Dette mener gruppelederne om Kolbotn skole-saken

– Denne overkapasiteten var vedtatt med stort flertall. Det var ikke en feil vurdering. Det er mest hensiktsmessig å bygge i alle paralleller. Skulle man bygget en skole med tre paralleller (tre klasser per trinn) istedenfor dagens fire paralleller, ville det redusert kapasiteten med cirka 180 elever. Skolen er bygget for fremtiden og det er uklokt å bygge «akkurat passe», sier gruppeleder Cecilie Dahl-Jørgensen Pind i Nordre Follo Høyre.

Hun mener at tiltaket med justering av skolekretsene kan føre til at fordeling på skolene kan bli jevnere. Flere gruppeledere mener at det var en riktig beslutning.

– Befolkningsprognoser endrer seg hele tiden. Å bygge for lite vil også medføre økte kostnader ved en utvidelse, sier Tore Bernt Kristiansen (Rødt).

– Man opplever ofte at skolene er for små allerede når skolen åpner, og i Ski har vi nå store problemer siden vi ikke har skolekapasitet. Utbyggerne står i kø med sine prosjekter, men så lenge vi ikke har skolekapasitet er det vanskelig å la disse begynne å bygge. Kommunens inntekter baserer seg på antall innbyggere, og når vi ikke kan starte byggeprosjekter – taper vi penger. Det kan derfor være lurt å ha en viss overkapasitet en periode. Over litt tid kan dette regnestykket vise seg å være veldig positivt, mener Knut Tønnes Steenersen (FrP).

– Vi kan være stolte av den

Heller ikke Arbeiderpartiet vil innrømme noe feil med å bygge skole med så stor overkapasitet.

– Vi ønsket i utgangspunktet å bygge kun en skole med tre og en halv paralleller, og dette foreslo vi under prosjekteringen av skolen. I gamle Oppegård valgte allikevel de som styrte da å bygge en fire-parallell skole. Skolen har blitt veldig fin, og vi kan være stolte av den, nå må vi se fremover og utnytte de lokalene vi har godt, sier Håkon Heløe (Ap).

Det Heløe sier ovenfor stemmer ikke helt, for at da spørsmålet om fare for budsjettoverskridelsen på 88 millioner kroner for prosjektet Ny Kolbotn skole dukket opp i januar 2020, hadde flertallspartiene i Nordre Follo en god anledning til å unngå både den store budsjettsprekken og den enorme overkapasiteten på den nye Kolbotn skole i årene fremover, men de har allikevel valgt å bygge skolen med dobbel elevkapasitet, slik det var planlagt av forrige politisk styre i gamle Oppegård.

Ble advart i januar 2020

Basert på befolkningsprognosene så kommuneadministrasjonen for snart tre år siden fare ved å bygge Kolbotn skole med stor overkapasitet. Tidligere kommunedirektør i Nordre Follo orienterte politikerne i januar 2020 at ved velge det såkalte alternativet C (se faktaboksen), som var ett av de totalt tre alternativene de kunne velge mellom, ville de minimere risikoen for å skulle sitte med overkapasitet på Kolbotn skole i mange år fremover. Budsjettsprekken for prosjektet skulle også reduseres med 30 millioner kroner. Allikevel valgte lokalpolitikerne å bygge skolen så stor som tidligere planlagt og med en budsjettsprekk på 88 millioner kroner.

– Når vi fikk saken i 2020, var byggingen av skolen godt i gang og kommet langt. Vi så det ikke som hensiktsmessig å ikke fullføre den allerede påbegynte skolen. Vi ønsket ikke at elever skulle gå på en skole som var delvis uferdig eller bruke ressurser på å omprosjektere skolen som også ville ha kostet penger, forklarer Heløe (Ap).

Fra 351 til 352 elever på ett år

Kostnadene for Kolbotn skole har siden 2020 økt fra 444 til 532 millioner kroner, som er en overskridelse av det vedtatte budsjettet på rundt 20 prosent.

Den nye skolen, som ble åpnet 15. november i fjor, hadde 352 elever i oktober 2022, som er en økning på kun én elev fra forrige skoleår.

Skolebygget har skolekapasitet for inntil 784 elever. Mens flere skoler i nærområdet sliter med sprengt kapasitet og gamle skolebygg, har Kolbotn skole 432 ledige plasser for tiden, som er mer enn dagens antall elever på denne skolen og på de fleste barneskolene i Oppegård hver for seg (se faktaboks).

Ingen plan

Basert på den innrapporterte statistikken, hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) til Utdanningsdirektoratet, hadde Kolbotn skole færre elever i fjor enn for fem år siden. Prognosene i kommunens langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) for 2022-2042 viser at om 20 år vil Kolbotn skole få 65 nye elever. Dette vil ikke være nok til å fylle opp skolen.

Kun 27 ukrainske elever i velkomstklassen, som benytter Kolbotn skole tre ganger i uken, er med på å redde den oppståtte situasjonen med de 432 ledige plassene. Utover dette har kommunen ingen plan for hvordan den enorme overkapasiteten skal utnyttes i årene fremover.

– Åpenbar feilvurdering

Oppegård Avis har derfor spurt alle lokalpartiene om hva de synes om dette. Flere av gruppelederne i Nordre Follo (V, MDG, Pp, Sp og Uavh.) innrømmer at det var feil å bygge Kolbotn skole så stor.

– Det er lett å være etterpåklok, men en befolkningsframskriving fra august 2018 ga et dystert bilde av den demografiske utvikling i dette område frem til 2040. Det skulle gitt gode signaler til politikerne den gang om ikke å bygge så stort. Her ble det åpenbart vurdert feil, sier gruppeleder Gunnar B. Vegsgaard i Pensjonistpartiet.

Gruppeleder Dag A. Fedøy fra Uavhengige synes det er synd at Kolbotn skole har så stor overkapasitet.

– Jeg kjenner ikke godt nok grunnlaget for hvorfor skolen ble bygd så stor, men når vi ser på andre skoler i gamle Oppegård kommune og ser det store behovet for oppgraderinger og nybygg, stusser jeg jo litt på hvorfor man la så store investeringer inn på kun én skole og i tillegg la opp til en overkapasitet.

– Ville ikke støttet nå

Gruppeleder for Venstre og utvalgsleder for skolene i Nordre Follo, Camilla Hille (V) innrømmer også feil. Hun påpeker at Venstre var i mot å bygge skolen så stor da saken ble behandlet i gamle Oppegård.

– Man bør alltid legge fakta til grunn, og det var godt grunnlag for beslutte en langt mindre skole på bakgrunn av befolkningsframskrivinger den gangen, sier gruppeleder for Venstre og utvalgsleder for skolene i Nordre Follo, Camilla Hille (V).

Heller ikke MDG ville ha gått for så stor skole i dag.

– I etterpåklokskapens navn kan jeg si at vi i MDG ikke ville støttet en så stor utvidelse av kapasiteten om det skulle blitt vedtatt i dag, sier Hans Martin Enger (MDG).

Samtidig påpeker han at på kort sikt ville alternativ C kunne gitt en besparelse på 30 millioner kroner, men innebar at mye bygningsmasse på skolen ville stå ufullført og ubrukelig.

– På lengre sikt ville det kostet mer enn det smakte, da det ville fratatt elevene gode arealer, og bygningene kunne ikke blitt tatt i bruk av andre tjenester og virksomheter, sier Enger.

Les også: Har 432 ledige plasser