Kjære lærere og alle som jobber i skolen – ha en riktig god ferie!

Nå går hundretusenvis av barn og lærere ut i sommerferie etter endt skoleår. Foran dem ligger syv uker ferie. Galskap, sier du. Vel fortjent, sier jeg.

Som fersk arbeiderstaker på skolen, har jeg lært og erfart mer enn jeg trodde var mulig på ni måneder. Etter 12 år som kommunikasjonsrådgiver i byrå og privat næringsliv (business/corporate/strategic/ett eller annet), ville jeg jobbe med barn og unge. Jeg fikk muligheten. Som saksbehandler. Eller kontordama som jeg selv kalte det da jeg gikk på skolen.

Les også: Kloakkskandale på Kolben og offentlig VA på Svartskog

Uansett, kontordama får innblikk i det meste som skjer på en skole. Det har lært meg mye om menneskene som jobber her. Og alle elevene – som tross alt er unike alle som en. Jeg har møtt meg selv i døra ved flere anledninger. Som tidligere klassekontakt, tok jeg mitt ansvar på alvor. Jeg initierte treff mellom oss foreldre, hadde god dialog med kontaktlærer og tenkte mitt om vårt eget og skolens ansvar. Jeg har innsett at det sjeldent kun handler om ens eget barn. Sammenhengen er så mye større. 

Som foreldre er vi alle opptatt av vårt eget barns ve og vel – det skulle bare mangle. En lærer er opptatt av 28 elevers ve og vel - det er langt mer utfordrende enn jeg kunne begripe. For hvilke verktøy har læreren til disposisjon når barn er utagerende, frekke eller blir fysiske? Hvilke verktøy har de når barna ikke har det bra hjemme? Eller sliter med å lære det de skal skolen? Når skal læreren være sikker på at spesialundervisning, PPT, BUP og barnevern må inn? Og hva når de får illsinte foreldre på telefonen, for deres barn er det da ikke noe i veien med! Og ikke minst, hvor i all verden er det blitt av den grunnleggende tilliten og respekten til skolen?

Jeg har sett lattermilde lærere, gråtende lærere, fortvilte lærere og takknemlige lærere. Jeg har sett en skoleledelse som kjemper for sine elever og kjemper for sine medarbeidere – noe som paradoksalt nok kan være en motsetning iblant. Noen elever har behov for ekstra hjelp, og da skal læreren bidra til å lage et pedagogisk opplegg som gjør det enklere for disse barna å lære. I tillegg til undervisning i ulike skolefag spiller læreren en viktig rolle i barnas sosialisering – det er ikke småtterier. «Grunnskolelæreren skal engasjere seg i elevenes skolehverdag, og følge med på hver enkelt elevs personlige utvikling – både faglig og sosialt», står det på Utdanning.no.  Smak litt på det, du som er business corporate manager og jager markedsandeler. Du har ikke peiling.

Les også: – Vi har fått inn nesten sytti forslag til kommunevåpen

Jeg klagde på utviklingssamtaler som ikke kunne tas på kvelden fordi jeg var opptatt med egen karriere. Jeg klagde på mange og lange ferier. Og hvorfor kunne ikke bare skolen få skikk på de utagerende barna som ødela for våre egne englebarn?

Jeg er fortsatt en fersking i skolen, men dette vil jeg si: Jeg hyller lærerne som hver eneste dag går inn i klasserommet for å gi barna våre kunnskap og troen på seg selv. Jeg hyller læreren som tar seg tid til å lytte til barna og le og gråte med dem. Jeg hyller læreren som bryr seg og løfter barna våre. Jeg hyller læreren som hver dag tilrettelegger for et tyvetalls ulike behov. Det handler ikke bare om mitt barn.

Har lærerne for mye ferie sier du? Vel fortjent, sier jeg. God ferie!