Kommunen lar anleggsvannet renne ut i Kolbotnvannet

Oppegård Avis har nylig skrevet at betydelige mengder anleggsvann pumpes rett ut i våtmarksområdet ved Storebukta. Kommunen ved planleder i UTE Oppegård, Stig Bell, registrerte utslippet 2. januar, men til tross for oppslaget i Oppegård Avis og flere henvendelser fra blant annet Håkon Arald Gulbrandsen (SV), som har siden den gang krevd at utslippet til Kolbotnvannet stanses, renner det fortsatt ut som før.

Les også: – Utslippene til Kolbotnvannet må stanses øyeblikkelig

Onsdag 9. januar kontaktet Gulbrandsen kommunen på nytt i forbindelse med utslippene som fortsatte.

Her kan du se video han har tatt på stedet onsdag ettermiddag:

Stopper ikke utslippene

Onsdag kveld bekreftet plansjef Arild Øien i en e-post til Gulbrandsen at kommunen hadde kontakt med utbyggeren av Storebukta i forbindelse med saken. Han skrev følgende:

"Ja, dette følges opp av kommunens forurensningsmyndighet som er virksomhet UTE. Utbygger er bedt om å sende inn dokumentasjon i form av vannprøver. Basert på resultatene vil UTE vurdere om de er brudd på forurensningsloven eller ikke".

Dagen etter fortsatte utslippene og Arild Øien ble kontaktet på nytt av SV-politikeren. Denne gangen fikk Gulbrandsen følgende svar: "Utbygger påstår hardnakket at dette er rent grunnvann. Det er dette de må dokumentere gjennom målinger".

Les også: Så mye kloakk lekket ut fra Kolben

– Det pågår ingen forurensning så langt

I dag, fredag 11. januar, har Oppegård Avis kontaktet planleder i UTE, Stig Bell, for å sjekke status i saken.

– Jeg presiserer at som forurensningsmyndighet følger jeg opp forurensningsloven. Siden det har vært sprengning av fjellmassene og det har pågått utslippene av anleggsvann på stedet, må vi vurdere om forurensningsloven følges opp. Jeg ba utbyggeren om dokumentasjon i form av vannprøver fra stedet. Ut ifra de foreløpige vannanalysene vi har fått i dag  ser vi ikke at det pågår forurensning der så langt, men vi venter på flere vannprøver fra utbyggeren, sier Bell.

– Miljøoppfølgningsplanen og tiltaksplanen sier tydelig at det ikke skal forekomme avrenning til Kolbotnvannet fra byggegropen, og at dersom det blir behov for å fjerne vann fra byggegrop skal vannet fjernes med pumpebil og ikke slippes til kommunalt nett eller Kolbotnvannet. Utslippene fortsetter til tross for at du bekreftet avvik fra miljøoppfølgningsplanen og tiltaksplanen for ti dager siden. Hvorfor følges ikke disse planene opp av kommunen og hvorfor stanses ikke utslippene øyeblikkelig?

– Forurensningsloven må ikke blandes med miljøoppfølgningsplanen og tiltaksplanen. Byggesak og UTE Oppegård har ulike ansvarsområder. Dersom forurensningsmyndighet (red. anm.: UTE Oppegård) mener at forurensningsloven er brutt, vil dette kunne gi Byggesak hjemmel til å stanse arbeidet/utslippet, sier Bell.

Les også: – Det skyldes kloakk

– Kommunen kan ikke kreve noe med MOP

Bell forklarer videre at en miljøoppfølgingsplan (MOP) er et dokument som skal sannsynliggjøre hvordan utbygger skal løse diverse oppgaver relatert til byggeplassen på en miljøvennlig, effektiv og smidig måte.

– Det er ikke et dokument kommunen kan bruke som hjemmel til å kreve noe. Hvis det oppstår avvik fra MOP-en, må man se på hvilke regler/forskrifter som brytes. Her er det kommet en henvendelse til kommunen med mistanke om brudd på forurensingsloven, og det er forurensningsmyndigheten (red. anm.: Virksomhet UTE Oppegård ved Stig Bell) som må følge opp saken. Jeg var på befaring samme dag som vi fikk henvendelsen fra en innbygger, og jeg ba om redegjørelse fra utbygger/entreprenør i saken. Vi fikk rask tilbakemelding og som forurensningsmyndighet vurderte jeg det slik at det sannsynligvis ikke var forurensende anleggsvann som ble pumpet opp på bakken. Når vi får alle analyseresultater fra vannprøvene, kan vi gi vår endelige vurdering, sier Bell.

Videre sier han at generelt er MOPen et levende dokument som kan endre seg underveis i byggesaken.

– Så lenge reglene følges, kan utbygger løse ting på en annen måte enn det som er beskrevet i MOP. MOPen må da oppdateres og sendes til kommunen. Byggesak kan kun stanse arbeider som er i strid med plan- og bygningsloven med tilhørende bestemmelser, forklarer Bell.

Han viser til reguleringsbestemmelsene i paragraf 16.4 som sier at all anleggsvirksomhet skal gjennomføres slik at det ikke fører til forurensing av Kolbotnvannet og bekkeløp.

– Her er det ikke påvist forurensing ennå. Hvis forurensningsmyndigheten, gjennom sine undersøkelser påviser forurensing, kan byggesak ha hjemmel til å stanse arbeidet og vil da vurdere det, sier Bell.

Les også: – Spesielt å skylde på dyrebæsj

– Hva er vitsen med disse planene?

Bjørn Gunnar Ganger (Ap) reagerer på manglende oppfølgning av miljøoppfølgningsplanen og tiltaksplanen. Han synes dette er oppsiktsvekkende.

– Hva er vitsen med disse planene dersom de ikke følges opp både av kommunen og utbygger? Dette ser ikke bra ut verken for Kolbotnvannet eller fremtidige byggeprosjekter i kommunen. Det ser ut som at planen bare er en papirbestemmelse og at kommunen lar utbygger ture frem etter eget ønske, sier han.

Håkon Arald Gulbrandsen (SV) er bekymret for konsekvensene for vegetasjonen i området:

– Vi kjenner ikke konsekvensene for vegetasjonen ved at det renner vann hele vinteren. Beltet rundt vannet er sårbart, og utbygger var klar i sitt forprosjekt at man skulle ta vare på dette, så utslippet bør opphøre, sier han.

Les også: Mystisk fiskedød i Kolbotnvannet

– Trærne i sumpskogen kan dø

Styrelderen i Naturvernforbundet i Oppegård, Mariella Nora Isabella Filberg Memo (47), frykter at trærne i området blir skadet eller dør.

– I tillegg til forurensningsfaren, og selvfølgeligheten i det å overholde miljøoppfølgingsplanen, så er det også grunn til bekymring for trærne i sumpskogen. Så mye vann som tilføres vinterstid på en frossen bakke infiltreries ikke, men blir liggende på toppen og fryse til en iskappe som kan medføre at trærne blir skadet eller dør, sier hun.

Les også: Tap av natur og økologisk sorg