Valg 2019: Det store i det lille

Klimakrisen og naturmangfoldkrisen er altomfattende og globale, mens kampen for hundremeterskogen er så liten og lokal som du kan få den. Hva hjelper det å kjempe for en skogteig i nabolaget når Amazonas brenner? Hva hjelper det å la bilen stå når flytrafikken går rett til himmels? Hvorfor skal vi ikke bare gi opp, late som om vi ikke ser hva som skjer og fortsette som før en liten stund til?

Fordi det kommer til å gå så mye bedre om vi i stedet gjør så godt vi kan. Som lille meg kan jeg gjøre så godt jeg kan, som familie kan vi gjøre hva familien kan, som nabolag hva nabolaget kan og som kommune hva kommunen kan. Som nasjon kan vi gjøre hva Norge kan og som verdenssamfunn kan de forenede nasjoner gjøre hva de til sammen kan.

Kampen mot klimaendringer og naturødeleggelser er ikke en kamp med et sluttsignal og to mulige utganger: Seier eller tap. Kampen er en kamp som består av en uendelig rekke tap og seire om hverandre. Slag for slag, steg for steg, bit for bit, art for art, stemme for stemme, men aldri et endelig sluttresultat. Klarer vi ikke 1,5-gradersmålet klarer vi kanskje 1,6. Mister vi én rødlistet art klarer vi kanskje å redde en annen. Men for hvert tap blir kampen litt tyngre, så vi har alt å vinne på å gjøre hva vi kan med en gang.

Jeg stiller til valg som ordfører for De Grønne fordi jeg vil jakte på alle de små seirene. Seirene som er seire i seg selv, som gir gevinst her og nå, og som samtidig kan være til inspirasjon og etterfølgelse for andre. Handlinger som gir håp.

Jeg vil se nye arbeidsplasser fordi kommunen vår blir et sentrum for det virkelige grønne skiftet.

Jeg vil se rent Kolbotnvann og et mylder av badegjester som soler seg i Generasjonsparken.

Jeg vil se sykkelveiene som gjør det lettere å velge bort bilen og som gjør folkehelsa bedre.

Jeg vil se innbyggere som velger kortreiste ferier fordi nabolaget har blitt så hyggelig.

Jeg vil se klimavennlige byggeprosjekt som samtidig gir mer liv til tettstedene våre.

Jeg vil se skogen på Svartskog fortsatt være skog og ikke en bunke salgsannonser.

Jeg vil se lyse ideer og smarte oppfinnelser som sprer seg herfra og ut i verden.

Jeg vil se skoleelever og barnehagebarn som dyrker sine egne grønnsaker.

Jeg vil se innbyggere som tar vare på hverandre og løfter hverandre opp.

Jeg vil se besteforeldre som står på barrikadene for barnebarnas planet.

Jeg vil se nærbutikker og legesenter som forblir i de små bygdene våre.

Jeg vil se ambisiøse klimamål som ikke skyves på, men oppfylles.

Jeg vil se vaktmestre som sørger for at skolene ikke forfaller.

Jeg vil se syke og eldre som får varm mat og varme hender.

Jeg vil se grønne lunger som blåser liv i både folk og dyr.

Jeg vil se barn og unge som er trygge på seg selv.

Jeg vil se at naturvern vinner over profitt.

Jeg vil se tog som følger rutetabellen.

Jeg vil se flyktninger finne et hjem.

Jeg vil se mer bruk og mindre kast.

Jeg vil se handling.

Jeg vil se håp.

Jeg vil se barna mine i øynene og si at vi gjorde så godt vi kunne.

Det er grunnene til at jeg bruker dag og natt til å kjempe for mennesker og miljø, for naturen, for framtiden, for barnebarna, for de som selv er stemmeløse. For jeg har en stemme, og den skal jeg bruke. Det er nå det gjelder. Godt valg.