Opprop til neste generasjon

Science fiction? Dessverre nei. Dette kan lett være scenariet vi våkner opp til når den siste reguleringsplanen fra nåværende lokalpolitikere er gjennomført.

Fortettingen er ferdigstilt på pluss/minus 80 prosent, gatene mellom blokker og rekkehus har fått navn – kanskje etter dem som gjennomførte planene? Utbyggerne har vunnet og kan glede seg over store overskudd.

Oppegårds venner og de eldre i kommunen nærmer seg gamlehjemmet eller er alt borte og ikke til bry noe mer.

«Who cares»?

Da er det for sent for neste generasjon å skape en ny grønn by ved Kolbotnvannet. Den må kjempes for nå og ved lokalvalget 9. september 2019.

Ungdommen og deres foreldre (og oss besteforeldre) må alt nå ta sine valg, og merke seg nøye hvilke partier som kan føre den grønne byen ved Kolbotnvannet som vi har i dag, videre.

Det er også på høy tid at partiene går i seg selv, fanger opp de signaler som kommer fra grasrota, og tar hensyn til dette i sine programmer.

Dessverre har vårt styrende parti de senere år, kommet i ufase med mange av sine velgere.

Frem til ca 2010-2015, har de gjort mye bra, men det kan de ikke styre videre på. Med den arroganse vi opplever i deres svar utad i dag, kan det se ut som om de trenger en pause og fornyelser.

Det er ikke bare positive fakta vi kan lese i Oppegård Avis i den senere tid om den internbehandling i Høyre som har skjedd i partiets beslutningsprosesser. Men vi får se når deres program blir ferdig og er offisielt.

Omkamp før det er for sent?

Skal vi akseptere at nærheten til Kolbotnvannet forsvinner for de fleste og at betongblokker/rekkehus/ «townhouses» erstatter trehus og grønne områder?

Skal en populær og levende generasjonspark ved Kolbotnvannet erstattes av en høy betongblokk/svømmehall?

Skal bilen utfases lenge før vi har fått levedyktige alternativer? Eller skal vi forsøke å ta en «omkamp» før det er for sent.

«Omkamp» er et ord våre lokalpolitikere liker dårlig. Det skal ikke være mulig å endre de politiske beslutninger formannskapet har tatt.

Når endrede forutsetninger dukker opp

De har for så vidt rett i det. Når en beslutningsprosess i kommunen er ferdigbehandlet og alle impliserte har gjort så godt de kan, bør beslutningen gjennomføres selv om den kan være upopulær i deler av befolkningen.

Hvis ikke blir det en umulig oppgave å styre en kommune både for politikere og administrasjon. Og som regel er det faktisk slik det foregår.

Men skulle det derimot dukke opp endrede forutsetninger enten under prosessen eller før et prosjekt er påbegynt, så bør endrede forutsetninger analyseres nøye, konsekvenser bør utredes, og hvis fornuft tilsier at prosjektet utsettes eller annulleres dersom det ikke er kommet for langt, så må det være klare alternativer. Det er der vi er på mange områder nå.

Endrede forutsetninger kan være økonomi (det blir for dyrt/stor gjeld), samkjøring med andre prosjekter som gir flere fordeler for brukere, miljømessige hensyn, dårlige grunnforhold (byggeprosjekter), trafikkforhold, forhold som gjøre det umulig for ansatte å få transport til arbeid samtidig som unger skal bringes både her og der osv.

Når det gjelder reguleringsplaner som ennå ikke er påkostet noe, ei heller satt i gang, så mener jeg endrede forutsetninger her også kan være at flertallet av kommunens impliserte beboere er mot planen.

Det er faktisk beboerne som skal trives og fungere i det bomiljøet som skapes i reguleringsplanene. Eller skal vi skiftes ut med «roboter»?

Opprop til ungdom med foreldre:

Det er dere som skal bo i «den grønne byen ved Kolbotnvannet» når alt står ferdig. Det er nå dere må vurdere hva dere ønsker for fremtiden i Oppegård/Nordre Follo.

Engasjer dere! Utfordre både styrende politikere og politikere i opposisjon. Gi innspill og for all del, bruk sommeren til å gjøre dere opp en mening om ditt fremtidige boligmiljø, og hvem som skal bestemme over det.

Skal det være en grønn by for unge og gamle i samspill, eller et eldre-ghetto i betong?

Det er bare èn sjanse igjen, den løper ut 9. september 2019. Lykke til!