Utbygging av Kolbotn sentrum

SENDT KLAGE: Arne Vassbotn (styreleder for Kolbotn Terrasse 11) og Bjørn Dufseth (talsperson for sameiene i Kolbotn Terrasse).

Seks sameier klaget inn vedtaket om Skolebakken

Sameiene i Kolbotn Terrasse mener kommunestyrets vedtak om Skolebakken fra mars i år er et sterkt brudd med de forutsetningene i sentrumsplanen fra 2017. Sameiene har sendt klage over vedtaket til kommunen.

Publisert

Kommunestyret i Oppegård vedtok i mars 2017 områdereguleringen for Kolbotn sentrum (kjent som sentrumsplanen).

Det samme kommunestyret vedtok så 13. mai 2019 detaljreguleringen av utbyggingsområdet Skolebakken, som omfatter "Banktomten" og nedre del av Ormerudveiens vestside og Skolebakken 2.

Prosjektet omfatter oppføring av fire lamellblokker med opptil syv etasjer med plass for cirka 120 boenheter pluss næringsarealer.

 

FUGLEPERSPEKTIV: Skolebakken, sett fra luften.

Et sterkt brudd på bestemmelsene i sentrumsplanen

I bestemmelsene til sentrumsplanen av 2017 var dette området regulert med terrassert bebyggelse (illustrert med tre bygg) med lavere høyder enn hva nå er tilfelle. Minimale masseforflytninger var også et krav.

Etter vårt syn er den nå vedtatte utbyggingen et sterkt brudd med disse bestemmelsene.

SKOLEBAKKEN: Skolebakken, sett fra krysset Kolbotnveien- Ormerudveien.

Det legges an til en kunstig oppbygging av terrenget, og lamellblokker vil virke som en massiv mur spesielt sett fra den nye bebyggelsen på Ormerudveiens østside.

Den nedre blokken vis-a-vis Hovedgården ved krysset Kolbotnveien-Ormerudveien med sin dominerende høyde og form vil være et sterkt stilbrudd mot Hovedgården med sin parkmessige form.

Sett fra Kolbotnkrysset inn mot sentrum, vil dette bygget virke som en mastodont og være lite innbydende mot det man vil skal være et trivelig sentrum og "et sted å elske.

Føyer seg etter utbyggers ønsker

Vi er svært overrasket over å konstatere hvordan våre ledende politikere så kort tid etter at de samme hadde vedtatt en plan for området det ville være mulig å leve med for de nære omgivelsene, plutselig snur på hælen og føyer seg etter utbyggers ønsker om en totalt annen byggeform.

Man kan stille spørsmålet om hva det er som har skjedd fra den gang og frem til at utbygger likevel får gjennomslag for en utbygging som bryter såpass sterkt med vedtaket.

Så vidt vi kjenner til, ble det fra utbyggers side allerede i prosessen med sentrumsplanen fremsatt sterke ønsker om en massiv utbygging med høye blokker på dette området, noe som da ble avslått.

Har ikke vært lyttet til

Vi underbygger dette med uttalelse i brev av 25. januar i år fra leder i Utvalget i miljø og plan (UMP), Kjell G. Pettersen, om at områdereguleringen bør som hovedregel følges, og at man bør ha gode grunner for å avvike. Vi kan ikke se at det foreligger slike gode grunner i dette tilfellet.

Sameiene i Kolbotn Terrasse har gjennom hele prosessen fra utlysning av oppstart av planarbeidet og frem til vedtaket i mai i år, inngitt en rekke innspill og bemerkninger til planarbeidet, dog uten at noen av disse tilsynelatende er hensyntatt i særlig grad.

Ved siden av å gi innspill og kommentarer til utbyggingsformen, har vi også gitt en rekke innspill til selve gjennomføringen, og som er uavhengig av utbyggingsform.

Man kan jo spørre seg om høringsprosessene kun er et spill for galleriet og hvor er den demokratiske prosessen befinner seg?

 

Les også: Høyt og tett i Skolebakken

Vi har en klar oppfatning av at heller ikke disse har vært lyttet til, ja knapt lest i forkant av behandling i de politiske fora. Og noen av kommentarene fra administrasjonen synes også å være behandlet med en harelabb slik vi har kunnet lese av kommentarene til høringssvarene.

Man må kunne forutsette at de som skal fatte vedtak i slike store og viktige saker, får best mulig grunnlag for å ta sine beslutninger. Det kan få fatale konsekvenser å ta beslutninger på et mangelfullt grunnlag. Vi vil stille spørsmål om beslutningsgrunnlaget har vært tilstrekkelig vurdert i denne saken.

Powered by Labrador CMS