«Savner å bare være Lan Marie fra Mastemyr»

Få navn i Norge har evnen til å skape en like opphetet diskusjon i jobblunsjen som Lan Marie Berg. Da den nå velkjente rikspolitikeren vokste opp på Mastemyr, var det imidlertid lite som tydet på at akkurat hun skulle generere både Facebook-grupper og kommentarfelt, fulle av hets.

For sånn har det blitt. En sak om Lan er det nærmeste man kommer en garanti for at det umiddelbart vil knatre i tastatur. Mange vil «bare» ytre seg over hvor dum det er mulig å bli. Andre tyr raskt til virkemidler som rasistisk hets og annet «kommentarfelt-snadder».

Vi skal straks snakke om det, men først litt om hvor engasjementet startet.

– Jeg har ikke vært med i noe ungdomsparti eller noe sånt her i oppveksten, men jeg var faktisk med i ungdommens kommunestyre da Oppegård kommune vedtok å lage gågate gjennom Kolbotn sentrum. Jeg skal ikke ta noe stor ære for det, men vi spilte det nå i alle fall inn til det ordentlige kommunestyret, ler hun.

Skaper engasjement

Det var egentlig engasjementet for internasjonal solidaritet som fikk henne inn i miljøbevegelsen.

– Det var først i 20-årene jeg skjønte at verden bare kom til å bli mer urettferdig hvis vi ikke gjorde noe. Det var en slags oppvåkning på verdensbasis rundt 2007 da fredsprisen gikk til Al Gore og FNs klimapanel. Da ble det også et stadig større fokus rundt klimautfordringer og hva som fører til ulikheter og urettferdighet i verden, forteller Berg.

Siden har det ikke vært noe vei tilbake med engasjementet. Heller tvert imot. Og engasjementet til 34-åringen har også en tendens til å skape engasjement ute hos de som hører på, eller leser intervjuer med henne.

Vi har ikke noe tallmateriale å støtte oss på, men sannsynligvis er hun den politikeren som får slengt mest dritt etter seg i kommentarfelt og i sosiale medier. Det er ikke snakk om én kommentar i ny og ne. Det er hver gang. I løpet av et år dreier det seg om tusenvis.

Må koble ut

Uansett hvor overbevist man er om at det man tror på er riktig, så krever det en rak rygg og klart hode, for å takle det.

– Det er ikke noe hyggelig, og det er ikke den type debatt vi skal i samfunnet vårt i dag. Det jeg er mest bekymret for er alle de unge med engasjement, som kan bli skremt vekk av slike kommentarer. Det gjør garantert noe med barn og unge å se det klimaet som av og til råder på Internett, sier Berg.

For sin egen del har hun lært seg metoder som gjør det mulig å håndtere.

– Det er viktig å si at jeg ikke er den første som utsettes for dette. Både i kvinnekampen og i arbeidet mot rasisme har enkelte vært mer opptatt å ta budbringeren, fremfor å ta innover seg at vi trenger endring. Når det er sagt, er det helt avgjørende å lære seg måter å håndtere det på, eller å koble det ut. Det er synd at konstruktiv kritikk eller ulike meninger forsvinner i avsporinger og hets, for vi lever i en tid hvor vi er nødt til å endre ganske mye av det vi er vant til, ganske raskt, mener den tidligere byrådslederen i Oslo.

Oppsøker det ikke

For Bergs del har hun dessverre blitt vant til at å snakke om MdG-politikk, etterfølges av ekstreme mengder sinte kommentarer. Ofte fra godt voksne menn.

– Jeg har blitt vant til det og klarer å koble det av. Sett utenfra ser det massivt ut når det står på som verst, men det er altså ikke slik at jeg dykker ned i kommentarfeltene for å få med meg hva folk mener om meg, sier Berg.

Det betyr ikke at hun aksepterer at «tastaturkrigerne» får holde på.

– Vi skal ikke akseptere at ordskiftet er på den måten, og vi har fremmet flere forslag for å motvirke det. Blant annet ønsker vi å styrke politiets netthetspatrulje og vi ønsker å sørge for at det blir lettere å melde fra om, eller anmelde overtramp, fortsetter hun.

For det er stort sett digitalt problemet ligger.

– Nettet har blitt et slags fristed, hvor vanlige normer og regler for oppførsel og oppdragelse ikke gjelder. De fleste mennesker er jo hyggelige og ordentlige folk, og det er veldig sjelden at noen kommer bort og slenger kjipe kommentarer direkte til meg, ansikt til ansikt, sier Berg.

– Det er dette som er hjemme

Savner du av og til å bare være Lan Marie fra Mastemyr?

– Ja, selvfølgelig. Jeg hadde aldri drømt om å bli politiker eller en offentlig person, før jeg plutselig var det. Men jeg er fortsatt Lan Marie fra Mastemyr, det er dette som er hjemme, og jeg gleder meg til å ta med meg familien min og besøke alle de fine stedene der jeg kommer fra, sier hun fra bryggen ved Kolbotvannet.

Lokalpolitiker Hans Martin Enger har også fått merke at MdG engasjerer.

– Jeg hadde en opplevelse her om dagen da vi banket på dører. Da var det en som sa noe til meg «om at vi ødelegger alt som er bra og at vi er det verste som har skjedd samfunnet.». Pluss noen banneord selvsagt. Og i går syklet jeg forbi noen ungdommer med partikontoret mitt. De løftet armen i været og ropte «Fuck MdG». Jeg bare lurer på hvor de har det fra, for jeg har liten tro på at de har tenkt seg frem til en slik handling selv, uten å ha lest det et sted, eller hørt noen voksne ytre noe lignende. Faren er at krasse ytringer på nett smitter ut i samfunnet, hvis vi aksepterer det, forteller Enger.

Oppi det negative er det også grunn til å huske at partiet opplever fremgang. Under Bergs tid som byrådsleder har blant annet partiet doblet sin oppslutning i Oslo, så det er åpenbart en voksende fan-skare der ute også.

– Vi er kanskje kjent for å få mye hat, men hvis du ser på resultatene våre de siste valgene, som tross alt er det viktigste, så sier det noe om hvor mange som støtter oss. Det må vi ikke glemme, sier Enger, før Berg overtar:

– MdG har vokst mye de siste årene og vi har fått gjennomført mye politikk. Og når vi har gjennomført politikk, har vi også økt oppslutningen. Det er ekstremt motiverende, selv om det fører med seg mye støy til tider, sier Berg, som var den politikeren som fikk flest såkalte slengere i Oslo ved forrige valg.

Ros til Enger & co

Selv om hun nå er på vei inn på Stortinget, følger hun fortsatt med på som foregår i «sin» lokale MdG-avdeling. Og når hun blir bedt om å nevne noen prosjekter hun vil gi Enger & co honnør for, har hun flere eksempler.

– Da vil jeg begynne med Generasjonsparken. Det er flott at de har klart å bevare en grønn lunge her i sentrum. En annen aktuell sak er kunstgressbanen på Greverud som nå rehabiliteres uten gummigranulat. Det er et utrolig viktig prosjekt som kan få store ringvirkninger. Så har jeg lyst å nevne både OMA-butikken på senteret og BUA. BUA her er en av Norges mest brukte utlånsordninger. Det skal dere være stolte av, roser hun.

Mer skatt for de rike

Da vår tilmålte tid tikker mot slutten, ber vi Berg komme med noen andre eksempler enn miljøsaken, hun skulle ønske partiet fikk mer oppmerksomhet for.

– Vi trenger en mer omfordelende skattepolitikk. Vi vil ha et høyere skattenivå på de høye inntektene og mindre skatt til de som tjener mindre, begynner hun.

To setninger var nemlig nok, før svaret ble penset inn på miljø igjen.

De neste ukene handler det om å spisse formen inn mot valget. Hvis Lan Marie Berg får det som hun vil blir det en strøm av grønne politikere på «tinget» i høst.

– Vi håper å komme inn med en stor, grønn gruppe, for da kan vi sette makt bak kravene. Det hårete målet er sju prosents oppslutning, men det aller viktigste er å komme over sperregrensa. Drømmesituasjonen er likevel å stå et sted på vippen hvor en ny, rød regjering vil være avhengig av oss. For det vil i så fall avgjøre om den røde regjeringen kan bli grønn, slår hun fast.