– Kolbotn sentrum: Klima og miljø de store taperne

Alle kan vi ved selvsyn fra den ene dag til den andre se hvordan Kolbotn sentrum forsvinner i betongmassene.  Det som var en idyll av et lokalsamfunn  teppebombes nå med blokker alt mens godkjennings-stemplet må være rødglødende så mye som det brukes i Rådhuset i disse dager.

Stort sett er det taust fra Oppegårds ledelse overfor utviklingen. Et unntak er ledelsen for Oppegård Arbeiderparti som nå står frem i Oppegård Avis med et forsvar av hvorfor vår lille småby skal forvandles til det som på politikerspråk heter «knutepunkt-fortetning».

Halve sannheten

Men dette er bare halve sannheten. Det er riktig at vi skal bygge ut – men ikke til enhver pris.

Det har til og med sentrale myndigheter (Kommune- og Miljødepartementet) forstått. «Knutepunkt»-utviklingen rundt særlig Oslo har løpt fullstendig løpsk – og nå må myndig-hetene slå revers, fordi man er i ferd med å rasere  lokalsamfunn etter lokalsamfunn rundt hovedstaden spesielt.

Les også: – Kanskje ikke så dumt å gå gjennom planen en gang til

I et ferskt rundskriv revidert pr. 09.01.2017 - «Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelses-praksis»  listes det opp en lang rekke forhold som må klarlegges før en sentrumsplan kan vedtas: støy, luftkvalitet, forurensning av grunn, klima, kulturminner (også bygg som sentrumsbygget), natur og vann samt friluftsinteresser.

Les også: – Et Kolbotn sentrum for vanlige folk

Dette er ikke noe nytt, fordi i regelverk om konsekvensutredninger vedr. plan og bygnings-lov – slås  det fast at klima- og miljø skal høyt opp på dagsorden. Sentrumsplanen er da også i strid med svært viktige sider ved  Forskrift om lokal  luftkvalitet, kommune-helselovens pålegg om miljørettet helsevern og lov om arealbruk/utbygging ved krav om konsekvens-analyser av skader på miljø og luftkvalitet. Poenget er at hittil har utbyggingsinteressene som i tilfellet «knutepunktplan Kolbotn» seiret.  Klima og miljø er de store taperne.

 I strid med kommunens egen klima- og miljøplan

Sentrumsplanen er også i strid med Oppegård kommunes egen Klima- og miljøplan for perioden 2001-2015 med oppdatering i 2016. Denne pålegger kommunen å redusere klima-farlige utslipp fra trafikken med 10 prosent innen 2015 og deretter ytterlige reduksjon ned mot nullutslipp.  I stedet er det en stikk motsatt utvikling vi ser.

Sammenhengen er denne: Oppegårds klimafarlige utslipp av CO2 var på 42 000 tonn i 1991 og økte til 47 000 tonn i 2008. Fremskriving av utviklingen (fremgår i klimaplanen) viser at tallet nå nærmer seg 50 000 tonn. 81 prosent av denne farlige utviklingen skyldes bil-trafikken, og av denne igjen er nærmere 90 prosent gjennomgangstrafikk. Det kan vi se med selvsyn på Skiveien og Mastemyrveien med tilførselsveier.

Les også: – Kjære politikere: Det er ingen skam å snu

Hvor farlig dette er fremgår av  forskrift om lokal luftkvalitet og tilgjengelige data fra Norges Målenettverk for luftkvalitet. Jeg hitsetter følgende fra forskriften:

«  En stor del av befolkningen i Norge, spesielt i de største byene, blir utsatt for høye konsentrasjoner av luftforurensning og dermed økt risiko for luftveisinfeksjoner, lunge-sykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft. Luftforurensning kan forårsake akutte lidelser som for eksempel hjerteproblemer. Dette kan medføre økt dødelighet hos eldre som allerede har slike sykdommer.

Les også: – Kolbotn - en trivelig småby for alle

Forurensningen har også akutt virkning som gjør at deler av befolkningen får problemer med å leve et normalt liv når lufta er forurenset. Dette gjelder dem som er kronisk syke av hjerte og karsykdommer, med luftveissykdommer eller allergier.»

Blant landets mest utsatte

Oppegård hører til de mest utsatte områder i Norge, hvilket fremgår av Norges Målenettverk for luftkvalitet,  som NILU (Norsk Institutt for luftforskning) er ansvarlig for. Norge er delt inn i tre soner på dette området, og sone 1 må regnes som en av de verste. Den omfatter : Oslo,  Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård, Ski, Lier og Drammen.  

Kommunen har etter loven et klart ansvar som forurensningsmyndighet og skal overvåke  et definert krav om hva som er akseptable utslipp (øvre og nedre grenseverdier)

For å frembringe fakta om utslipp må  det settes opp målestasjoner som drives av NILU. Kommunene har ansvar for at dette skjer –  spesielt der  veitrafikken krever overvåkning.

Les også: – Nei til nye signalbygg på Kolbotn

I Oslo er det satt opp 12 stasjoner (den nærmeste for Oppegård ligger på Manglerud) – og to i Bærum. Men ingen i Oppegård, hverken på Kolbotn eller langs Skiveien – som begge kan rangeres som faresoner.

Les også: Sammen for et fremtidsrettet sentrum

Statens vegvesen har som prognose i Nasjonal Transport-plan (NTP) 2018-2029  anslått en trafikkøkning i Kolbotn-området  på 24,4 prosent for lette kjøretøyer og 37,7 prosent for tunge kjøretøyer fra 2015 til 2030. Dette er en utvikling som krever en grundig analyse før sentrumsutbyggingen kan iverksettes. Og det forutsetter måling over tid for å få de nødvendige data på bordet.

Lavutslippssoner

Planforslaget tar heller ikke hensyn til  den nye loven om  lavutslippssoner som Stortinget enstemmig vedtok 18. desember 2015. Dette er en lov for å løse utslipps-problemene i  det vi kaller en forstørret bykjerne med felles klima- og miljøproblem. Dette gjelder til de grader Kolbotn med  massiv utbygging og gjennomgangstrafikken som  definitivt må begrenses.

Loven anviser kraftige tiltak -  bl.a. veiprising, bomstasjoner og redusert hastighet.

Derfor er vi nå i en situasjon hvor vi ser gammel som ung på Kolbotn som reiser seg i protest mot noe de føler ikke stemmer. «Knutepunkt Kolbotn» må ikke bli historien om hvordan et idyllisk lokalsamfunn ble forvandret til et moderne mareritt.