Ny Kolbotn skole

KAN BLI UTSATT: Prosjektet til 444 millioner kroner har et behov for en tilleggsbevilgning på 88 millioner kroner. Ifølge rådmannen ble behovet tydelig utover høsten 2019 da det oppsto situasjoner med uforutsette utgifter i forbindelse med arbeid med det de to vernede bygningene fra 1922.

Foreløpig budsjettsprekk på 88 millioner kroner

I september 2018 ble det vedtatt å bevilge 444 millioner kroner til ny Kolbotn skole. Nå viser det seg at det er behov for 88 millioner ekstra. Rådmannen anbefaler å utsette rehabilitering av de to vernede bygningene, men til tross for den eventuelle utsettelsen, vil det bli behov for ekstra bevilgninger på over 40 millioner kroner.

Rådmann Gro Herheim slår nå alarm om økonomien til prosjektet Kolbotn skole og flerbrukshall, som skulle stå ferdig i april 2021.

      Veien videre:

  • 3. februar skal saken drøftes i utvalget for oppvekst, idrett og kultur, 6. februar i formannskapet og 12. februar i kommunestyret. 
  • I desember 2019 vedtok kommunestyret at alle store investeringsprosjekter blir satt på vent fram til det er gjennomført en samlet behovsanalyse for skolebygg og kommunale bygg.

  • Det skal gjøres en behovsanalyse nå i februar (politisk behandling i mars). Analysen vil legges til grunn for skolebehovsplanen som skal til politisk behandling i juni.

  • Etterpå skal det utarbeides behovsplaner på alle områder. Disse planene vil resultere i rådmannens forslag til investeringsbudsjett (i juni).

Kostnaden for prosjektet, som er langt unna å være ferdig, har foreløpig økt fra 444 til 532 millioner kroner (red. anm.: alle beløpene i denne saken er inklusive merverdiavgift med mindre noe annet er oppgitt), som betyr en overskridelse av det vedtatte budsjettet på rundt 20 prosent.

Som følge av dette foreslår nå rådmannen at rehabiliteringen av de to vernede bygningene (det gamle skolebygget og gymbygget fra 1922) settes på vent inntil rådmannen legger frem samlede behovsplaner for alle skoler og andre kommunale bygg i Nordre Follo i junimøtet 2020. I tillegg til dette foreslår hun en tilleggsbevilgning på 41 millioner kroner for å fullføre pågående nybygging og rehabilitering av tilbygget fra 1997.

I februar skal folkevalgte ta stilling til saken. Mandag 3. februar skal saken behandles i utvalget for oppvekst, idrett og kultur, torsdag 6. februar i formannskapet og onsdag 12. februar i kommunestyret. TO VERNEDE BYGG: Den største tilleggskostnaden er for øvrig knyttet til funn i de gamle byggene: hovedbygget fra 1922 (Bygg 01a på bildet) gymbygget fra 1922 (Bygg 02 på bildet).

TO VERNEDE BYGNINGER: Den største tilleggskostnaden er knyttet til funn i de to gamle byggningene: det gamle hovedbygget (Bygg 01a på bildet) og gymbygget (Bygg 02 på bildet), som er 98 år gamle og har vært modifisert flere ganger gjennom årene. Rådmannen foreslår at rehabiliteringen av disse bygningene settes på vent.

Bevilget 444 millioner

      Kolbotn skole

  • Oppført i 1921-1922, men utvidet flere ganger senere.
  • Følgende bygninger er forutsatt revet:
    • Paviljongen fra 1959
    • Mindre SFO-bygg ”Mauren” (1991)
    • Mindre uthus/skur
  • Følgende bygninger er vernet:
    Gammelskolen/Hovedbygget fra 1922 (for ca. 250 elever, for mellomtrinnet). Det er planlagt og inntegnet tre klasserom i tre etasjer med grupperom og fellesarealer for hvert klasserom.
    Gymbygget fra 1922 (planlagt for kunst- og håndverksfag og inneholder spesialtilpasset arealer og rom).
  • Ny bebyggelse er lagt nord for dagens bygninger på begge sider av den gjennomgående ganglinjen, og forbundet under terrengnivå til en sammenhengende bygning.
  • De nye byggene er Bygg 07 (flerbrukshall, klasserom for småskole, SFO) og Bygg 08 (arbeidsplasser, administrasjon, musikk, bibliotek med mer).

Kommunestyret i Oppegård vedtok i 2017 at Kolbotn skole skulle rehabiliteres og utvides. Det ble gjennomført en mulighetsstudie samme år.

I august 2018 gjennomførte Bygganalyse AS en kvalitetssikring av forprosjektets kalkyle hvor det etter en usikkerhetsanalyse ble foreslått en kostnadsramme på 444 millioner kroner.

I september 2018 ble forprosjektet behandlet i kommunestyret. Det ble vedtatt at Kolbotn skole skulle rehabiliteres og utvides fra en 2,5-parallell til en fireparallell-skole for 1. til 7. trinn med en flerbrukshall. Utvidelsen betyr en fordobling av skolekapasiteten (økning fra dagens 380 til inntil 784 elevplasser).

Det ble da også vedtatt å bevilge 444 millioner kroner til prosjektet, med bakgrunn i en usikkerhetsanalyse på kostnadsestimatet i forprosjektet.

Nok et underestimert prosjekt i Oppegård

Budsjettsprekkene i Oppegård:

  • Den enorme budsjettoverskridelsen i prosjektet med den 200 lange kulverten i Liaveien på Kolbotn har irritert mange innbyggere.

  • Den andre store budsjettsprekken Oppegård Avis kjenner til må være Kolben-prosjektet med sine 39 millioner kroner over budsjettet (kostet rundt 214 millioner til slutt).

  • De siste årene har kommunen hatt flere andre prosjekter med budsjettsprekk på flere millioner kroner. VA-prosjektet på Bålerud er intet unntak her og topper denne listen med sine 73 millioner kroner over budsjettet (fra 47 til 120 millioner kroner på fem år). Nylig har det blitt avdekket at det omfattende planarbeidet som måtte gjennomføres frem mot godkjent reguleringsplan var betydelig underestimert i budsjettfasen.

Nå, et halvannet år senere, viser det seg at prosjektet har behov for tilleggsbevilgning på 88 millioner kroner.

Det kom inn kun ett gyldig tilbud i anbudskonkurransen, ifølge rådmannen. Hun skriver at tilbudet som ble grunnlag for totalentreprisekontrakt 10. mai 2019 hadde en entreprisekostnad på 283 millioner kroner ekslusive merverdiavgift mot kalkylens 253 millioner kroner ekslusive merverdiavgift.

Utover høsten 2019 oppstod det også situasjoner med uforutsette utgifter, herunder i forbindelse med igangsatt arbeid på to vernede bygg fra 1922 (det gamle skolebygget og gymbygget).

Det var den 5. desember at rådmannen mottok en rapport som pekte på økte kostnader på de to vernede bygningene. På bakgrunn av denne har prosjektledelsen jobbet med å få frem alternative utbyggingsvalg med budsjetter.

Les også: Ny budsjettsprekk: Fra 47 til 120 millioner kroner på fem år

Derfor oppstod budsjettsprekken

Underestimering av prosjektet, mangelfull oppdatering av tegningene og mange avvik mellom virkelig tilstand av konstruksjoner og det som er beskrevet i forprosjektet er noe av forklaringene til dette, ifølge rådmannen.

Rådmannen opplyser at på ettersommeren 2019 ble det gjort flere kvalitetsgjennomganger og -revisjoner av prosjektet i sin helhet.

"Lønns- og prisjustering har vært underestimert, trafikksikring av anleggsveien har vist seg å være nødvendig og innskrenking av arbeidstiden har påført prosjektet kostnader. I tillegg har det oppstått behov for spunting av løse masser etter at arbeidet med uttak av masser startet", forklarer rådmannen.

Den største tilleggskostnaden er, ifølge Gro Herheim, knyttet til funn i de to gamle byggene fra 1922. Behovet for esktra bevilgninger ble først kjent etter at totalentreprenøren startet rivearbeider i deler av byggene.

"Fra oppstart med rivning av en del bygningsmasse og rivning av en del innvendige konstruksjoner, har det framkommet mange avvik mellom virkelig tilstand av konstruksjoner og det som er beskrevet. Byggene er modifisert og tilpasset etter behov gjennom mange år uten at dette er oppdatert på tegninger", skriver rådmannen i saksutredningen.

Videre skriver hun at det er gjennomført et revidert forprosjekt på grunn av nye tekniske gjennomganger av de to byggene.

"For å få de to byggene opp på den standard som nybyggene vil ha, er det behov for ytterligere bevilgninger. Funksjoner, romfunksjonsprogram, logistikk og grensesnittet til utearealene blir da som opprinnelig planlagt", skriver Herheim.

Behovet for 41 til 88 millioner kroner ekstra

Ifølge rådmannen er det mulig å løse behovet for elevplasser uten å rehabilitere de to gamle byggene på kort sikt. Rådmannen anbefaler derfor å sette rehabiliteringen av de to byggene på vent.

Gro Herheim har vurdert tre alternative løsninger, men hun presiserer at prosjektet har behov for tilleggsbevilgning uansett hvilket av disse alternativene som velges for veien videre.

  • Alternativ A: Gjennomføring av prosjektet som planlagt nå. Da er det behov for en tilleggsbevilgning på 88 millioner kroner. Nytt budsjett: 532 millioner kroner.

De to andre reelle alternativer kan, ifølge rådmannen, være å avslutte og stenge begge byggene, delvis bruk av byggene eller ett av dem:

"Hvis alternativ B eller C blir valgt, antas det at innflytting i ny skole forskyves fra april 2021 til oktober 2021."

Gro Herheim, rådmann i Nordre Follo

  • Alternativ B: Rehabiliteringen av de to vernede bygningene avsluttes og stenges av for videre bruk. Ved dette alternativet vil elevene miste tilgang til spesialrom, tegnet inn i gymbygget. Elever på mellomtrinnet vil miste tilgang til blant annet egnet areal for samhandling og samskaping slik læreplanen legger opp til. Det kreves en tilleggsbevilgning på 41 millioner kroner for å fullføre pågående nybygging og rehabilitering av tilbygg fra 1997 samt nok sikring av de to gamle byggene. Nytt budsjett: 485 millioner kroner.
  • Alternativ C: Avslutte rehabiliteringen av hovedbygget fra 1922 og rehabilitere fullt ut gymbygget fra 1922. Da kreves det tilleggsbevilgning på 57 millioner kroner for å fullføre pågående nybygging og rehabilitering av tilbygget fra 1997 og hovedbygget fra 1922. I dette alternativet stenges hovedbygget og gymbygget rehabiliteres fullt ut slik beskrevet i revidert forprosjekt. Nytt budsjett: 501 millioner kroner.

Med det sistnevnte alternativet minimeres risikoen for at kommunen skal sitte med overkapasitet på elevplasser, ifølge rådmannen.

Foreslår det rimeligste alternativet

I sin innstilling til folkevalgte anbefaler hun å velge det rimeligste av de totalt tre alternativene (alternativ B). Samtidig innrømmer hun at det er konsekvenser ved å velge det:

"Ved dette alternativet vil elevene miste tilgang til spesialrom som er tegnet inn i gymbygget. Uten dette bygget vil det være utfordrende for skolen å få gjennomført deler av undervisning i kunst og håndverk. I dette faget er det kompetansemål som fordrer en sløydsal og et eget rom til keramikkarbeid med tilhørende keramikkovn. Disse spesialrommene må eventuelt kunne plassere et annet sted i påvente av ferdigstillelse av gymbygget. Ved å utsette rehabilitering av hovedbygget vil elever på mellomtrinnet miste tilgang til gode klasserom og egnet areal som er egnet for samhandling og samskaping slik læreplanen legger opp til. Det vil være utfordringer med logistikk og tidsbruk for å finne egnede rom når elever skal arbeide sammen i grupper på tvers av klasser og trinn. Mindre areal til mellomtrinnet vil gi færre muligheter for å drive annen form for undervisning enn gammeldags tavle- og klasseromsundervisning. Nybygget er ikke tegnet for å romme både småskolen og mellomtrinnet. Eksempelvis er trappeløsningen planlagt ut fra at kun småskolen skulle være i dette bygget. Når både yngre og eldre elever skal benytte samme trappeløp kan det skape usikkerhet og mistrivsel hos de yngre elevene".

7 millioner kroner for modulskolen i et halvt år til

Rådmannen skriver at hvis rehabilitering av de gamle byggene ikke blir vedtatt, må det gjennomføres en ny brukerprosess for å endre i funksjonsarealenes struktur, logistikk og grensesnittet mellom ute- og innearealer.

"Kostnadene med en slik prosess lar seg vanskelig kalkulere", skriver Gro Herheim.

Hvis alternativ B eller C blir valgt, antas det at innflytting i ny skole forskyves fra april 2021 til oktober 2021.

I praksis kan dette løses ved at modulskolen i Solkollen hvor Kolbotn skole holder til i dag, kan stå et halvt år til. Kostnadene i forbindelse med dette er beregnet til 7 millioner kroner, i tillegg ekstrabevilgningene for alternativene B og C.

Usikkerheten rundt avbestilling deler av kontrakten

Det er også usikkerhet i kostnadene forbundet med å avbestille så store deler av kontrakten med totalentreprenøren, ifølge rådmannen.

"Kostnadene for å utsette beslutning til kommunestyrets junimøte vil i utgangspunktet være regulering av forlenget riggkostnader som følge av forskjøvet overlevering samt ekstra kostnader ved forlengelse av Solkollen", skriver Herheim.

Med det som bakgrunn vurderer rådmannen at konsekvensene for å forskyve beslutningen frem til junimøte, er begrenset.

Rådmannen vurderer videre at det er mer forsvarlig å ta den begrensede kostnaden fremfor å forplikte kommunen til en større kostnad før man har kvalitetssikret behovet for den ekstra kapasiteten.

 

Powered by Labrador CMS