– De åpner opp for bred inkludering

Oppegård Avis har nylig skrevet om avdeling Askeladden ved Ingierkollen barnehage, som har fått lov av kommunen til å dyrke mat på den kommunale plassen ved Gamle Oppegård rådhus. I to år kan de nå dyrke mat her, helt gratis.

Da barnehageansatte jobbet med å etablere parsellhagen på stedet for en måned siden, var Oppegård Avis innom for å snakke med primus motor for prosjektet, Stian Løken (44).

Les også: Startet parsellhage i rådhusparken

– Vi var de eneste

Det var 44-åringen fra Tårnåsen, som jobber til daglig som pedagogisk leder ved Ingierkollen barnehage, som tok kontakt med kommunen på vegne av seg selv og barnehagen han jobber i.

– Jeg sendte inn en søknad om å kunne få lov til å dyrke mat i rådhusparken på Kolbotn. Det viste seg at vi var de eneste som sendte inn søknaden knyttet til denne lokaliseringen, sa Stian Løken til Oppegård Avis under intervjuet.

Seks av 15 søknader

Etter at oppslaget om parsellhagen på Kolbotn ble publisert i Oppegård Avis 6. mai, fikk vi henvendelser fra flere innbyggere som reagerte på saken. De påstår at kommunen har fått henvendelser og søknader fra flere interesserte. Det var altså ikke bare Ingierkollen barnehage som ønsket å drive med urbane dyrkingsprosjekter i rådhusparken på Kolbotn, men at det var kun Ingierkollen barnehage som fikk lov til det.

Kommunen bekrefter dette overfor Oppegård Avis.

– Vi fikk seks søknader om urbant landbruk på Kolbotn, sier miljørådgiver Anders Berggren i avdelingen Klima og Miljø i Nordre Follo kommune.

Flere av søkerne har ikke spesifisert ønsket sted for urban dyrking, men det viser seg at interessen for urban landbruk er større i Oppegård enn i Ski. Ni av de totalt 15 søknadene kommunen mottok er sendt inn av innbyggerne i Oppegård. Nederst i saken kan du se en oversikt over disse.

Dette er begrunnelsen

Oppegård Avis har spurt kommunen om årsaken til at kun Ingierkollen barnehage (av de totalt seks søkerne) som har fått lov til å etablere parsellhage i rådhusparken.

– Et av kommunens viktigste hensikt med dette prosjektet var at tilbudet skulle være åpent for flest mulig. Søknaden fra Ingierkollen barnehage åpner opp for bred inkludering, og vil fungere som møteplasser som fremmer folkehelse, integrering, brukermedvirkning og opplæring, forklarer Berggren.

Han sier de fem andre søkerne som ikke fikk innvilget søknad ble oppfordret til å kontakte Frivillighetssentralen i kommunen for å høre om ledig plass for urbant landbruk i Ski.

– Der hadde kommunen satt av et annet areal til urbant landbruk som skal driftes av Frivillighetssentralen, påpeker miljørådgiveren.

Lokes vei 5

Videre sier Berggren at i tillegg til det ovennevnte ble søkerne oppfordret til å ta kontakt med privatpersoner som har melt inn ledig areal for urbant landbruk via en kartløsning, og foreslå et samarbeid dersom det virker interessant.

– Det ser ut som at det er tre private arealer som er tilgjengelige for urbant bruk per i dag i tillegg til kommunens to arealer, sier Berggren.

Ifølge kartløsningen er det kun ett areal på 75 kvadratmeter, som tilhører den kommunale tomten i Lokes vei 5 på Hellerasten (som er vedtatt solgt), som er den eneste av de ledige lokasjonene for urbane dyrkingsprosjekter i Oppegård. De to andre arealene ligger i Ski.

Disse fikk avslag

Åtte av de totalt ni søkerne fra Oppegård fikk avslag fra kommunen.

* Roger Sollien (37) med kone og to barn, Ødegården: Vi ønsker å ha et landbruk som kan brukes mesteparten av sesongen, med planting av både ramsløk og jordbær til bringebær og solbær, og div. annet, senere rotfrukter. Det skal ikke oppføres arter av fremmed fauna. Alle arter skal være naturlig forekommende i Norge enten ved landbruk eller vill vekst. Alt avfall vil bli kompostert.

* Gabriela Barbara Lantto (75), Kornmoenga: Jeg ønsker å plante voksbønner, dill, hvitløk, gresskar og litt poteter med mer. Jeg elsker å plukke egen salat. Jeg bodde mange år på Vevelstad og dyrket slike ting i balkongkassene. Det var gøy og nyttig!

* Tore Bratlien (65), Sofiemyr: Jeg ønsker å danne et lag/ forening med styre og regelmessige medlemsmøter, for å drive med innbyggerdrevet urbant landbruk.

* Jan Rune Bjørkeng (49), Oppegård: Jeg ønsker å dyrke agurker, tomat, salat og chili.

* Håvard Harstad (45) med kone og to barn, Oppegård: Jeg ønsker å dyrke til eget forbruk, primært for å lære egne barna (10 og 14 år) hvordan mat blir til. Jeg ønsker å opprette en blogg der barna bidrar for å inspirere andre barnefamilier til å dyrke egen mat.

* Hareveien barnehage (Tårnåsen) ved Synnøve Anfinsen: Barn og voksne i barnehagen står ansvarlig for dyrkingen. Nærmiljøet/ foreldre hjelper til med vanning i helger og ferier. Barnehagen kan selge produkter etter som de høstes, og vi kan lage ulike produkter av det man sår. Markedsdagen i barnehagen benyttes også til dette formålet.

* Stine-Marie Godø Wiget (39) med familien, Tårnåsen: Det kommer an på hva flertallet ønsker. Parsellene fordeles og hver person/ borettslag har ansvar for å følge opp hver flekk. Det er fint å skape inspirasjon for hverandre der det er mulig.

* Anette Wiget (46) med familien, Kolbotn: Jeg ønsker å dyrke økologiske grønnsaker. Jeg ønsker å engasjere mine tenårings barn, gi dem et tilbud hvor de selv må ta ansvar og hvor de og jeg kan engasjere oss og deres venner/ nabolaget. Dette vil blant annet bidra til økt kunnskap og interesse for økologisk mat, læring, mestringsfølelse og mental helse.

Slik ville de involvere barn

Kommunen ønsket at dyrkingen på de kommunale tomtene skulle bidra til å involvere nærliggende tjenester, for eksempel barnehager eller skoler, for å øke lokalt eierskap til dyrkingen. Søkerne måtte beskrive kort hvordan disse kunne involveres.

* Her vil de kunne være til stor hjelp med plukking og se hvordan vekstene gror, og samtidig få smake på frukt og grønt som er så ferskt som det kan få blitt (Roger Sollien).

* Det er bare å snakke med personalet (Gabriela Barbara Lantto).

* Barn deltar under frøsåing, litt luking og høsting/ smaking grønsaker (Tore Bratlien).

* Barn kan gjerne være med på å luke ugress, vanne, gjødsle med mer (Jan Rune Bjørkeng).

* Planen er å skrive om prosessen på nettet (blogg) for å inspirere andre. Dele tips med andre som ønsker å dyrke egen mat. Få til en diskusjon om egen produksjon av mat på nettet (Håvard Harstad).

* Samskaping ønskes oppnådd ved å involvere naboer og nærmiljøet rundt. Vi har egen side på Facebook som kan benyttes til å skape et fellesskap rundt dyrkingen (Hareveien barnehage).

* Jeg inviterer gjerne avdelingen og klassen til mine barn på såing og høsting. Hvis dere ønsker å legge en plan på å invitere andre elever dit kan jeg være til hjelp og vise de litt rundt. Vi kan kanskje arrangere "åpen dag" eller tematimer (Stine-Marie Godø Wiget).

* Det kan i samarbeid med skolen avtales at elever høster grønnsaker fra hagen til faget "mat og helse". Jeg ønsker at venner av mine barn inviteres til å bidra i hagen slik at de kan være med på hele prosessen fra såing til matlaging (Anette Wiget).