Sjokkert over Putins forvandling

Fire ganger har den rutinerte politikeren, som i en årrekke har vært bosatt på Kolbotn, møtt den russiske despoten. Forskjellen fra det første møtet i 1999 til dagens versjon er enorm.

– Dette var i 1999, under et stort minnearrangement for Yitzhak Rabin i Oslo, begynner han.

Mange vil nok huske arrangementet som «da Bill Clinton satte hovedstaden på hodet».

– Sterk kontrast

Det er forsiktig sagt en ganske annen Putin verden står overfor i dag, kontra 99-utgaven.

– Den gang var Putin statsminister under Boris Jeltsin, og faktisk den første av mange Jeltsin var fornøyd med. Vårt første møte var i et ganske trangt møterom på Grand Hotel, hvor vi satt ansikt til ansikt over et lite møtebord – noe helt annet en bordene han har blitt kjent for i det siste, forteller han videre.

Bondevik – på den tiden statsminister og durkdreven i internasjonale samtaler – husker møtet godt.

– Han var helt fersk på den tiden og virket ganske usikker i vårt bilaterale møte. Jeg husker han tittet rundt seg til sine rådgivere, før han snakket. Det er en sterk kontrast til dagens Putin, konkluderer han.

Løftebrudd

Tre år senere var Putin på offisielt besøk i Norge som president, og noe senere var rollene snudd da Bondevik gjestet Putins hjemby St. Petersburg, i forbindelse med byens 300 års-jubileum. Da var arenaen for samtalen en kirke Putin var stolt over.

– Mens vi snakket sammen, inviterte jeg ham til en konferanse i Oslo noen måneder senere. Putin svarte ja på invitasjonen, og gjorde et nummer ut av han aksepterte avtalen i en kirke. Det skulle være enda mer sannferdig, minnes Bondevik.

Putin kom aldri til konferansen i Oslo.

– Det er så trist

Siste gang Bondevik snakket med Putin var i Kreml i Moskva, hvor delelinjeforhandlinger om Barentshavet stod på agendaen.

– Det er enorme kontraster, fra det første usikre møtet og hvor han senere har blitt stadig mer selvsikker. Nå er han ikke lenger bare selvsikker, men autoritær. Opptatt av å demonstrere makt. Jeg synes det er så trist, for i begynnelsen hadde jeg faktisk tro på ham. Han virket både opptatt av demokrati og å ha et godt forhold til Vesten. Så skjer det som nå har skjedd, hvor han har blitt en despot. Jeg under meg hvordan et menneske kan forandre seg på den måten, sier Bondevik.

Han har en teori om hvorfor det har gått så galt.

– Det er vanskelig å være konkret, men min private teori er at en leder som sitter for lenge, begynner å tro at man er den eneste som kan styre landet. Sitter man noe særlig lenger enn ti år, kan det fort skje. Se på Erdogan i Tyrkia, han var en god samtalepartner. Samme med Orbán i Ungarn, som kjempet for frihet under kommunismen. De har sittet for lenge. Det samme gjelder Putin, sier han.

Fikk blod på tann

Bondevik tror det er én spesiell hendelse som kan ha forandret Putins taktikk og verdenssyn.

– Da Russland annekterte Krym, kom det ikke all verdens reaksjoner fra Vesten. Det gikk ganske «lett». Da tror jeg han fikk blod på tann. Han har hatt sine øyne på Ukraina i mange år, hvor det har vært sterke vestlige krefter i sving, og nå var tiden inne for å stoppe denne utviklingen, tror jeg.

Bondevik tror Putin ser for seg en ny union, hvis mål er å holde Nato på armlengdes avstand.

– Jeg tror han ser for seg at Ukraina skal bli et nytt «Hviterussland», og kanskje skape en slags union, eller et nytt Sovjetunionen i miniatyr. Han har nok derimot undervurdert reaksjonene både i Ukraina og Vesten forøvrig. Dette kommer til å ramme russisk økonomi voldsomt, men jeg er usikker på om det påvirker ham. Det han har startet virker dessverre irreversibelt, sier han bekymret.

Blir kostbart

Om Russland skulle tilrive seg en slags kontroll over nabolandet, tror Bondevik det vil bli vanskelig å beholde dette over tid.

– Jeg forstår ikke hvordan han ser for seg å kontrollere Ukraina over tid. Motstanden vil være stor, de har fått smaken på demokratiet og skal han beholde kontroll, må han sannsynligvis stå der med styrker i lang tid. Det har alle okkupanter erfart at er kostbart, slår han fast.

Bondevik er ute av de innerste politiske kretser, men hans erfaring tilsier at det jobbes intenst fra verdenssamfunnet.

– Jeg er overbevist om at det jobbes hardt i kulissene, med mye uformell kontakt. Spesielt USA jobber nok under hånden for å se om det er grunnlag for å skape en atmosfære for samtaler. Det samme gjelder for andre sterke NATO-land.

– Da er katastrofen et faktum

Vi ber den rutinerte politikeren kaste et blikk inn i spåkula.

– Det beste man kan håpe på er at forhandlinger kan lede til en våpenhvile, hvor krigshandlingene stopper. Det er det viktigste på kort sikt. Et annet scenario er at Russland får kontroll over hele Ukraina, og at de inviterer til forhandlinger. Et tredje scenario – det verste - er at krigen blir langvarig. Det vil være drepende for alle parter. Og om NATO går inn så blir det en katastrofe. Da er det verdenskrig, advarer han.

Nøkkel til normalisering og balanse i verden tror Bondevik eventuelt må skyldes to faktorer.

– Da må det være en kombinasjon av en indre opposisjon som Putin begynner å frykte, og et ytre press. Det sistnevnte handler først og fremst om konsekvensene av harde sanksjoner som gjør at økonomien vil vakle og kunne ødelegge for ham på lengre sikt. Det kan tvinge ham til forhandlingsbordet, tror han.

Ikke redd for Norge

I løpet av en raus halvtime på Kolbotn Torg er det liten tvil om at Bondevik følger den alvorlige situasjonen tett. Men redd på Norges vegne er han ikke.

– Man kan aldri si aldri når det handler om krig, men foreløpig er jeg ikke redd for Norges sikkerhet. Det er ikke sannsynlig at Norge rammes militært, for Putin vet at et angrep mot Norge er et angrep på NATO. Selv om han etter mitt syn har mistet dømmekraften, tror jeg ikke han våger det skrittet. Det er det som gir oss trygghet, så jeg skjønner at debatten om NATO-medlemskap går i Sverige og Finland nå.

Overrasket

I løpet av et langt liv i politikken har man sett mye og vært forberedt på det meste, men Bondevik innrømmer at omfanget av denne krigen tross alt kommer overraskende.

– Jeg hadde ikke trodd at dette skulle skje i vår tid. Jeg har jo revolusjonen i Øst- og Mellom Europa friskt i minne, med oppsmuldring av Warszawapakten og Berlinmurens fall. De siste 30 årene har vi sett og opplevd Europas vekst, så dette er et forferdelig tilbakeslag, både på kort og lang sikt. Skulle kamphandlingene stanse, vil uansett den kalde krigen i etterkant være uunngåelig. Tilliten til Russland er ødelagt så lenge Putin sitter, og det er bare trist å oppleve, konkluderer Bondevik.