi skriver 21. desember og foreløpig er vi så langt unna Bane NORs drømmeverden som det er mulig å komme. I retrospekt må det faktisk ha vært noe i nærheten av karrierens flaueste oppdrag for Kong Harald, som åpnet et 37 milliarder kroners-prosjekt han ble fortalt var klar til bruk.

Nå er folk her forbanna og de er forbanna med rette. Siden den nye Follo-banen ble åpnet har folk i Oppegård stort sett kommet for sent til jobb og skole, hvis de i det hele tatt har kommet seg så langt. I forrige uke var leder-tittelen i Oppegård Avis «Tragikomisk». Det var en bommert fra min side, for det finnes ikke noe komisk med dette. Det bare trist, ekstremt irriterende og veldig, veldig provoserende.

Det går alltids et tog, var navnet på den legendariske Fleksnes-episoden fra 1974. Skulle den fått en re-innspilling i dag, måtte den foregått på perrongen. Det er tross alt der de fleste tog-pendlerne befinner seg for tiden. Eventuelt på en overfylt buss.

Nok harme over togsituasjonen fra min side. Ikke overraskende er situasjonen dekket fra flere sider i ukens avis, men siden det tross alt straks er jul, er det der vårt hovedfokus for papirutgaven har vært denne uken. Vi vet at leserne våre bruker mer tid med juleavisen enn med andre utgivelser, så derfor har vi snekret sammen en herlig julepakke vi tror og håper dere setter pris på. Vi har selvsagt noen hyggelige hilsener fra «kjentfolk», en fantastisk lokalprodusert julefortelling, en knallgod historie om lutefisk og selvsagt en ultralokal og omfattende jule-quiz. For å nevne noe.

Jeg ønsker alle lesere av Oppegård Avis en riktig god jul.

Mvh,

Eskil Bjørshol
Redaktør