– Vi har ikke denne kompetansen i kommunen

Etter flere henvendelser fra bekymrede innbyggere som bor i strandsonen på Kolbotn kontaktet vi administrasjonen i Nordre Follo kommune. Vi har stilt spørsmål om hvilket farenivå for leirras har området rundt Kolbotnvannet nå som følge av overvannet etter de store nedbørsmengdene.

– Det har tidligere blitt påvist tegn til utglidninger – i løsmassene – i strandsonen rundt Kolbotnvannet. Det ble ansett som sannsynlig at utglidningene skyldtes lav grunnvannsstand. Det ble da etablert en terskel på utløpet som skulle sikre en høyere grunnvannstand i strandsonen. Flomsituasjonen i dag vil ikke senke grunnvannstanden. For mer faglig må du kontakte NVE ( Norges vassdrags- og energidirektorat). De kan kanskje uttale seg om farenivået i dette området. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere situasjonen som sikker eller usikker, skriver Tom Schei, virksomhetsleder for vann og avløp i Nordre Follo, i en SMS til Oppegård Avis.

– Hvilket ansvar har kommunen i slike flomsituasjoner hvor det kan være fare for leirras? Gjør dere faglige vurderinger hvor dere kartlegger farenivået?

– NVE har ansvar og kompetanse og foretar vurderinger. Vi har ikke denne kompetansen i kommunen, svarer Schei.

– Kommunen har ansvaret

Oppegård Avis har kontaktet NVE for å kunne bekrefte det ovennevnte, det vil si at ansvaret for å vurdere farenivået for leirras ligger hos NVE og ikke hos kommunen.

– Overordnet er det kommunen som har ansvaret. Eventuelt kan de be om støtte fra NVE eller leie inn eksterne eksperter om de ikke har denne kompetansen selv. Dersom Nordre Follo kommune ønsker nærmere utredninger om situasjonen rundt Kolbotnvannet, kan de engasjere geoteknisk rådgivermiljø til dette, skriver kommunikasjonsdirektør Kristian Løksa i NVE.

Regionsjef Toril Hofshagen i NVE påpeker at de vanligste årsakene til kvikkleireskred er enten anleggsarbeid eller naturlig erosjon i vassdrag og raviner.

– For innsjøer som Kolbotnvatnet er det begrenset hva en flomsituasjon gir av økt vannhastighet og dermed erosjon langs bredden av innsjøen, sier Hofshagen.

– Hvordan har dere vurdert fare for leirras i området rundt Kolbotnvannet?

– NVE har ikke gjort detaljerte vurderinger i dette området. Kommunen har ansvaret for at risiko er tilstrekkelig utredet i henhold til regelverket, før bygg- og anleggsarbeid starter opp, og det er kommunen som kan svare på hvilke utredninger og faglige vurderinger som er gjort i den enkelte plan- og byggesak, sier Hofshagen.

Løsmasseskred ved togstasjonen

Det har pågått mye anleggsarbeid i forbindelse med utskifting av vann- og kloakkledningene og utbygging av Storebukta og i Kantorveien, vest for Veslebukta. Kommunen har gitt grønt lys til utbyggerne etter avsluttede reguleringsprosessene for de aktuelle områdene.

Samtidig er det kjent at det er dårligere grunnforhold nærmere Kolbotnvannet, og flere av prosjektene har blitt stoppet som følge av dette.

Den største av hendelsene knyttet til dårlige grunnforhold på stedet skjedde for 85 år siden da det ble registrert et løsmasseskred like ved Kolbotn stasjon. Ifølge geolog Gunnar Holmsens beskrivelse av dette skredet ble utsklidningen av fyllmassene trolig utløst av et kvikkleirebrudd i dypet, der leirmassene var 15 meter tykke over skrånende fjellunderlag.

Les også: Sjekk de historiske bildene!

Kompliserte grunnforhold

Vi har også skrevet om en innsynkning av grunnen på 40 centimeter ved den sørøstlige delen av Kolben, som er antatt å kunne skyldes senking av grunnvannsspeilet etter tørkesommeren 2018.

Senere ble det bekreftet i flere rapporter at forholdene omkring Kolbotnvannet er meget komplisert, på grunn av stor variasjon i dybde til fjell og tykkelse av leirlagene, og på grunn av tekniske inngrep over lang tid, både graving, fylling av masse og pæling.

Sa nei til grundige undersøkelser

Oppegård Avis har tidligere skrevet at kvikkleire er påvist under Kolben og i Generasjonsparken. En rapport fra 2017 nevner at «det er sterk antydning til sprøbrudd-/ kvikkleire i reguleringsområdet». Ifølge den samme rapporten er det høy sannsynlighet for at et skred inntreffer.

Les også: Beskrives som kvikkleiresone i høyeste risikoklasse

Grunnundersøkelsene i Generasjonsparken fra 2017 ga allikevel ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne utføre stabilitetsberegninger av terrenget i det aktuelle området. I rapporten ble det påpekt at det måtte utføres supplerende grunnundersøkelser for å få oversikt over fjelldybder, lagdeling, type løsmasser og fastheten i jorden.

I den samme rapporten kommer det også frem at oppdragsgiver (tidligere Oppegård kommune) ikke ønsket å ta opp dype prøver eller sylinderprøver fra grunnen. Ifølge Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP), som skrev rapporten på oppdrag fra kommunen, var dette av økonomiske grunner.

Stoppet videre utbygging

Dårlige grunnforhold i det aktuelle området har påvirket kommunens planer om blant annet bygging av en ny svømmehall i Generasjonsparken. Disse planene ble skrinlagt av flertallspartiene etter kommunesammenslåingen i 2020.

I sommer ble også den tidligere planlagte utbyggingen av fase to i prosjektet Båtsleppa-Kantorveien stoppet som følge av de nye rapportene som dokumenterer dårlige grunnforhold i strandsonen i det aktuelle feltet, som liger vest for Veslebukta på Kolbotn.

NB: Saken fortsetter under illustrasjonen under.

Sprekker i torvmassene i Storebukta

I forbindelse med stor boligbygging i Storebukta og anleggsarbeidene langs Theodor Hansens vei i juni 2021 ble det avdekket sprekker i torvmassene inne på anleggsområdet.

Senere bekreftet kommunen at det ikke var fare for kvikkleireskred eller store utglidninger som følge av de pågående veiarbeidene. Torvmassene under veien ble da erstattet med lettere og bedre masser.

I forbindelse med omlegging av Theodor Hansens vei skulle det bli foretatt prøvegraving før oppstarten av grunnarbeidene under veien. Oppegård Avis har bedt om innsyn i denne rapporten.

Les også: Oppdaget sprekker i torvmassene