– Hvor er dere, Siv, Hanna, Merete, Hanna, Ida, Synnøve, Inger Johanne, Benthe, Fatima, Ildri, Sylvi og alle andre?

Det er den internasjonale kvinnedagen i dag, og jeg tenkte å starte først med å gratulere alle kvinner med dagen. Mange kamper har blitt kjempet, mange paroler har blitt utbasunert, og heldigvis har vi kommet på god vei med likestillingen på flere måter. 

Kvinnekampen har heldigvis vist resultater fra sin spede begynnelse, og selv om det fortsatt er en lang vei å gå på flere områder for å få full likestilling, har det skjedd en del de siste tiårene. 

Les også: – Ja, vi feirer kvinnedagen!

Oppegård i tet

Oppegård er nettopp et godt eksempel på dette. Her i kommunen har vi for eksempel stort kvinneflertall i lederstillinger i kommunal sektor. 

En opptelling Oppegård Avis gjorde for en tid tilbake, viste at fire av fem virksomhets- og seksjonsledere er kvinner. Nå skal det sies at det er både positive og negative sider med dette. 

Les også: Ta kampen for likestilling

Det er bra at vi har sterke kvinner i lederposisjoner, men samtidig er det heller ikke sunt med en så skjev kjønnsfordeling. Vi trenger begge kjønn for å få en god balanse, noe som jeg mener er vel så viktig som hvilken vei kjønnsorganet på lederen vender. Det er til syvende og sist kompetanse som gjelder for en leder, og jeg velger å tro at det først og fremst er nettopp dette kriteriet som har gjort at tallene er som de er. 

Kvinnene ruler lokalpolitikken

Vi har også kvinnelige toppledere innen idretten. I Oppegård IL er daglig leder en kvinne, og vi har kvinnelige styreledere i både Kolbotn IL Håndball og KIL Cup Håndball. 

Politisk har vi også stort flertall av kvinner. Vi har kvinnelig toppledelse i de fleste partier. La oss se litt på kommunestyret vårt, som er å anse som det høyeste organet politisk lokalt. 

På toppen i Høyre har vi varaordfører Siv Kaspersen, som i kommunestyret har følge av Synnøve Kongsrud, Mona Christine Wiger, Benthe Austad Biltvedt, Daad Gjerde, Melissa Kristiansen, Henriette Berle Christiansen og Marit Bortelid Mæland. 

I Arbeiderpartiet troner Merete Bellingmo på toppen, og har med seg Anne Beth Skrede, Lin Margit Groa Haugen, Marit Johansen Øimoen og Ingrid Haugsnes. Varamedlemmer er Torun Sjødalstrand, Lene Almdahl, Ingrid Kalstad-Sjøædalstrand, Ann Bergebakken, Cathrine Ullsgård og Tine Cecilia Holm.

I Venstre sitter Inger Johanne Bjørnstad på toppen, og har følge av blant annet kommunestyrerepresentant Hanna Thuestad Meyer, og varamedlemmer Ellen Vamilla Skjelsbæk Gramstad og Kristin Hansen Wallace. 

Fremskrittspartiet er kanskje "verstingen" når det gjelder kvinneandelen, med bare kvinnelige varamedlemmer i kommunestyret. Første varamedlem er Camilla Sivertsen Mollat, etterfulgt av Anne Christine Dalan.

I Kristelig Folkeparti troner Ida Lindtveit på topp i kommunestyret, sammen med Line Nordhaug, som er partiets andre representant i kommunestyret. Det er kun én kvinne som varamedlem, og det er Inger Johanne Wremer. 

I MDG er Shabana Rehman i kommunestyret, og hun har med seg Marja Liisa Sandbakken, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og Hilde Vesaas som vararepresentanter. 

I SV sitter kvinnesaksforkjemper Synnøve Kronen Snyen på topp, og hun har med seg varamedlemmene Anne Cathrine Grambo og Mari Ann Berg. 

Hvor er dere i dag?

En kjapp opptelling, viser at vi i kommunestyret har har et svært stort antall kvinner representert i toppen av det politiske styret. I toppen av de fleste partiene sitter det kvinner i dag. Hva gjelder kommunestyret, så er det slik at det også er hele 39 kvinner og 43 menn, inkludert varamedlemmer. Ganske så likestilt, med andre ord.

Det er kvinnedagen i dag, og her i avisen har vi ikke hørt fra en eneste en av disse. Den eneste som har skrevet en parole eller et debattinnlegg, er Nicholas Wilkinson, tidligere kommunestyrepolitiker, nå førstekandidat i Akershus SV foran årets stortingsvalg. 

Hvordan skal vi tolke dette? Betyr dette at kvinnedagen ikke er relevant og viktig i Oppegård lenger? Er alle kamper utkjempet? Ingen paroler? Ingenting å skrive om? Ingen problemstillinger å ta tak i? Har vi kommet dit vi vil, slik at det ikke er behov for å markere dette i noen særlig stor grad? Er det ikke behov for å skrive en eneste linje? 

Jeg savner stemmene til sterke kvinner i Oppegård i dag, stemmer som er viktige forbilder for den oppvoksende generasjonen av jenter. Jenter som trenger gode forbilder som viser hvor langt man kan komme ved å stå på, tilegne seg kunnskap og kjempe. 

Dagen er fortsatt ung. Når jeg sitter og skriver dette, er klokken bare 09.00. Send oss noen ord! Her er adressen: debatt@oavis.no!

Hvor er mennene? 

Jeg er glad vi har kommet så langt at når det gjelder lederposisjoner, er Oppegård en foregangskommune som viser tydelig og klart at kompetanse og andre forhold, setter fokset på kjønn i skyggen. Samtidig er jeg trist også på vegne av likestillingen, og på menns vegne. 

Hvorfor er det slik at menn virker til å ikke ønske maktposisjoner her i Oppegård? Vi har selvfølgelig både ordfører og rådmann, men hva med de andre politiske posisjonene? Hva med virksomhetslederstillinger og lederfunksjonsstillinger kommunalt? 

Vi kan kanskje tolke dette slik at vi har kommet så langt at rollene er snudd litt her i kommunen. Før var det slik at at når mannfolkene søkte på en jobb, søkte de til tross for at de hadde bare en av ti åpenbare kvalifikasjoner. Kvinnene derimot, trakk seg om de manglet en egenskap. Dette bildet snudd i dag. I dag må menn nærmest kvoteres til politikk og utvalg, virker det som. Hvem skulle trodd det for noen år tilbake?

At sleivete, flåsete kommentarer som «se på kjerringkommunen »,«mannfolkene blir skviset ut» og « se så langt og feil likestillingen har gått», sikkert kommer til å hagle over en og annen halvliter på puben i tiden som kommer, er nok så. Det blir nok minst like mange« girlpower» og «dette er jo beviset på kvinners overlegenhet i hodet over menn»-kommentarer i den andre enden. Men det får vi tåle. Det er uansett veldig interessant!

Oppsummert, fra oss mannfolks ståsted, det er på tide for oss å bøye oss bittelitt i støvet og erkjenne det faktum at vi er kommunalt parkert av jentene her i Oppegård. På mange måter er dette litt underfundig og morsomt, men samtidig også alvorlig, og noe som bør settes fokus på på en dag som 8. mars.

Dersom vi mener at vi har mer å bidra med, må vi dra oss vekk fra tippekampen, og inn i politikken, eller jobbe hardere for posisjonene. Jeg har imidlertid også lyst til å kaste ut en etterlysning, men ikke nødvendigvis etter mannfolkene. For det er noe som mangler mange steder her, og det er lederskikkelser med fremmedkulturell bakgrunn, og andre navn enn Nansen og Hansen.

Hvor er utvalgsleder Reza? Eller gruppeleder Ikbal? Og ikke minst, hvor er partitoppen i rullestol?

Til slutt, gratulerer nok en gang med dagen til alle kvinner. Fordelingsprosenten i politisk styre, og slik det er i Oppegård, viser at vi har sterke kvinner med sterk kompetanse og sterke stemmer, og vi har kommet lengre enn mange andre. Det er verdt en skål i dag!

Jeg mener vi fortsatt trenger denne dagen, på alle mulige måter. Dette er en dag til ettertanke, spesielt for dem som har gått veien i hine, hårde dager. Nyt dagen!