Salget av Kolbotnveien 23 skal til ny politisk behandling
Det legges til rette for en ny runde med politisk behandling av saken om salget av Kolbotnveien 23, men dette skjer først om en måned.
Kommunen er fortsatt taus om den kommunale eiendommen Kolbotnveien 23 kan bli solgt i år. Den store eiendommen (med tilhørende garasje), som ligger vis-s-vis det gamle rådhuset og er koblet til Kolbotn Torg, skulle selges for 73 millioner kroner innen august-september, men prosessen er ikke avsluttet ennå.
Da vi for snaue to uker siden snakket med daglig leder Anders Foss i Foss & Co Næringsmegling, som selger kommunale eiendommer på vegne av kommunen, sa han at de hadde klart å inngå en avtale om salget av Kolbotnveien 23, men med forutsetning om at kommunestyret skulle godkjenne denne avtalen onsdag 3. november.
Saken, som ble unntatt offentlighet i sin helhet, ble behandlet bak lukkede dører både i formannskapet og i kommunestyret. Det står fortsatt ingen opplysninger i protokollene fra disse møtene.
Kommunedirektøren skrev til Oppegård Avis forrige uke at han ikke ennå kunne gå ut med informasjon om det eventuelle salget av eiendommen, og dette opprettholdes videre.
Har fortsatt forhandlinger
Kommuneadministrasjonen skriver i en e-post til oss i dag at de legger til rette for en ny runde med politisk behandling av saken, men det skjer først om en måned (onsdag 8. desember).
Da saken ble behandlet i formannskapet i slutten av oktober og i kommunestyret onsdag 3. november, var den unntatt offentlighet med hjemmel i kommunelovens § 11-15, annet ledd, siste setning, som er en "skal"-bestemmelse: "Organet skal også vedta å lukke et møte når det behandler en sak som inneholder opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt."
Saken er fortsatt unntatt offentlighet, med nå med hjemmel i offentlighetslovens § 23, som omhandler det offentliges forhandlingsposisjon med mer.
Kommunen forklarer at saken er unntatt offentlighet for å ivareta kommunens forhandlingsposisjon og økonomiske interesser.
Venter på oppdaterte tabeller
Oppegård Avis har i over en uke prøvd å få tak i en oppdatert oversikt over de årlige beløpene kommunen har planlagt å selge kommunale eiendommer for i planperioden 2022-2024, men til tross for flere purringer på e-post og mobil, er kommunen ved kommunalsjef Monica Lysebo og kommunedirektør Øyvind Henriksen fortsatt taus. Ingen av meldingene eller e-postene om dette er besvart per i dag.
Oppegård Avis har også bedt kommunen om innsyn i flere relevante dokumenter, blant annet en oversikt over kommunale eiendommer som er vedtatt solgt og som er solgt hittil i år. Vi følger opp saken.
– Fremforhandlet tilstrekkelig
Etter den opprinnelige planen skulle kommunen selge kommunale eiendommer for 94,5 millioner kroner i år. Salgsprosessen går fortsatt veldig tregt, ifølge daglig leder Anders Foss i Foss & Co Næringsmegling.
Han har nylig sagt til Oppegård Avis at de eiendommene som skulle selges i år, er ikke solgt ennå fordi kommunen ikke har klargjort disse for salg.
– Det er fremforhandlet tilstrekkelig med salgsavtaler til å oppfylle årets budsjett for salg av eiendom. Etter kommunesammenslåingen måtte det innhentes nye salgsvedtak, som førte til utsettelser av enkelte salg- og klargjøringsprosesser. Videre oppleves enkelte klargjøringsprosesser som mer tidkrevende enn opprinnelig antatt, forklarer kommunedirektøren i en e-post til Oppegård Avis, uten å nevnte noen som helst beløp knyttet til de eiendommene som er solgt.
Derfor selges mesteparten i Oppegård
Vi har også skrevet at mesteparten av de kommunale eiendommene som ligger til salgs, men også mesteparten av det som var solgt per juni 2021, tilhører gamle Oppegård kommune.
– Hva er årsaken til at det selges (og det som er planlagt å selge) så lite av kommunale eiendommer i gamle Ski kommune?
– Nordre Follo kommune har (i kommuneplanens arealdel fra Ski og Oppegård) mål om å være arealnøytrale. Vi ser på hvordan vi skal følge opp dette videre i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Arealnøytralitet betyr at man stanser arealforbruket og gjenbruker og fortetter allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Målet om arealnøytralitet gjelder også for kommunens egen arealdisponering, skriver kommuneadministrasjonen i sitt svar.