Satser på mer næringsvekst i årene fremover

Nordre Follo kommune lager en langsiktig plan for næringsutvikling. Planen, som skal vedtas i 2023, skal konkretisere retning og tiltak for å oppnå næringsvekst i kommunen de neste ti årene.

– For å bli enige om en god plan, er det viktig at både politikere, næringslivet og samarbeidspartnere får gitt sine innspill, sier næringsrådgiver i Nordre Follo, Elisabeth Rytterager (50) fra Ski.

Det var i oktober 2020 at kommunen bevilget 900.000 kroner per år til denne stillingen, for å kunne jobbe målrettet med næringsutviklingen i Nordre Follo.

Handel og tjenesteyting

For å involvere de folkevalgte i prosessen med den langsiktige planen for næringsutviklingen, ble det arrangert en folkevalgtsamling på Sørmarka konferansehotell lørdag 27. august.

– Kommunestyret fikk et overblikk over næringslivet i Nordre Follo, som antall virksomheter, arbeidsplasser og bransjer som er særlig fremtredende i vår kommune. De fleste arbeidsplassene i kommunen finnes innenfor handelsbransjen og diverse tjenesteyting, men også bygg/ anlegg og helsesektoren er viktige næringer for sysselsetting, sier Rytterager.

21 prosent flere nye bedrifter

Til tross for pandemien, har det vært en økning i antall etableringer i Nordre Follo de siste årene, med hele 21 prosent opp fra 2020 til 2021.

– Gründere er for øvrig en målgruppe som det satses på gjennom Etablerertjenesten i Follo, et samarbeid mellom Follo-kommunene der vi tilbyr gratis veiledning og kurs til lokale gründerspirer, sier næringsrådgiveren.

Utviklingen av registrerte bedrifter i Nordre Follo viser at det er registrert 11.832 bedrifter i vår kommune per august 2022. Dette er en økning på 657 nye bedrifter siden utgangen av fjoråret da det var registrert 11.175 bedrifter, og siden utgangen av 2020 da det var registrert 10.193 bedrifter i Nordre Follo.

Muligheter for næringsutvikling i Follo

Under samlingen på Sørmarka konferansehotell fikk de folkevalgte anledning til å diskutere ulike spørsmål, som hvilke muligheter og utfordringer kommunen står overfor knyttet til næringsutvikling, og hvilke næringer som kan være gunstig at kommunen satser på ut ifra næringenes vekstpotensial og kommunens geografiske og næringsmessige fortrinn.

Kommunestyret fikk også presentasjon av den ferske rapporten om mulighetene for næringsutvikling i Vikens delregioner, deriblant Follo.

Rapporten, laget av analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics på oppdrag fra Viken fylkeskommune, beskriver nåsituasjonen og gir tydelige anbefalinger for å gripe mulighetene for næringsutviklingen, med bakgrunn i dagens næringsliv, konkurransefortrinn og barrierer i regionen, globale og regionale trender, samt dagens innovasjonsaktiviteter.

– På Sørmarka presenterte Menon Economics de viktigste funnene, og dette dannet grunnlag for innspill som kommunen tar med seg i videre arbeid med planen, sier Rytterager.

Hun sier at blant de viktigste målene for næringssatsingen i Nordre Follo frem mot 2030 er flere tverrfaglige og verdiskapende samarbeid, og etablere flere sentralt beliggende kontor- og kompetansearbeidsplasser i Nordre Follo kommune.

Handel, transport, bygg og anlegg

Rapporten fra Menon Economics viser at næringslivet i Folloregionen (består av Nesodden, Frogn, Nordre Follo, Vestby, Ås og Enebakk kommuner) er dominert av en rekke innenlandsk rettede næringer. Disse er især handel og logistikk. Felles for dem alle er at de er stedbundne næringer der Folloregionens lokalisering utgjør en betydelig driver for næringens vekst.

Handel er blant de største næringer i alle regioner i Viken, med et snitt på om lag 26 prosent av de sysselsatte. Det tilsvarende tallet for Follo er hele 39 prosent. To av tre sysselsatte i Follo jobber innenfor handel, transport eller i bygg og anlegg.

Fokus på nettopp de ovennevnte næringene er en konsekvens av Folloregionens unike posisjon på østsiden av Oslofjorden. Den høye næringskonsentrasjonen i Follo har bidratt til kraftig vekst over de siste årene.

Verdiskapningsvekst siden 2010

Kombinasjonen av høy vekst i norsk økonomi og kraftig tilflytting til Østlandet har bidratt til at Follo har hatt Vikens verdiskapningsvekst siden 2010. I perioden har man gått fra 16 til 28 milliarder kroner i årlig verdiskapning.

Dette har i all hovedsak vært drevet av vekst innen handel, transport, bygg og anlegg, og til dels reiselivsnæringen.

Scorer lavt på produktivitet

Det er allikevel en del problemer ved den høye næringskonsentrasjonen i Follo, ifølge rapporten fra Menon Economics.

Felles for de innenlandsk rettede næringer som er så dominerende i Follo er lav arbeidskraftproduktivitet. Dette har bidratt til at Follo scorer lavt på produktivitet blant de totalt tolv regionene i Viken.

– Dersom man ikke klarer å øke produktiviteten innen handel, bygg og anlegg, blir det vanskelig å opprettholde den høye veksten man har sett siden 2010. En måte å øke verdiskapningen i sektoren på kunne eksempelvis vært å øke muligheten for å kombinere handelsaktivitet på den ene siden med serverings- og annen reiseaktivitet på den andre siden, anbefaler Menon Economics.

En høy konsentrasjon av bedrifter i disse næringene betyr at man i Follo har få kunnskapsbedrifter og få bedrifter som eksporterer.

Follo scorer også midt på treet på innovasjon, og blir rangert som tredje lavest i Viken målt på investeringer per sysselsatte.

Arbeidsstyrke med best utdannelse

Follo har blant den best utdannede arbeidsstyrken i Viken, og bare Asker og Bærum har et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn vår region.

Ved første blikk kan det virke som at det er en motsetning mellom en høyt utdannet arbeidsstyrke og et høyt lønnsnivå på den ene siden og en lav andel kunnskapsbedrifter og lav produktivitet på andre siden. Dette forklares i rapporten med at store deler av regionens høyest utdannede arbeidsstyrke pendler inn til Oslo.

Ser vi på fjorårets SSB-statistikk for inn- og utpendling i forbindelse med jobb viser at 20.355 innbyggere i Nordre Follo (utgjør cirka en tredel av alle innbyggerne i kommunen) pendlet til jobb i annen kommune i fjor, mens 14 .363 personer fra andre kommuner pendlet inn til jobb i Nordre Follo.

Fokus på flere kunnskapsbedrifter

Det ovennevnte utgangspunktet gir muligheter for Follo fremover, ifølge Menon Economics. Det anbefales i rapporten å legge i større grad til rette for kunnskapsbedrifter i de områdene hvor det de siste årene er registrert økt innflytting og tilretteleggelse for bedrifter innen handel og transport.

– Med en høyt utdannet arbeidsstyrke internt i regionen, er kompetansen til stede for at bedrifter innenfor IKT, teknisk tjenesteyting og andre produktive næringer kan etablere seg i regionen. I tillegg vil økt mobilitet gjennom den nye Follobanen bidra til at det blir enklere å rekruttere arbeidskraft fra Oslo dersom man har attraktive arbeidsplasser, anbefales det i rapporten.

Blant kommunene med de laveste utslippene

Av relevante muligheter og anbefalinger trekkes også frem den grønne omstillingen av eksisterende næringsvirksomhet, især innen transport og logistikk.

Siden transport er en stor utslippskilde, anbefales det å jobbe for å minimere utslippene knyttet til denne sektoren.

Visste du at Nordre Follo kommune er blant kommunene med de laveste utslippene i hele Norge? Dette kommer frem i Kommunebarometeret for 2022 fra Kommunal Rapport. Ifølge den ferske rapporten slipper Nordre Follo ut kun 1 643, 73 kilo klimagasser per innbygger (målt i CO₂-ekvivalenter).

Det fremgår også at det i liten grad arbeides bredt i Follo med grønn bioøkonomi. Selv om Follo igangsatte i 2016 en plattform for næringsutvikling der bioøkonomi var en sentral pilar, er det lite indikasjon på at denne satsingen per nå har båret frukt.

Helseindustrien og IKT

Det anbefales også å utvikle en strategi om å tiltrekke seg høyproduktive næringer til Follo. Det understrekes at Follo er veldig godt plassert for å kunne tiltrekke seg høyproduktiv næringsliv, og at i tiden fremover bør Follokommunene i høyere grad enn i dag satse på kunnskapsintensive næringer.

Av mulighetene nevnes blant annet å tiltrekke seg helseindustrien (det kan være innen farmasøytisk industri, medisinsk utstyr eller e-helse) og IKT-næringen, som i både Norge og globalt ofte lokaliserer seg i nærheten til hovedsteder.