På 310. plass innen økonomi

Kommunebarometeret (KB) er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres 356 norske kommuner etter 151 nøkkeltal, på tvers av tolv ulike sektorer (se tabellen).

I årets KB havner Nordre Follo på 85. plass i hele landet på totaltabellen. Ser vi bare på nøkkeltallene og ignorerer økonomiske forutsetninger, ligger Nordre Follo på en 119. plass i landet.

Tabellen nedenfor viser rangeringen av Nordre Follo, sammenliknet med våre nabokommuner:

– Godt utgangspunkt

Kommunedirektør Øyvind Henriksen er godt fornøyd med årets totalresultat for Nordre Follo.

– Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Kommunereformen har gitt "pukkelkostnader" (engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåing) og vi har hatt svært spesielle forhold i det første driftsåret vårt i den nye kommunen, sier han.

Nesten jumbo innen økonomi

Av de totalt tolv sektorene i årets kommunebarometer har Nordre Follo de verste resultatene innen saksbehandling hvor vi får en 315. plass av totalt 356..

Også innen økonomisektoren har vi veldig svake resultater. Her har Nordre Follo blitt rangert på 310. plass.

Av våre nabokommuner er det kun Frogn kommune som har verre resultater enn oss innen økonomi, mens Oslo har de beste resultatene og ligger på 82. plass.

– Er dette et kritisk nivå for Nordre Follo?

– Gjeldsgraden vår er høyere enn anbefalt, og driftsutgiftene er fortsatt noe over de forutsigbare inntektene vi har, sier kommunedirektøren uten å svare direkte på spørsmålet med ja eller nei.

Oppegård hadde bedre økonomi enn Ski i 2019

Gamle Oppegård kommune var rangert på tredjeplass i landet på totaltabellen i kommunebarometeret for 2020, som er basert på regnskapstall for 2019 (siste året før kommunesammenslåingen), mens gamle Ski kommune var da på 98. plass i landet.

Samtidig hadde gamle Oppegård kommune bedre resultater innen økonomisektoren isolert sett enn gamle Ski kommune ved utgangen av 2019. Av de totalt 422 kommunene i 2019 var Oppegård rangert der på 181. plass, mens Ski var enda lengre nede på listen (på 392. plass), ifølge kommunebarometeret for 2020.

Fare for ROBEK?

ROBEK, en økonomisk svarteliste over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse (les om ROBEK i faktaboksen), kan være et mulig skrekk-scenario for Nordre Follo dersom vi går konkurs som følge av de økonomiske utfordringene.

Havner vi på ROBEK-listen, blir den lokale handlingsfriheten til våre lokalpolitikerne begrenset siden kommunens budsjett og økonomiplaner skal da godkjennes hos Fylkesmannen og ikke av de lokale politikerne. De får da ikke investere og utvikle kommunen som de vil.

Det er derimot ikke et sannsynlig scenario på kort sikt, ifølge Nordre Follos øverste sjef.

– Nei. Nordre Follo er ikke på vei inn i ROBEK. Nordre Follo kommune gikk i pluss i 2020, beroliger Henriksen.

Han forklarer at betingelsen for å komme inn i ROBEK er regnskapsmessig merforbruk der kommunen ikke har disposisjonsfond som kan dekke inn merforbruket de nærmeste to årene, slik kommuneloven forutsetter.

– Vi er «rødt nivå» på netto driftsresultat og gjeldsgrad, men er fortsatt grønn på disposisjonsfond. Det vil si at vi per dags dato har fond som dekker eventuelt regnskapsmessig merforbruk, og da kvalifiserer vi ikke til innmelding i ROBEK, sier kommunedirektøren.

– Dersom vi ikke tar grep og får til den omstillingen som er helt nødvendig, vil dette (ROBEK) kunne være et scenario på sikt. Vi er nå godt i gang for å ta de grepene som er nødvendig, legger Henriksen til.

Les også: Omrokkerer lederne for å spare 7 millioner kroner

– Jobber målrettet med omstilling

Ifølge kommunedirektøren jobber kommunen nå målrettet med omstilling.

– I juni vedtok kommunestyret langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) for å kunne prioritere riktige investeringer på riktig tidspunkt. For å møte de fremtidige økonomiske utfordringene jobber vi nå med å samle de viktigste prosjektene i det vi kaller «utvikling og bærekraft», sier han.

Kjært barn har mange navn, sier ordtaket. I realiteten kan det ovennevnte budskapet fra kommunedirektøren bety at innbyggerne må forberede seg på nye omstillinger og kutt i tjenester i årene fremover. I oktober kommer vi til å vite konkrete planer rundt dette når kommunedirektøren skal legge frem sine forslag til budsjettet for 2022.

Kommunestyret besluttet i desember 2019 å effektivisere for 96 millioner kroner i 2020 og 200 millioner kroner i 2021. Det ble vedtatt finansielle måltall, som setter rammene for kommunens økonomi i årene fremover. Dette innebærer at kommunen må redusere kostnadene med totalt 387 millioner kroner i løpet av perioden 2021-2024.

Les også: Foreslår kutt i alle tjenester på 190 millioner kroner

Første plass i landet på lån

Det er også oppsiktsvekkende at Nordre Follo nå ligger på førsteplass i landet i årets kommunebarometer når det gjelder andel av investeringene som har vært finansiert med lån de siste fire årene.

– Vi solgte en liten del av kommunal eiendomsmasse i 2020. Det betyr at det aller meste må finansieres ved lån, forklarer kommunedirektøren.

Henriksen sier videre at en kommune kan finansiere nye investeringer på disse måtene:

• Ved opptak av lån
• Ved å selge kommunale eiendommer
• Ved overføring av midler fra driftsregnskapet.
• I tillegg kommer momsrefusjoner og eventuelle statlige tilskudd (spillemidler eller investeringstilskudd fra Husbanken).

– Dersom kommunen ikke har et positivt netto driftsresultat, er det ikke lov å overføre midler fra et driftsbudsjettet til et investeringsbudsjett for å redusere låneopptak. En tommelfingerregel tilsier at 100 millioner kroner i økt lån, betyr om lag 6 millioner kroner i økte driftsutgifter i form av renter og avdrag. Dette må dekkes inn ved omprioritering av driften, sier Henriksen.

Kommunen er vedtatt å selge kommunale eiendommer for nesten en halv milliard kroner (493.800.000) i 2021-2024, hvorav for 94,5 millioner kroner i 2021, 252,5 millioner kroner i 2022, 126.800 millioner kroner i 2023 og 20 millioner kroner i 2024. Det forventes også å selge for 369 millioner kroner fra 2025 og utover.

327. plass innen finansutgifter

Nordre Follo ligger på 327. plass av de 356 kommunene i Norge innen netto finansutgifter. I fjor brukte vi 1.8 prosent av kommunens inntekter på å betjene gjelden, som var på 121 millioner kroner i 2020. Kommune-Norge samlet brukte 0.38 prosent av brutto inntekter på å dekke netto finansutgifter.

Til tross for de dårlige resultatene innen økonomisektoren, har Nordre Follo hatt et høyt investeringsnivå. Det har vært på 19.6 prosent av kommunens brutto inntekter de fire siste årene, og er noe som har plassert Nordre Follo på 266. plass i landet, mens investeringsnivået for snittet i landet ligger på 15.24 prosent for de siste fire årene.

– Kommunestyret har gjort viktige prioriteringer i forhold til å bygge helt nødvendig infrastruktur (over og under bakken) for å møte befolkningsøkningen de nærmeste årene, samt at det er behov for å rehabilitere en del av formålsbyggene våre (skoler, barnehager osv.), sier Henriksen.

Har lite penger igjen

Netto driftsresultat er hovedindikator for økonomiske balansen i en kommune, og viser hva kommunen har igjen til finansiering av investeringer eller til å bygge opp reserver.

I fjor hadde Nordre Follo hadde et korrigert netto driftsresultat på 0.54 prosent av brutto driftsinntekter, som er vesentlig lavere enn resultatet for Kommune-Norge.

De beste kommunene i landet leverer et korrigert driftsresultat på 22.22 prosent, og andelen for hele landet var på 1.19 prosent i fjor.

Ser vi kun på dette nøkkeltallet, isolert fra de andre indikatorene innen økonomi, havner Nordre Follo på 209. plass i landet. Ser vi på resultatene de siste fire årene, havner vi enda lengre ned på listen, på 309. plass av de totalt 356 kommunene i landet.

– Som forventet

Kommunedirektøren påpeker at Nordre Follo kommune er i en større omstillingsprosess der vi må tilpasse driftsutgifter til tilgjengelige driftsinntekter.

– I tillegg vil det være "pukkelkostnader" (engangskostnader) de første årene i en ny kommune før det er påregnelig at stordriftsfordelene av kommunesammenslåingen vil komme. Det var forventet at situasjonen ville være slik de første årene, understreker Henriksen.

Fortsatt uten eiendomsskatt

Kommunedirektøren påpeker også at de fleste kommunene i Norge har eiendomsskatt (red. anm.: 251av de totalt 356 kommunene hadde eiendomsskatt på bolig per juni 2021, ifølge SSB), som gjør at deres driftsinntekter relativt sett er høyere enn driftsinntektene til Nordre Follo.

– Det har også vært en tendens de siste årene til at flere og flere av kommunene har innført eiendomsskatt. Forskjellen på driftsinntektene i kommune-Norge må derfor ha med seg dette elementet når det gjøres sammenlikninger av driftsinntektene – som jo er en viktig komponent i beregningen av driftsresultatet, sier Henriksen.

Har lite handlingsrom

Nordre Follo ligger på 210. plass når det gjelder fjorårets brutto driftsresultat (19,1 millioner kroner), som utgjorde 0.6 prosent av kommunens brutto driftsinntekter (4,94 milliarder kroner).

Når det gjelder det sistnevnte, hadde Nordre Follo 11.7 prosent av brutto driftsinntekter på sitt disposisjonsfond, som gjør at Nordre Follo har blitt plassert på 162. plass i landet innen dette nøkkeltallet.

Kommunens disposisjonsfond, som var på 547 millioner kroner ved utgangen av 2020, er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene i kommunen samlet er nå på 12.42 prosent av brutto driftsinntekter.

Har en høy gjeldsgrad

Netto renteeksponert gjeld i Nordre Follo er 68.30 prosent, målt mot brutto driftsinntekter (268. plass i landet), mens for Kommune-Norge er denne andelen på 45.13 prosent. Dette nøkkeltallet viser hvor mye penger kommunen vår selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert.

Nordre Follo er rangert på 322. plass når det gjelder oppsamlet beløp i balansen (den utgjør 8 prosent av brutto driftsinntekter).

– Dette gjenspeiler at kommunen har en høy gjeldsgrad. Per 2. tertial har kommunen om lag 46 prosent av investeringsgjelden i fastrentelån, uten renterisiko i bindingstiden, sier Henriksen.

Les også: Rådgiver-mekka med 185 rådgivere

Måtte stoppe alt som ikke var påbegynt

– Hvordan har den økonomiske situasjonen i Nordre Follo endret seg siden Oppegård og Ski ble slått sammen 1. januar 2020?

– Begge de tidligere kommunestyrene vedtok ambisiøse økonomiplaner for 2019-2022 der det var gjort selvstendige prioriteringer for den enkelte kommunen. Det lå blant annet inne uspesifiserte omstillingskrav i 2020 på om lag 210 millioner kroner, sier kommunedirektøren og viser til side 54 i Strategi- og handlingsplanen for 2020-2023.

Han forklarer videre at det ovennevnte gjorde handlingsrommet til den nye kommunen dårligere, og betydde i praksis at den nye kommunen startet med et negativt handlingsrom.

– Både Oppegård og Ski ville hatt mange av de samme utfordringene i forhold til høy gjeldsgrad med økte finansutgifter og krevende omstillinger dersom de hadde fortsatt som selvstendige kommuner. Ved sammenslåingen av de to kommunene ble det vedtatt at alle investeringer som ikke var påbegynt skulle avventes til det var tatt vurderinger av den nye kommunens behov, sier Henriksen.

Les også: – Dette vil smerte, men er helt nødvendig