Uaktuelt med kommuneoppløsning av Nordre Follo

– Med tvangssammenslåtte mener vi kommuner og fylkeskommuner Stortinget i 2017 vedtok å slå sammen, til tross for at kommunestyrene/fylkestingene hadde fattet vedtak om at de ikke ønsket sammenslåing, sier statssekretær Ole Gustav Narud ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Han presiserer at Nordre Follo ikke er en del av denne "skilsmisse-prosessen" som regjeringen nå har lagt opp.

– Nordre Follo kommune er resultatet av en frivillig sammenslåing mellom Ski og Oppegård kommuner, hvor kommunestyrene i begge kommuner fattet vedtak om at de ønsket sammenslåing. Nordre Follo er derfor ikke omfattet av den prosessen regjeringen nå har tatt initiativ til, sier Narud.

Opp til kommunestyret

– Kan det være aktuelt for tidligere Oppegård kommune å løsrive seg fra Nordre Follo? Hvis ja, hvilken prosess krever dette?

– Jeg er kjent med at det er en lokal diskusjon i Nordre Follo om at kommunen bør deles. Det er kommunestyret i Nordre Follo som må forholde seg til denne diskusjonen. Jeg kan ikke kommentere eller gå inn i enkeltsaker i enkeltkommuner, sier statssekretæren.

Videre sier han at den såkalte Hurdalsplattformen og regjeringserklæringen omtaler kun deling av kommuner som er tvangssammenslått.

– Hvordan regjeringen vil stille seg til eventuelle søknader om deling fra kommuner som er et resultat av frivillige sammenslåinger, må vi komme tilbake til dersom den situasjonen oppstår, sier Narud.

Ber om å ha litt tålmodighet

Selv om mange av Oppegård innbyggerne mener at kommuneslåingsprosessen i tidligere Oppegård kommune ikke var riktig gjort, mener Narud at innbyggerne må se fremover.

– De nye kommunene har ennå ikke virket i to år, og store deler av denne perioden har vært preget av krisehåndtering og smittesporing som følge av koronapandemien, påpeker statssekretæren.

Han ber derfor innbyggerne i Nordre Follo og de andre kommunene som selv ønsket å slå seg sammen, om å ha litt tålmodighet med disse kommunene, og å gi dem tid til å gjennomføre den omfattende omstillingen de har påbegynt.

Må søke innen 1. mars

Tidsfristen for å søke kommuneoppløsning for de tvangssammenslåtte kommunene er satt til 1. mars.

− For å sikre en god og koordinert prosess, og for at kommunene skal få nok tid til å forberede og gjennomføre deling, vil vi legge til rette for at beslutning om deling av tvangssammenslåtte kommuner kan behandles i statsråd innen sommeren 2022, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Kan tre i kraft i 2024

Prosess for deling av tvangssammenslåtte kommuner vil pågå parallelt med prosessen med deling av fylker.

Regjeringen kan vedta å dele kommuner som sender søknad fra kommunestyret. Delingsprosessen følger da reglene i inndelingsloven.

Regjeringen skriver at den 1. januar 2024 er det tidligst mulige og beste tidspunktet nye kommuner og fylkeskommuner kan tre i kraft.

For å rekke dette må regjeringen fremme en proposisjon om fylkesinndeling til Stortinget til våren. Tidsprosessen er avhengig av Stortingets aksept for at saken fremmes senere enn det som er vanlig slik at Stortinget kan fatte vedtak innen 1. juli 2022.

Forutsigbar prosess

Tidsplanen legger til rette for at innbyggerne i tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner som skal deles, kan velge nye kommunestyrer og fylkesting ved lokalvalget høsten 2023.

− Regjeringen legger opp til en forutsigbar prosess. En søknadsfrist innen 1. mars 2022 og vedtak om deling innen sommeren 2022 gir tid til nødvendige forberedelser før vedtak om deling kan tre i kraft. Tidsplanen vil også sikre en trygg gjennomføring av valget i 2023, og forutsigbare nominasjonsprosesser for partiene, sier Gram.

Det er mye som må på plass når en kommune eller fylkeskommune skal deles. Statlige registre må endres, matrikkelen må oppdateres og man må beregne fordeling gjennom inntektssystemet for de nye kommunene og fylkeskommunene. Dette er viktig med tanke på utbetaling av velferdsordninger, skatteinnkreving og koordinering av nødetater.