NVE: – Forholdene gir ikke grunn til bekymring i området rundt Kolbotnvannet
Både kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beroliger innbyggerne i området rundt Kolbotnvannet.
Oppegård Avis har tidligere denne uken skrevet om at flere innbyggere i boligområdene rundt Kolbotnvannet er bekymret for fare for leirras som følge av de store nedbørsmengdene de siste dagene.
Mandag 4. oktober sa virksomhetsleder Tom Schei i Vann og avløp i Nordre Follo om at kommunen ikke har kompetanse til å vurdere farenivået for leirras i det aktuelle området. Han henviste dermed til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men NVE har tydeliggjort at det er kommunen og ikke de som sitter med dette ansvaret.
Risiko- og sårbarhetsanalysen
For å følge opp saken har vi bedt utbyggingskoordinator Wenche Aarvik i Nordre Follo kommune om å svare på flere spørsmål.
– Har kommunen gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for området rundt Kolbotnvannet?
– Ja. I områdereguleringen for Kolbotn sentrum, som ble vedtatt av kommunestyret i 2017, er det satt krav om grunnundersøkelser før detaljreguleringer innenfor området kan godkjennes, sier Aarvik, og viser til ROS-analysen fra 2017, foretatt i forbindelse med områdeplanen for Kolbotn sentrum.
Oppegård Avis omtaler ROS-analysen og annet i oppfølgende saker.
Sikret nybebyggelsen
Videre bekrefter Aarvik overfor Oppegård Avis at kommunen har sørget for at nybebyggelsen i Storebukta og Veslebukta har blitt bygget i samsvar med de lov- og forskriftsfestede sikkerhetskravene for flom og skred.
– Har det blitt gjort ordentlige grunnundersøkelser i Storebukta og Veslebukta i forkant av den pågående utbyggingen av disse?
– Ja, og det har også blitt gjort en uavhengig kontroll, sier Aarvik.
Hun sier at med bakgrunn i saken om sprekkdannelse i Th. Hansens vei i juli 2021, satte kommunen den 24. juli krav om uavhengig kontroll for prosjektering av geoteknikk for de nye rekkehusene.
– Kravet kommer i tillegg til kravet om obligatorisk uavhengig kontroll etter § 14-2 i byggesaksforskriften, siden den obligatoriske kontrollen er mer begrenset. Ansvarlig søker har redegjort for at kravet er oppfylt, sier Aarvik.
– Må gå gjennom hver enkel sak
Aarvik bekrefter også at kommunen kan dokumentere at kravet til tilstrekkelig sikkerhet for nybebyggelsen i Storebukta og Veslebukta er oppfylt.
– For å kunne dokumentere at kravet til tilstrekkelig sikkerhet er oppfylt for den eksisterende bebyggelsen, må vi gå gjennom hver enkelt sak og se hva som ble opplyst da byggene ble omsøkt. Det skal ikke være gitt noen byggetillatelser på utrygg grunn, sier Aarvik.
– Den nye bebyggelsen i Storebukta står på påler, men hva skjer med den gamle bebyggelsen som ikke står på påler, i tilfelle det skjer leirras?
– Alle bygninger, også eldre, skal være prosjektert i henhold til forskriftskrav, og skal ha gjennomført egne undersøkelser og nødvendige tiltak for å være trygge, sier Aarvik.
Hun presiserer at for eksisterende bebyggelse rundt Kolbotnvannet må grunneierne kontakte geotekniker ved endringer i grunnen, for å få råd og veiledning.
– NVE har også veiledere for hvordan privatpersoner bør forholde seg, sier Aarvik.
Råd og veiledning
Wenche Aarvik sier at i de tilfellene grunneierne har kontaktet kommunen er de blitt informert om eventuelle grunnundersøkelser som er gjort.
– Foreligger ikke dette, må de som er grunneiere kontakte geotekniker for råd og veiledning, understreker Aarvik.
– Hvordan har kommunen bidratt til å sikre eldre bebyggelse rundt Kolbotnvannet mot eventuelle naturkatastrofer som skred/leirras og flom?
– Grunneier må følge med på endringer i grunnen og følge NVEs veileder, og kontakte nødetater om det er akutt. Ellers kan kommunen kontaktes for råd og veiledning, sier utbyggingskoordinatoren.
Mandag 4. oktober bekreftet kommunen ved Tom Schei at de ikke har kompetanse til å vurdere situasjonen med leirras ved Kolbotnvannet som sikker eller usikker.
Som følge av ferieavvikling har hun foreløpig ikke besvart følgende spørsmål fra i går kveld (onsdag 6. oktober), men Oppegård Avis oppdaterer saken etter høstferien med hennes svar på dette:
– Har dere innhentet ekstern kompetanse for å kunne vurdere farenivå for leirras i det aktuelle området? Hvor mye kostet dette?
Kommunen og ikke avisen måtte kontakte NVE
– Hvilket farenivå for leirras har området i strandsonen rundt Kolbotnvannet nå som følge av de store nedbørsmengdene?
– Farenivået settes av NVE og de må derfor kontaktes av kommunen for å gi denne vurderingen, sier Aarvik.
NVE har også bekreftet overfor Oppegård Avis at kommunen må selv sørge for vurderingen av farenivået i de utsatte områdene, og ved manglende kompetanse på dette må de kjøpe ekstern kompetanse, for eksempel hos NVE.
Hadde ikke kompetanse
Mandag 4. oktober fikk Oppegård Avis beskjed av kommunen ved Tom Schei at kommunen ikke kunne gi denne vurderingen som følge av manglende kompetanse på dette, og at lokalavisen selv måtte kontakte NVE for å innhente denne vurderingen.
Etter flere bekymringsmeldinger fra beboerne på Tangen kontaktet Oppegård Avis kommunen like før klokken 13:00 søndag 3. oktober.
– Når kontaktet dere NVE?
– Vi kontaktet NVE på telefon søndag 3. oktober på dagtid og mottok denne vurderingen skriftlig fra dem mandag 4. oktober, sier Aarvik.
Om jordskredvarselet fra NVE
Kommunen viser til svaret de fikk 4. oktober fra Graziella Devoli, som er jordskredvakt i jordskredvarslingen i NVE:
– Jordskredvarselet ble sendt til kommunen i går (søndag 3. oktober) for å øke aktsomhet i områdene som ble berørt av nedbøren. Jordskredvarselet er fjernet i dag (mandag 4. oktober). Forholdene (med store nedbørsmengdene) i dag gir ikke grunn til bekymring i området rundt Kolbotnvannet, skrev Devoli.
Videre påpeker hun at NVE jobber med lage bedre rutiner for håndtering av kritiske situasjoner i kommunene:
– NVE har satt i gang et prosjekt for å lage en bedre veileder for håndtering av varsler om skredfare, med hvilke tiltak kommunen skal sette i verk i kritiske situasjoner og hvilke tiltak som skal iverksettes som forebyggende.