Ingen grunn til å snu

Kolbotn skole skal pusses opp og utvides til å bli kommunens største skole. Det gjør vi fordi barn og ansatte fortjener det, og fordi vi må ha plass til fremtidig vekst i Kolbotnområdet. Eriksen og Oppegård avis velger i den sammenheng å trekke frem parkering som viktigste tema, men det viser jo bare at vi kan være opptatt av ulike ting.

Les innlegget til Torbjørn Eriksen her.

Eriksen hevder i sitt innlegg at jeg i e-post til avisen har vist til at Oppegård er en sykkelkommune. Det er mulig jeg har gjort det i en e-post, men ikke i forbindelse med en sak om Kolbotn skole. Sykkel er viktig, å vi ønsker at alle skolebarn, i hele kommunen (med unntak av de som har skoleskyss), går eller sykler til skolen.

Når det gjelder foreldres muligheter til parkering ved skolen så blir den situasjon omtrent som i dag. Først vil vi opprettholde dagens bussholdeplass og avsettingsplass (korttidsparkering) ved bussholdeplassen. Senere blir den flyttet til der bankbygget er i dag. Dette vil også gjelde foreldre som skal levere til hallen. Hvor lenge man skal kunne stå på en slik plass kan alltids diskuteres. Ved større arrangement må man gå, sykle, reise kollektivt eller bruke offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum (trolig mot betaling).

Les også: Ny barneskole og flerbrukshall: Null p-plasser

Det avisens artikkel og Eriksens innlegg egentlig handler om er personalparkering. Per i dag er alt unntatt korttidsplassene som jeg nevner over reservert for personalet. I fremtiden skal ansatte ved skolen behandles likt som øvrige kommunalt ansatte i Kolbotn sentrum som ikke bruker bil i tjeneste. De må reise kollektivt, sykle, gå eller parkere på en av kommunens p- plasser litt lenger fra skolen (til kr 400 pr måned). Er ingen av disse løsningene akseptable kan de også velge å søke seg til en av skolene som har personalparkering nære. Når det gjelder rekruttering så er jeg overhode ikke bekymret, for all erfaring tilsier at det er veldig attraktivt å jobbe ved nye skoler.

Eriksen velger i sitt innlegg å gjøre det personlig i forhold til meg å min familie. På samme måte som avisen fokuserer på at jeg bruker bil til jobben. Sistnevnte må ses i sammenheng med at jeg bruker bil i tjenesten og at jeg er mye utenfor rådhuset. Det er også svært ofte jeg reiser fra jobb etter klokken 1730, når siste buss til Svartskog har gått. Inneværende uke f.eks. var det kun fredag jeg kunne brukt bussen. Det er altså ikke helt sammenlignbart med stillinger som kun er i et bygg og som har mer forutsigbar arbeidstid.

Jeg skal gi Eriksen rett i at hverdagen er hektisk, og det er også grunn til at vi flytter til Kolbotn. Da vil barna i større grad komme seg til trening ved å ta buss, sykle eller gå. Jeg tror allikevel vi nok vil kjøre dem en del, nettopp for å spare tid. Da må de selv gå til og fra avsettingsplassen.

Les også: – Vi tar en for laget

Eriksen sier i sitt innlegg at «det er ingen skam å snu», men jeg ser ingen grunn til å snu. Jeg kan heller ikke se at det er mulig, fordi det Oppegård Avis her bringer oss er gammelt nytt. Parkeringsdekning ved Kolbotn skole ble bestemt av et enstemmig kommunestyre ved behandling av reguleringsplan. Kommunestyret kan ikke endre på det uten å sette i gang ny reguleringsprosess. Det tar minimum 6 måneder.

Jeg mener reguleringsplan og forprosjektet for Kolbotn skole er veldig bra. Tomten utnyttes godt, det fokuseres på gode arealer for barna, både ute og inne, sambruk og trygg skolevei. Vi kommer til å bygge en skole til stor glede for elever og ansatte i veldig mange år fremover.