– Skyldes dette skjult vanstyre i begge kommuner?

Oppegård Avis fikk flere henvendelser fra våre lesere etter at vi omtalte pressekonferansen fredag forrige uke da rådmannen la frem sitt forslag til budsjettet for 2021 og Strategi- og handlingsplanen for 2021-2024, som handler om store økonomiske utfordringer og kutt i alle tjenester.

Under pressekonferansen understreket rådmannen at Ski og Kolbotn skal forsterkes som kommunens to byer og skal utvikles konsentrert. Videre henviste hun til intensjonen om at Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer og bekreftet at dette står fast i tiden fremover.

Leif Alnes fra Oppegård er blant leserne som har bedt oss om å stille følgende spørsmål til konstituert rådmann Jane Short Aurlien:

«Det er noe jeg ikke skjønner. Hvorfor skal to kommuner, som begge ble drevet tilsynelatende bra, plutselig få det så ille når de blir slått sammen? Det skulle jo bli enda bedre? Jeg ber rådmannen om å belyse om det er skjult vanstyre i begge kommuner som er årsaken, om det faktisk er trangere økonomi, eller om det er storkommunen som er blitt dyrere å drifte enn å drifte to mindre kommuner», skrev Alnes til Oppegård Avis.

Les også: Foreslår kutt i alle tjenester på 190 millioner kroner

Dette er svaret fra rådmannen

Oppegård Avis har kontaktet konstituert rådmann Jane Short Aurlien i forbindelse med saken.

– Kommunen har en faktisk trangere økonomi, sier rådmannen.

Hun mener det er særlig to hovedårsaker til det ovennevnte:

1. Generelt trangere økonomi i kommune-Norge.

"Norsk økonomi må forberede seg på innstramminger blant annet fordi inntektene fra oljen vil avta i årene fremover og fordi det blir mange flere eldre som må ha pleie og omsorg. I tillegg så er befolkningsveksten i ferd med å avta. Dette vil bety at befolkningssammensetningen på sikt vil bli endret ved at det blir færre yrkesaktive i samfunnet.

Dette gjør at vi framover får lavere økning i inntekt enn de seneste årene. Eksempelvis vil inntektsøkningen i 2021 bli lavere enn økningen i finanskostnader og kostnader knyttet til befolkningsutviklingen. Alle nye tiltak utover dette må derfor finansieres ved at vi omstiller/jobber smartere.

Dette har vært kjent også i de gamle kommunene, og sto tydelig i Handlingsprogram/Budsjett og handlingsplan til både Oppegård og Ski for 2019-2022. Her var det lagt inn behov for effektivisering, omstilling og bruk av fond på over 400 millioner kroner i perioden 2019-2022, samlet for de to kommunene. Det ble vurdert at arbeidet med effektivisering og omstilling best kunne løses i den nye kommunen, og omstillingsarbeidet startet opp i januar 2020", skriver rådmannen.

2. Høye ambisjoner.

"Begge kommuner (Oppegård og Ski) gikk inn i sammenslåingen med ambisjoner om høy befolkningsvekst, og de planlagte investeringene var tilpasset denne befolkningsveksten. De så ikke på det samlede behovet for Nordre Follo kommune. Flere formålsbygg har blitt ferdigstilt de siste årene og det medfører økte utgifter til tjenestetilbud, renter, avdrag og vedlikehold.

I forbindelse med etablering av Nordre Follo kommune kom det noen kostnader som de to tidligere kommunene ville valgt å ta over en lengre tidsperiode. Den største utgiften var knyttet til behovet for å etablere en felles digital plattform og felles it-systemer.

IT-investeringene gir imidlertid et helt annet mulighetsrom for videre digitalisering enn om Oppegård og Ski skulle fortsatt med sine gamle systemer. Flere av omstillingstiltakene i rådmannens forslag til Strategi- og handlingsplan 2021-2024 er avhengig av mulighetene den nye digitale plattformen gir", skriver rådmannen.

Les hele Strategi- og handlingsplanen (SHP) for 2021-2024 i web-versjon

Les hele SHP-dokumentet som pdf

Fra 500 til 350 boliger per år mot 2040

I sitt forslag til Strategi- og handlingsplanen for 2021-2024 skriver rådmannen at kommunen er opptatt av gode og oppdaterte befolkningsframskrivinger som grunnlag for å kunne drive god planlegging av fremtidig tjenestedimensjonering og samfunnsutvikling.

– Kommunens framskrivinger bygger på de samme nasjonale trendene som Statistisk sentralbyrå (SSB) legger til grunn, men vi tar i tillegg høyde for den boligbyggingen kommunen forventer vil skje, forklarer rådmannen i dokumentet.

Hun påpeker at i befolkningsprognosene i kommuneplanens samfunnsdel er det regnet med en årlig vekst på om lag 500 boliger i Nordre Follo per år.

– Nasjonale trender har endret seg siden forutsetningene i kommuneplanen ble vurdert. Lavere forventet befolkningsvekst på landsbasis og større treghet i boligmarkedet kan påvirke befolkningsutviklingen i alle kommuner. Disse faktorene ventes å påvirke boligbyggingen framover, sier Short Aurlien.

I de siste fem årene har det vært bygget i snitt 280 boliger per år i Oppegård og Ski kommuner til sammen. Ifølge rådmannen kan det tyde på at boligtallene i kommuneplanen er optimistiske og at utbyggingsprosjekter ofte tar lengre tid enn forventet.

– Basert på disse forutsetningene ble det i juni 2020 utarbeidet en ny framskriving med en gjennomsnittlig vekst på 350 boliger per år frem mot 2040. Det er vurdert at denne tilnærmingen kan gi et mer realistisk bilde av den fremtidige boligutviklingen, sier rådmannen.

Bygget til stor overkapasitet til tross for mangel på barn

Rådmannen skriver at boligtallene er basert på vedtatte byggingsområder og en vurdering av potensialet for boligbygging.

– Om det gjøres justeringer i boligprogrammet, vil forutsetningene for vekst endres. Det påvirker befolkningsframskrivingene på både grunnkrets- og kommunenivå, forklarer rådmannen i dokumentet.

Oppegård Avis har skrevet at kommunen jobber nå med å endre dagens skolekretsgrenser på Kolbotn skole, som bygges med for stor overkapasitet til tross for mangel på barn i området.

Til tross for dette og ikke minst et budsjettsprekk på 88 millioner kroner, sa folkevalgte i Nordre Follo ja til å fullføre prosjektet som planlagt (vedtaket ble fattet i februar 2020).

Flere andre skoler og nærområder vil bli rammet av de eventuelle skolekretsendringene dersom forslaget blir vedtatt 17 desember 2020.

Når den nye skolen på Kolbotn står ferdig om ett år (red. anm.: i november 2021), vil over halvparten av skolekapasiteten være ledig (429 av de totalt 784 elevplassene skal være ledige).

Selv med de foreslåtte skolekretsendringene og med kun beregning av plankapasiteten (det vil si 90 prosent av den totale kapasiteten) på Kolbotn skole, vil over halvparten av skolekapasiteten (364 elevplasser) være ledig.

Blir skolekretsgrensene ikke endret, vil det være 386 ledige elevplasser (plankapasitet) på Kolbotn om ett år.

Les også: Skolekretskabalen