– Det er ikke lett å drive kommune for tiden

«Det er ikke lett å drive kommune for tiden.» «Alle steiner må snus.» «Vi må gjøre noen dramatiske valg for å unngå alvorlige konsekvenser.» «Dette er en tid for å stå sammen.»

Alt dette er hentet fra kommunedirektørens presentasjon av «Økonomi- og handlingsplan 2023-2026» (ØHP). (Link finnes nederst i denne saken)

Og det var en alvorlig stemning i lokalet da kommunedirektørens la frem sine forslag til prioriteringer og målsettinger for perioden 2023-2026.

Innholdet skal nå vurderes av lokalpolitikerne. Først i form av en budsjettkonferanse 1. november, så behandles i formannskapet 24. november, før det skal vedtas i kommunestyret 14. desember.

God likviditet

Øyvind Henriksen gjentok alvoret da vi fikk noen minutter på tomannshånd i etterkant av presentasjonen. Det er imidlertid ikke slik at kommunen har mistet kontrollen.

– Jeg har lyst å repetere spørsmålet vårt om Robek-listen vårt fra i fjor. Er det en fare for at vi havner der?

– Nei, det er det ingen fare for. Vi har en god likviditet og et godt disposisjonsfond på 700 millioner kroner. Det gjør at vi har litt økonomiske muskler til å håndtere det vi står overfor nå. Vi tar 100 millioner derfra nå for å redusere driftsutfordringene våre noe, men vi beholder fortsatt soliditeten i fondet, begynner Henriksen.

Vekstkommune

Spørsmålet over avkreftes også av økonomisjef Sissel Hodder Hovden.

– Man kommer ikke på Robek-listen om man har et positivt netto driftsresultat. De siste årene har vi gått pent i pluss, så det er absolutt ingen fare. Hadde vi gått i minus i år og ikker hatt fond, hadde det vært en fare.

– Vi opplevde det at det var alvor under denne seansen i fjor, men at det er betydelig mer alvor i år.

– Det er helt riktig. Fordi vi er en vekstkommune har vi lagt en stor plan knyttet til investeringer av infrastruktur over og under bakken. Det må innbyggerne ha når vi blir flere eldre. Jeg sa i fjor at vi styrte mot en gjeldsgrad som er veldig høy i forhold til det som er anbefalt. Den situasjonen vi er i nå med høyere renter, høyere priser, strøm – alt dette rammer våre investeringer. Alt vi planla i fjor, er mye dyrere i år. Ta Sofiemye skole. Den er oppe på 680 millioner kroner nå. Hvem skulle sett det komme. Derfor er det mye mer alvorlig nå, enn i fjor, begynner Henriksen.

Må spare inn 400 millioner

I grove trekk må kommunen stramme inn med 400 millioner kroner de neste fire årene på grunn av økte kostnader. Uforutsette økte kostnader.

– I sum betyr det veldig mye drift. Om vi ikke klarer å utfordre politikerne våre til å finne andre løsninger, så må vi fra 2024 ta helt andre grep enn vi har gjort for 2023.

Er det en reell fare for at noen av de planlagte prosjektene må skrinlegges eller utsettes ytterligere?

– Hvis du tenker på prosjekter som Sofiemyr skole og svømmehall på Langhus, så vil de bli levert. Vi må ha skolekapasitet og de er så nær gjennomføring. Men prosjekter som ligger lenger ut i tid, må vi re-tenke.

Dramatisk sum

400 millioner kroner er en så dramatisk høy sum at det ville ført til drastiske reduksjoner i tjenestetilbudet til innbyggerne, ifølge kommunedirektøren.

– Da jeg ga rådene mine i fjor var verden annerledes. Da mente jeg vi kunne få det til. Nå tror jeg ikke det lenger, uten at innbyggerne merker det. Jeg tror ikke vi har tatt innover oss hva 400 millioner betyr. Det var det jeg prøvde å vise der inne at den summen tilsvarer driften av et helt sykehjem, et par skoler, omsorgsboliger og masse aktivitet. Ikke én av disse tingene, men alle. Vi er nødt til å ta tak i denne floken sammen med dere innbyggere og politikerne, sier han.

Han legger til:

– Vi kan jo håpe at verden ser litt annerledes ut i løpet av denne perioden, men vi kan ikke lage et kommunebudsjett basert på håp. For 2023 er jeg ikke bekymret, men på lengre sikt tror jeg ikke vi har tatt innover oss hva vi er nødt til å gjøre, advarer han.

Eiendomsskatt

Løsningen ifølge kommunedirektøren er eiendomsskatt. Årets ØHP er første gang han tydelig gir råd til politikerne å vedta dette.

– 311 av 356 kommuner i Norge har det. Eiendomsskatt har konsekvenser for innbyggerne, men spørsmålet er om den merbelastningen vil være høyere eller lavere enn om eiendomsskatt ikke innføres. Hvis det innføres, vil den når den er oppe og går for fullt, løse mye av finanskostnadene våre fremover. Det er snakk om store summer, sier Henriksen.

Han kan ikke konkretisere, men i ØHP sammenligner kommunedirektøren oss med Sarpsborg kommune. De får inn 244 millioner kroner. I Nordre Follo vil trolig verdigrunnlaget ligge noe høyere, siden boligverdiene i sum ligger høyere. En stor prosentandel av de 400 millionene vil dermed kunne hentes inn på den måten.

– Jeg vet at det ikke er flertall for eiendomsskatt i kommunestyret nå. Men det er mitt ansvar når situasjonen krever det å peke på alternativer. Jeg regner ikke med at dette blir et alternativ, men det er en løsning som vil løse veldig mange av utfordringene vi har fremover. Jeg kan ikke være tydeligere enn jeg har vært nå om at dette er en mulighet, men det blir opp til politikerne. De skal ta beslutningene.

– Tid for å ta ansvar

Hvordan tror du dette mottas ute hos folk?

– Det vil sikkert komme masse motstand og det skjønner jeg. Man er seg selv nærmest. Ingen blir glade for dette. En viktig del av jobben min nå er å klare å skape en felles forståelse hos innbyggerne at den reisen vi som kommune skal ut på de neste årene, blir vanskelig. Mitt råd er at eiendomsskatt er et mye mindre dramatisk valg, enn de kuttene som kommer til å tvinge seg frem om vi ikke tar det i bruk. Det er ingen quick fix her, advarer Henriksen.

Han er ikke bekymret for populariteten.

– Akkurat nå er det ikke en tid for å være kjempepopulær, men det er tid for å ta ansvar, sier han.

NB: Her kan du lese forslaget fra kommunedirektøren i sin helhet, samt en kortversjon.