Lover samisk urkraft i Kolben

Det heter seg visst at Mari Boine må oppleves. Nå har du faktisk sjansen her på din egen hjemmebane i Kolben, for førstkommende fredag kommer den legendariske artisten til Kolbotn og Kolben kulturhus. 

Boine bør strengt tatt ikke behøve noen stor presentasjon, men hun er kjent for å ha modernisert samisk musikk ved å bruke elementer fra joik, jazz, rock og andre folkemusikalske tradisjoner, kalt world music – og hun forfører med sin kraft.

– Jeg har levd med og i denne musikken i over tre tiår, og for meg er det mer en medisin. Den har endret meg fra et skjelvende løv, til en modig artist, beskriver Boine selv.

– Fantastisk artist

Kulturhuskonsulent Espen Branden er henrykt over at Boine skal holde konsert i Kolben.

– Mari Boine er booket inn til Kolben først og fremst fordi hun er en fantastisk artist og en stor kulturformidler, både her i landet, men også utover Norges grenser, sier Branden.

Det har han rett i. 

Det er kraft i Boines musikk, en kraft man ser om man besøker de samiske områdene i Finnmark og forstår levekår og bakgrunnshistorien. Dette raseriet er også årsaken til at den langt yngre Ella Marie Hætta Isaksen startet sitt band, og ikke overraskende har hun utpekt Mari Boine som sitt forbilde. I det rykende ferske albumet «Alva» er da også Ella Marie med på en låt.

Forbud og skam

Mari Boine, vokste opp i et hjem der joiken var «jævelens verk». Da hun var barn i Karasjok var samisk var hjemmespråket mens skolespråket var norsk, og på skolen var det forbudt for samiske barn å snakke samisk. Hun har i intervjuer fortalt hvordan skammen over hennes egen kultur og språk vokste.

Da hun besøkte Drøbak, kom folk langveis fra for å oppleve artisten. Dagny Jerijærvi fortalte at hun har samiske slekt.

– En tante som ble 99 år og laget duodji, forteller Dagny som besøker datteren når hun er på Boine-konsert.

– Er det første gang du ser Mari Boine live?

– Nei, jeg var også på samefolkets jubileumsmarkering i 2017, da Mari Boine opptrådte, svarer Dagny Jerijærvi.

Det er tydelig at i hvert fall én av jentene hun har med seg, Elin Malin, Siri Malin og Silje, kan synge med på samisk, men Branden tør ikke love allsang.

– Jeg har ingen oversikt over hvor mange i Nordre Follo som snakker samisk, svarer kulturhuskonsulenten. Men én ting vet han: Det gikk gjetord etter forrige besøk.

Massasje for sjelen

Kanskje kan joiken til og med ha en helbredende effekt for noen. Joik er i hvert fall kalt «sjelelig massasje», men det er lite forsket på om – og hvordan – joik kan påvirke helsen. Joik har også blitt benyttet som protestsang siden Sámiid Ædnan, som blandet visesang, joik og pop for over 40 år siden. Disse to sidene av joiken vekker interesse hos forskere og studenter.

Boines musikk har fått mer – ikke mindre politisk kraft gjennom årene som har gått. En av titlene til Mari Boine er «Ikke faen om du tråkker på meg mer» (Il sat duolmma mu) .

– I den vestlige kulturen er så mange redde for sitt eget sinne og gjemmer det unna. Jeg syns at man skal ta det fram og si god dag til det. Mange er redd for sinne og raseri, men raseri er jo en fantastisk drivkraft, er Boine sitert på tidligere.

Ble masteroppgave

Mari Boines album «Gula, Gula» har blitt analysert i en masteroppgave « Hør stammødrenes stemme» fra 2010 av Ivar Thomassen. Her analyseres språkets funksjon utover semantikk og tekstinnhold, opp, det lydlige. Blant annet. For oss som ikke forstår samisk er det å lytte til naturen i joiken en mulig vei inn i joiken. Du hører forskjellen på en personjoik, om personen som joikes er en forsiktig og sky person, eller en stor og trygg bamse.

Selv om joiken har flere bruksområder, har den også blitt brukt til sorgarbeid - og sågar i kongelig bryllup. I tillegg går den hånd i hånd med kampen for klimaet. Hvem vet hva det kan føre til hvis du tar turen i Kolben 13. september. 

Billetter finner du oversikt over her.