– Heldigvis er det opp til lokalpolitikerne

Kommunalsjef Sten Tore Svennes er bekymret for at det fine, nye skolebygget på Kolbotn skal stå halvtomt når det ferdigstilles en gang ut på høsten neste år.

Han har et vedtak å forholde seg til, fra februar i år, som sier at skolekapasiteten skal benyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte. Og det er jo ikke hensiktsmessig at skolebygg står tomme, må vite.

Han ser ut til å være inspirert av lavpriskjeden Kiwi, som sier «ei krone her, og ei krone der». For vi kan jo bare flytte litt på noen grenser på kartet, og med ett barn her, og ett barn der, så har vi etter hvert funnet nesten ti barn fra Tårnåsen som kan bidra til å fylle de 386 ledige plassene på Kolbotn skole.

Et barn her og et barn der...

I årets førsteklasse på Tårnåsen er det to barn fra Gydas vei, ett barn fra Ares vei, ett fra Bringaveien, og ett hver fra Vestenga og Skiveien.

Tallene er omtrent tilsvarende for de høyere klassetrinnene, og de er antakelig lik for årstrinnene i barnehagealder.

Dette er barn som har gått på forskjellige barnehager på Tårnåsen, i Gimleveien, i Hareveien, eller rett ved skolen, for å nevne noen.

Det betyr at dette ikke er en sammensveiset gjeng fra barnehagen, som sammen begynner i en ny skole. Det er kanskje en til to av dem som har gått sammen, og dermed har en venn fra det nærmeste nabolaget de er trygge på, og som skal begynne på samme skole som dem.

Alle de andre vennene skal begynne på en annen skole. Noen som sa trygge rammer for skolestarterne?

Norges beste oppvekstkommune

Kommunalsjef Svennes oppgir på kommunens hjemmesider at han brenner for barn og unge. Som kommunalsjef for oppvekst ønsker han at innbyggerne skal oppleve Nordre Follo kommune som lyttende, skapende og framtidsrettet, og at de tar innbyggerne på alvor. Nordre Follo skal være Norges beste oppvekstkommune. Intet mindre.

Kanskje Svennes bør ta turen fra Moss opp til den nordligste delen av kommunen, og snakke med oss, se hvordan vi bor. Hvor naturlig er det egentlig for oss som bor her, og spesielt barna i barneskolen, å søke over til den andre siden av dalen? Hvor lett er det å starte på nytt, knytte nye nettverk over den delen av Skiveien som binder Kolbotn sammen med Prinsdal og Hauketo? En strekning på over halvannen kilometer med ett fotgjengerfelt, med tungtrafikk og høy fart (fartsgrensen på 50 km/t er det få som bryr seg om), og få naturlige veier opp i boligfeltene på den andre siden.

Opp til lokalpolitikerne

Dette skal altså være like naturlig som å ta Kongeveien bort til sletta, kanskje stikke inn i skogen, opp til branntårnet, sammen med de andre barna som bor på Tårnåsen. For det er jo langt innenfor den magiske grensen på fire kilometer som ene og alene definerer hva som utgjør et naturlig nærmiljø.

Men heldigvis er det ikke byråkratene i kommunen som skal fatte beslutningen. Det er det lokalpolitikerne som skal.

Overleverte 514 underskrifter

Og lokalpolitikerne er heldigvis lyttende, og interessert i å finne ut mer. I dag, torsdag 8. oktober, var det seks av dem som ble med oss på tur. Fra Kolbotn skole, ned Kleiva til Skiveien, opp Grønliveien til Vestenga, og over Vallhallaveien til Gydas vei. Deretter tok vi dem med inn i skogen, til Kongeveien bort til Gimleveien, og Odins vei til Tårnåsen skole. Fra bilsonen til hjertesonen.

Og de fikk overlevert 514 underskrifter fra folk som reagerer på forslaget om å flytte dette området fra Tårnåsen til Kolbotn skolekrets.

Takk for at dere ville lytte og se. Vi tror dere forstod hvorfor vi er bekymret for forslaget.

Vi forstår at det er vanskelig å finne løsninger på et så komplekst problem. Og vi forstår at noe må dere gjøre. Men ikke la det gå ut over barna våre.

Kanskje bør dere rett og slett utelate Tårnåsen fra denne runden med justeringer? Kanskje er det snakk om så få barn at det ikke får betydning? Kanskje er det ikke verdt det å utsette disse få barna for den skoleveien bare for å få kabalen til å gå opp? Kanskje bør dere vente med å flikke på kartet nå, og heller se på andre alternativer når neste versjon av behovsplanen foreligger? Ett barn her, og ett barn der – for oss er de det viktigste i verden.